JDS-Lie
Kenyons "intellektuelle" norske
apostel!
Med solid bakgrunn i den moderne
trosbevegelsen, fant Geir Lie tidlig ut at Kenyons
bøker var "Guds Ord" som burde oversettes til norsk.
Til tross for bøkenes gnostiske og klart ubibelske
innhold, så valgte altså Mr. Lie å oversette 10 av
Kenyons bøker i 1982, uten å ta hensyn til
kopiretten !
Da Lie syv år senere, i 1989, leste
McConnells bok, gikk han visstnok gjennom en toårig
teologisk krise, siden McConnell hevdet at Kenyon
var påvirket av ikke-kristen filosofi (Christian
Science, New Thought og Unitarianisme). I
fortvilelse henvendte han seg til 3-4 av sine
tidligere læremestere ved trosbevegelsens høyborg i
Tulsa, uten å få så mye som et pip til svar. Da
fant Lie ut at han måtte ta skjeen i egen hånd for å
forsvare kritikken mot Kenyons verker. Her skulle
man i hvert fall bite fra seg på kritikken om å
forfekte et "annet evangelium".
Med intellektuell innpakning i form
av en hovedoppgave, går Lie i rette med det
etablerte forskningsmiljø i Norge, og hevder å
inneha nye lys i Kenyon-forskningen! Faktisk så
påstås det allerede i innledningen til
hovedoppgaven, som ble skrevet på begynnelsen av
90-tallet, at Tormod Engelsviken både hjalp og
oppmuntret Lie under arbeidet og at Engelsviken har
gitt en positiv evaluering av arbeidet.
Det er på bakgrunn av dette litt underlig å se at
Engelsviken på denne tiden samtidig rykket ut i
avisene og kaller Trosbevegelsen og Kenyon for
representanter for en
"Satanisk forførelse". (Jfr. Fædrelandsvennen
18.07.89).
(Nettavisen Søkelys begynner å bli
lei av såkalte "teologer" som sier noe den ene dagen
og noe helt annet dagen etter. Vi velger likevel å
tro at Engelsviken mener rett om trosbevegelsen når
han kaller den for en "Satanisk forførelse").
Når Lie i sin "intellektuelle"
oppgave påstår å ha inntatt et nøytralt
forskningsståsted, så høres jo det lovende ut,
dersom det hadde vært mulig.
Men nå er det ikke mulig å drive
"tabula-rasa-forskning", så da blir Lies uttalelse
mer å betrakte som en morsom utopisk ytring i denne
debatten.
Uten å bli så opptatt av Kenyons
bakgrunn og røtter, så velger vi her å rette
søkelyset mot Kenyons bøker og hva som står der. Så
får en heller se om dette er lære som kan ligne på
tradisjonell kristendom eller om det er nye tanker
som dominerer.
Det viser seg at det dukker opp
stadig "nye lys" fra Kenyon, og etter hvert utvikler
det seg til å bli et annet evangelium enn det
etablerte evangeliske. Dette gjelder både
menneskesyn, helbredelsessyn, forsoningslære og
gudssyn.
Når Lie skal undersøke Kenyonismens utbredelse i
Norge, så løfter han frem flere norske
læremestre/kilder. Leif Jakobsen, som fikk Kenyons
lære i fanget allerede i 1968, blir løftet frem som
en norsk kilde i oppgaven til Lie.
Dersom en hopper over den lange og kjedelige
innledningen i Lies hovedoppgave, som omhandler
Kenyons barndomshistorie og bla bla bla… så ser vi
tidlig at Lie har behov for å gjøre Kenyon større
enn det han egentlig er. Det er utrolig hvordan en
slik uinteressant person som Kenyon kan bety så mye
for enkelte mennesker. En må trekke paralleller til
bl.a. Jehovas Vitner og Mormonerne for å finne en
liknende persondyrkelse av en bevegelses lærefader.
Det gjøres utrolige krumspring med fine og "lærde"
ord for å prøve å bortforklare Kenyons klare tale.
Når Kenyon sier noe "sprøtt" rett ut, så sier Lie at
dette må forstås "pragmatisk" -ikke ontologisk !?
Når Kenyon sier at dersom du er syk i legemet, så er
du også syk i ånden, og det er ånden som må
helbredes. Du kan visstnok ikke helbrede kropper med
ord, men du kan helbrede menneskers ånd med ord.
Sykdom angriper altså først sjelen/ånden.
"All are sick in spirit before they
are sick in body" (Kenyon)
Dette skal vi altså forstå pragmatisk ?
En ting kan vi slå fast, og det er at trosbevegelsen
og dens representanter, Lie inkludert, er mestre i
pragmatisk talekunst for å få sine tilhørere til å
"svelge kameler". Det er ikke overraskende da å
høre at "det er lov å lyve for å forvirre fienden".
Det er heller ikke overraskende å høre at Lie er den
eneste som har klart å forstå Kenyons lære rett, og
at både McConnell og Dave Hunt har misforstått hele
greia! Også pinsevenn predikanten Thoralf Gilbrant
er kritisk til denne læren.
Hør hva Gilbrant sier om JDS læren her!
Det er på sin plass å sitere noe David Wilkerson har
sagt, og som blir gjengitt i boken til Dave Hunt
"The Seduction Of Christianity".
"There is an evil wind...blowing into God´s house,
deceiving multitudes of God´s chosen people….It is a
scriptural take-off on Napoleon Hill´s book,
Think and grow rich.
This perverted gospel seeks to make gods of
people. They are told, "Your destiny is in the power
of your mind. Whatever you can conceive is yours.
Speak it into being. Create it by a positive mind
set. Success, happiness, perfect health is all yours
- if you will only use your mind creatively. Turn
your dreams into reality by using mind power."
Let it be known once and for all, God will not
abdicate His lordship to the power of our minds,
negative or positive. We are to seek only the mind
of Christ, and His mind is not materialistic; it is
not focused on success or wealth. Christ´s mind is
focused only on the glory of God and obedience to
His Word. No other teaching so ignores the Cross and
the corruption of the human mind. It bypasses the
evil of our ruined Adam nature, and it takes the
Christian´s eye off Christ´s gospel of eternal
redemption and focuses it on earthly gain. Saints
of God, flee from this…!
(David Wilkerson : A Prophecy Wall of Fire, World
Challenge Inc.)
Kilder til fordypning :
Matta, Judith A: The born again Jesus of
the word-faith teaching. 1987. Spirit of truth
ministry.
Hunt, Dave & McMahon, T.A. : The Seduction of
Christianity.
Harvest house
publishers. 1985.
Farrah, Charles : Tro eller overtro ? Ansgar.
1987.
Johannesen, Geir Harald : Vekkelse eller
villfarelse. Lunde. 1991.
Ryden, Kjell : Ni skal bli som Gud.
Kompendium.
McConnell, D.R. : A different gospel. 1988.
Hendrickson Publishers.
Reichman, Sven : Det er ikke fra Gud alt som
glimrer. REX Forlag 1990. |