Kristne i møte med militante islamister i Dearborn, USA

"Det multikulturelle mareritt Guds folk har i vente"

Ekstrem islam er på fremmarsj og i den vestlige kultur og det som ligger foran oss kan virke skremmende. Det multikulturelle samfunnet Stoltenberg & co vil innføre ved å importere titusener av "fredlige" muslimer vil ende i bråk og spetakkel i våre byer og gater. Som Guds folk må vi møte utfordringene fra det militante islam med modig tro. Som Paulus og de første kristne må vi modig proklamere evangeliet om Jesus Kristus som den eneste vei til frelse, og vi må ikke la frykt knuge oss ned. Som kristne må vi komme i hu hva Paulus under Åndens ledelse sa om forfølgelse og det som måtte komme: "Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler." (Acta 14.22) - og samtid møte utfordringen fra islam med en fast tro på at Jesus er den som har all makt i himmel og på jord. Vi må våge å konfrontere islam med de bibelske sannheter om at det kun er i Kristi kors det er  frelse og at det utelukkende er gitt oss ett navn vi kan frelses ved. Jesu navn! Islam er en avvei og koranen er ei løgnbok som forfører mennesker inn i død, mørke, hat og tilsist i fortapelse og evig pine. En muslim som følger Allahs vei vil tilsist ende i fortapelse og evig pine. "Derfor skammer jeg meg ikke over evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker," Romerbrevet 1,16 La oss alle være like modige som den 12 år gamle Hussein som møter trakassering og mobbing i Tyrkia for sin modige bekjennelse av Jesus Kristus som Herre og frelser.

Muslimenes hat mot jødene kjenner ingen grenser

Drep jøder, drep jøder, drep jøder er oppfordringen som gis til demonguden Allahs etterfølgere. Som en sann og bibeltro kristen kirke er vi forpliktet til å slå ring om Israel og det jødiske folk.

"Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder."

Den Internasjonale Kristne Ambassade

Aril Edvardsen og Åge Åleskjær søkte kompromiss med muslimer

I 1999 begynte en ny tid for deler av norsk kristenhet. Nettopp dette året la deler av den karismatiske leiren om kursen fra misjon til dialog eller kompromiss og hovedarkitekten bak det religiøse svik mot misjonsbefalingen var den nå avdøde Aril Edvardsen fra Troens bevis i Kvinesdal

Aril Edvardsen hevdet at kristne og muslimer tilber samme Guddom

Fra Søkelys nr 6 1999

Aril Edvardsen og Sarons Dal møter nå massiv og knallhard kritikk fra sentrale kristne ledere etter at Edvardsen og Sarons Dal nylig arrangerte et fellesreligiøst bønne og dialog møte mellom kristne og muslimer. Edvardsen som både er initiativtaker og hovedarkitekt bak den omstridte konferansen om "universell fred og harmoni" avviser blankt kritikken om at han bedriver religionsblanding, og om kritikere av konferansen sier han; "kristne ekstremister". Blant dem som er stemplet av Aril Edvardsen finner vi blant annet Dagen redaktør Odd Sverre Hove.

"Aril Edvardsen og Troens Bevis driver religionsblanding når de nå prøver å "snik inkludere" troende muslimer i fellesskapet av mennesker som dyrker Bibelens Gud," sier teolog Sveinung Jensen til Søkelys.
"Gjennom å avholde den fellesreligiøse konferansen om "universell fred og harmoni" ønsker vi å understreke at både jøder, kristne og muslimer tilber den samme guden," sier Arild Edvardsen som likevel fastholder at dette ikke er religionsblanding.  Beskytter for den omdiskuterte "vennskapskonferansen" var Jon Lilletun (Krf) som forøvrig er en av pådriverne for å bli kvitt prester i Den Norske Kirke som fastholder troen på Bibelen som Guds Ord.
Den omstridte konferansen mellom 25 karismatiske kristne, deriblant Åge Åleskjær fra Oslo Kristne Senter og 250 muslimer som nylig ble avholdt i regi av Troens Bevis, en pinsemenighet og Holmlia Moske  har vakt sterke reaksjoner blant evangeliske kristne i mange kristne kirkesamfunn.
I Allahs hus!
"Vi er ikke kommet her for å omvende noen," sier Aril Edvardsen i det han åpner den omstridte konferansen i Holmlia Moske.
"Snarere er vi her for å dyrke et vennskap med mennesker som tilber Israels Gud," fortsetter Edvardsen mens han gjentatte ganger presiserer "at dette ikke er et religiøst møte, men en freds og vennskapskonferanse og at han ikke er der for å forkynne tro til frelse.
Bønnemøte i et avgudstempel!
Rammen for guru Edvardsens patetiske forsøk på å skape religiøs enhet mellom kristne og muslimer er Allahs hus på Holmlia i Oslo.
På tross av Edvardsens gjentatte forsikringer om at "dette ikke er et religiøst møte", blir det klokken 1900 kalt inn til kveldsbønn i Moskeen, der Allah tilbes mens de "kristne" holder seg litt i bakgrunnen.
Klokken 1930 er bønnemøtet over, og det kalles inn til et felles "freds og vennskapsmøte" i hovedsalen i avguds tempelet.
"Dette er ikke et religiøst møte" har Edvardsen gjentatte ganger sagt, - men han kan knapt stilles til ansvar for at det muslimske vertskapet bruker mer enn tjue minutter på agitere for sin religiøse tro.
Godtar bønn til Allah?
Først lyder et fem minutter langt arabisk bønnerop. Så leses det fra Koranen om at "jøder og hedninger er mest fiendtlige overfor de sanne troende, mens de kristne omtales som de som står nærmest islam, fordi de ikke er "hovmodige". Deretter setter en ung gutt i gang og messe en salme om sitt inderlige forhold til profeten Muhammed som ut i fra en bibelsk vurdering må karakteriseres som en falsk profet. "Og dette er ikke et religiøst møte?" spør journalisten seg selv i det Aril Edvardsen gjør seg klar til å entre talerstolen. Og Aril Edvardsen entrer mikrofonen;
"Kjære venner. Det er veldig fint å være samlet her.  - Og det er fint for oss kristne  å høre dere be å ha gudstjeneste sammen. På hver vår måte og i hver vår tradisjon kan vi alle be om fred på jorden," følger guruen fra Sarons Dal opp med.

Fred og kompromiss

Aril Edvardsens vennskaplige og nærmest "økumeniske" innledningstale til de 275 deltakerne på "freds og harmoni konferansen" som ble arrangert i regi av Sarons Dal og flere tros og pinsemenigheter får tankene til å gå til de advarsler som ble fremsagt i forkant av konferansen av blant annet Tormod Engelsviken i Mellomkirkelig råd; "Jeg er redd for at dette kan gi inntrykk av at vi kristne aksepter muslimenes bønn som rett bønn. - Hvis budskapet er at alle guder hører bønn, så har man gått over grensen til religionsblanding, og vi havner i konflikt både med det første bud og andre tekster i Bibelen.
Felles tro?
"Både kristne, muslimer og jøder tror alle på en Gud, den samme Gud, og vi skal ikke omvende hverandre." (hvem trenger vel Jesus?) fortsetter guru Edvardsen fra Sarons Dal.
Men når vår felles stamfar Abraham omtales som "Guds venn", så kan vi lære av Abraham å være venner, og som venner forsøke å gjøre verden til et bedre sted å leve på," fortsetter Edvardsen og legger til;
-Vi som tror på en Gud, tror på kjærlighet og vennskap, - som Abrahams etterfølgere."
"Det er problematisk at muslimene får den oppfatning at bare de ber til sin gud, er alt vel og bra. - Og videre, at det finnes en annen vei å gå enn gjennom Jesus," har redaktør Oddvar Johansen i Korsets Sier (et organ for pinsebevegelsen) formant i forkant av vennskapskonferansen,
Og videre fortsetter evangelist Edvardsen.." Så vil jeg følge Gud (hvilken gud?) - og han som jeg tror på, Jesus, - som dere også tror på og som koranen kaller en "Messias", sier Aril Edvardsen som ikke er videre glad for den senere tids omtale i massemedia og påstandene om religionsblanding.
Hva er et religiøst møte?
Under den tre dager lange "freds og vennskapskonferansen" sammen med "Allahs folk i Allahs hus" stresset Edvardsen en rekke ganger at "dette ikke er et religiøst møte".
Og dette på tross av at det ble bedt bønner til Allah, messet salmer til samme avgud og lest fra muslimenes hellige bok; "koranen".
I tillegg til dette ble det også agitert for den muslimske troen som blant annet inneholder en rekke antikristelige og antijødiske doktriner.
Et eksempel er at islam avviser tanken på at Gud har en sønn og i tillegg fornekter de den bibelske treenighetslæren.
Uansett hva Aril Edvardsen måtte mene om dette, så er i hvert fall vi hellig overbeviste om at folk flest vil tolke bønn, messing av salmer samt religiøs agitasjon og skriftlesning fra "en hellig bok" som elementer man vanligvis forbinder med religiøse møter eller gudstjenester.
Det er jo godt mulig at Aril Edvardsen og Åge Åleskjær legger noe annet i begrepet "religiøst møte" enn det de fleste gjør, for her manglet jo både tungetale, helbredelser og andre karismatiske fenomener som preger den karismatiske bevegelsen! Det er kanskje mangelen av dette som gjør at Edvardsen & co kan påstå at dette ikke var religiøst?

Edvardsen ut mot Odd Sverre Hove og Dagen

Debatten omkring dialogkonferansen har kraftig provosert den dalende superpredikanten fra Troens Bevis og Sarons Dal. På en kort pressekonferanse legger ikke Edvardsen skjul på at han mener at kritikken skyter langt over mål. Aril Edvardsen som åpenbart elsker å være i medias søkelys uttalte under en pause i konferansen at han "med glede irriterte en del ekstremister. På direkte spørsmål la han ikke skjul på at han regnet avisen Dagens lederskribent (Odd Sverre Hove) som ekstrem i denne sammenheng. "Jeg regner det som ekstremt og ukyndig å hevde at å be til Allah er å be til en avgud, for nå man sier det dømmer man ikke bare meg og muslimene, men alle arabiske kristne. Disse har jo i alle år bedt bønner til Allah," sier Edvardsen som med dette understreker at han mener at "Allah er identiske med Bibelens Gud som er Jesu Kristi Far. " - Å evangelisere for Allah troende er både unødvendig og bortkastet," fortsetter Edvardsen som mener at også muslimene tilber den "samme Gud" som både kristne og jødene ber til. Det faktum at Allah er mye mer enn bare en arabisk oversettelse for ordet "gud" er noe evangelist Aril Edvardsen øyensynlig ikke gidder å bry seg med. At mange kristne med god grunn hevder at Allah er en avgud, og at troende muslimer forkaster Kristus som Guds Sønn er noe Edvardsen åpenbart velger å lukke øynene for.

 "Allah er en arabisk demon gud!"

"Islams røtter er begravd i Arabia -i Mekka -i en kvadratisk steinbygning kalt Kaàbah, som i følge Koranen ble bygd av Abraham. I Kaàbah var det 360 Jinn (ånder, avguder, engler og demoner), og en av dem het Allah!"
"Ordet "Allah" kommer fra det sammensatte arabiske ordet alilah. Al er den bestemte artikkel (tilsv engelsk "the") og ilah er et arabisk ord for "gud".
Allah er et rent arabisk uttrykk som blir brukt med henvisning til en arabisk guddom." - " Allah er et egennavn som bare brukes om arabernes spesielle Gud!" "Opprinnelsen til Allah går tilbake til før -muslimske tider. Allah er ikke et fellesnavn som betyr "Gud" (eller en gud)."
"Allah er et før -islamsk navn, som korresponderer med det Babylonske
"Beel og Allah var kjent for de før -islamske araberne, han var en av guddommene i Mekka." "Allah tilbedelsen var i likhet med Baal -tilbedelsen en stjerne -religion, ved at de tilba solen, månen og stjernene."
"I Arabia ble solguden betraktet som en kvinnelig gudinne og månen som en mannlig gud. Navnet Allah ble brukt som et personlig navn på måneguden."
"Allah, måneguden, giftet seg med solgudinnen. Sammen produserte de tre gudinner som ble kalt "Allahs døtre". Disse tre gudinnene het Al -lat, Al -Uzza og Manat." "Koranens Allah er ikke identisk med Bibelens Gud" sier den jødiske Dr. Anis Shorrosh. Kilde; Ramon Bennett.         

Bibelens Gud har et navn

I Bibelen som er kristendommens hellige bok finnes det flere hebraiske og greske ord som i vår bibeloversettelser blir oversatt med Herren eller Gud. Her følger en kort oversikt hvilke ord grunntekstene anvender;

1."El" eller "Elohim" som kort og godt betyr ordet "Gud" som tittel og ikke som egennavn. (Dette fra GT eller de hebraiske skrifter).

2. Jahve eller Jehova som er de mest brukte uttalene på det hebraiske ordet "JHVH" som er et verb som betyr "jeg er" eller "å bli". Ordet "JHVH" som i våre oversettelser blir oversatt med "Herren" er et egennavn som Gud anvendte om seg selv da Han åpenbarte seg for Moses i den brennende tornebusken. (Se 2.Mos 3,14)

3.Theòs blir i de greske skrifter (NT) anvendt om Gud Fader.

4.Logos eller Ordet blir brukt om Kristus som den inkarnerte Guds sønn.

5.Kùrios/ Kyrios blir i NT brukt om Kristus, og referer til Jesus Kristus som den herliggjorte og oppstandne Messias. Ordet blir ofte oversatt med termen "Herren".

Hva gjør Aril og Åges venner?

Muslimenes praktisering av tro har ofte gått hånd i hånd med terrorisme og død. Mens den kristne tro tradisjonelt har vektlagt nestekjærlighet og sosialt engasjement har muslimene markedsført sin religion med bomber, terror og fatwaer mot dem som tror annerledes. Her kan du lese hvordan Aril og Åges muslimske venner praktiserte gudstroen i 1999.