OKKULT OPPHAV

Av Kjell Andersen, 16 januar 1991.
 

Essek William Kenyon (1867-1948), herlighetsteologiens far, skrev mye mens han levde. Og hans bøker er siden blitt lest flittig av Kenneth E. Hagin, Kenneth Copeland, Ulf Ekman og Livets Ord-lærere. Hagins visjoner og bøker er for det meste et plagiat av Kenyons skrifter fra begynnelsen av 1900-tallet. Kenyons bøker er siden dette blitt trykt opp igjen. Man behøver ikke overdrive meget ved å si at den tros-karismatiske bevegelsen i sin helhet er plagiert fra Kenyon. Det har vært reist sak mot Hagin av Kenyons nærmeste, for å få slutt på plagieringen. Kenyon selv har ikke sin bakgrunn i pinsebevegelsen, som han til tider kritiserte sterkt. Han var imot den såkalte "åndsdåpslæren" og at tungetale var et tegn på dette. Kenyon hadde sin utdannelse fra "Emerson College Of Oratory" i Boston på 1890-tallet. Dette var et college som på denne tiden var dominert av den såkalte "New Thought", av ulike okkulte og metafysiske bevegelser. Kenyon hevdet også å ha lært svært mye av Mary Baker Eddy, grunnleggeren av "Christian Science", og hennes bok "Key to the scriptures". Kenyon har sagt at det eneste "Christian Science" mangler er Jesu blod.

Kenyon står for mye okkult i sin teologi, bl.a. At vi er guder og at all sykdom har en åndelig årsak. Sam Whaley, en kjent gjestetaler på Livets Ord i Sverige, sa en gang at han var forundret over at Adam lot seg lure av slangens løfte om at han skulle bli som Gud. Det var han jo allerede! Feilen, påstår Whaley, ligger i det at Adam ikke var klar over at han var en gud.

Herlighetsteologene serverer oss den samme løgnen som mormonerne, New Age og Christian Science o.a. Og det er : "Du skal bli som Gud".  E.W. Kenyon sier: "Den troende er like mye en del av Gud som Jesus var en del av Gud".  (The Hidden man, s.207) "Vi er like mye en del av Jesus som han og faderen er deler av hverandre". (The Hidden man, s.150) "Den troende er like mye en inkarnasjon som Jesus". (The Father and His family, s.100).

De som kaller seg selv for karismatikere står i dag ved et veiskille. Spørsmålet er :"Hvor går veien videre?".  Noen mener at herlighetsteologien er veien å gå videre på, mens andre mener at det er det aldeles ikke. Grunnen til at mange velger å ta avstand fra herlighetsteologien i dag, er dens okkulte opphav, og at den nå beskyldes for å forkynne et annet evangelium. Jeg skal nå videre få frem at trosbevegelsen virkelig har okkulte røtter.

Datteren til Kenyon, Ruth Kenyon Houseworth, sier i et intervju, Lynnwood, Wash. Febr. 19, 1982, at :"Alle trosforkynnere har plagiert fra min far!"  Hun sier også at hennes far er mannen som egentlig fortjener tittelen "trosbevegelsens far".

I mange tilfeller har Hagin kopiert ord for ord av Kenyon uten å oppgi sin kilde. (Se s.8-12, A different Gospel, McConnell)

Alle hoveddoktrinene til Hagin og Copeland har blitt tatt direkte fra Kenyons skrifter. Gjennom Kenyon eksisterer det en historisk forbindelse mellom trosbevegelsen og "New Thought Metaphysics". I boken "Seduction of Christianity", sier Dave Hunt og McMahon at trosbevegelsen er "en vekkelse av New Thought!"

Kenyon selv var grundig lært i Ralph Waldo Emersons lære og i "New England Transcendentalism", hovedforløperne for New Thought Metaphysics. Denne bakgrunnen var basis for Kenyons filosofi, og avgjørende for hvordan han tolket bibelen. Ern Baxter, en nær venn av Kenyon, sier at Kenyon uten tvil var innfluert av Mary Baker Eddy.  Kenyon sa også til ham at det var en hel del som kunne fåes fra læren til Mary Baker Eddy.  Baxter var forundret over den merkelige sammenblandingen av kultiske og bibelske tanker i Kenyons teologi. (Baxter, taped correspondance, A different gospel)

I Boston i 1890 deltok Kenyon sammen med Unitarene, en religiøs transcendental gruppe, og ledsaget Minot J. Savage, en av lederne i den Unitariske kirken.  Unitarismen er, av evangeliske kristne, sett på som vranglære. De fornekter hoveddoktrinene innen kristendommen, nemlig: "treenigheten, Jesu guddommelighet og hans stedfortredende soning". Det er forunderlig at Kenyon kunne ha så gode forbindelser med en slik gruppe. Charles Emerson, minister i en Unitarisk kirke i Fitchburg, Massachussets, hadde en lære som var en form for kvasi-darwinisme med synet på menneskets religiøse utvikling til å bli guder.  På Charles Emerson College (kirke som han selv kalte det) gikk Kenyon!!!

Kenyons synkretisme (religionsblanding) resulterte i en merkelig blanding av evangelisk fundamentalisme og New Thought Metaphysics.  La oss ikke glemme Gal.5,9 i denne sammenheng.

Yngre trosforkynnere i dag, som Copeland, Price og Tilton, har radikalisert Kenyons lære videre, spesielt hans lære om velstand (prosperity).  De bygger på en såkalt "åpenbaringskunnskap" de hevder å ha fått.  Hagin sier også at Den Hellige Ånd ledet  ham til å skrive ord for ord likt Kenyon. (Dette siden han ikke vil innrømme sin plagiering og fulle avhengighet av Kenyons skrifter). Det hele minner om Bibelens inspirasjon. (Se pkt.35, s.76, A different gospel).

Heftet "Den troendes autoritet", er det ikke engang Hagin som har skrevet.  75 % er ord for ord plagiert av J.A. MacMillans bok med samme tittel. (s.67-70, A different gospel).  Hagin unnskylder seg med å si at Den Hellige Ånd ledet ham til å si de samme ordene som MacMillan sa 35 år tidligere. (Ble siden nødt til å inrømme en viss avhengighet, Dale H. Simmons:Mimmicking MacMillan, s.14)

Hagins følgesvenner leser bibelen gjennom Hagins teologiske "briller". De ser det i bibelen som de er lært opp yil å se, og intet annet. De stoler helt og fullt på Hagins åpenbaringskunnskap som de tror han har fått av Gud.  (Les Gal.1,6-9).
 

Gal. 5,9 :
"Litt surdeig syrer hele deigen".

Gal. 1,6 -9
"Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.
Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!
Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!"
 

"A different gospel" er ei bok som  sterkt advarer oss mot trosbevegelsen. Første del av boken gir en historisk analyse av bevegelsen. Dan McConnell, forfatteren, har funnet bevis for at Kenyon hadde forbindelse med metafysiske kultbevegelser, spesielt "New Thought" og "Christian Science". McConnell undersøker Kenyons bakgrunn for å vise hans nære forbindelse med forskjellige forfektere av disse bevegelsene. I andre del av boken gir han en kritisk teologisk gjennomgåelse av trosbevegelsens teologi, som han sier gjør seg fortjent til merkelappen "kjetteri" og "kulturpraksis" og "blir en alvorlig trussel mot Guds folks åndelige, psykologiske og fysiske helse".
Dan McConnell:A different gospel, Hendrickson publishers, Peabody, Massachusetts, 01961-3473.
 

Kenneth E. Hagin sier i boken sin "Navnet Jesus"  at  Kenyon "dro hjem på den bibelske måten, uten sykdom eller skrøpeligheter".

Dersom dette hadde vært tilfelle, så hadde Kenyon vært mer privilegert enn samtlige apostler i NT. Men det viser seg at Hagin tar feil når han sier dette om Kenyon.  I ettertid har det vist seg at Kenyon faktisk døde av lymfekreft i 1948.
Se dødsattesten her : Kenyons dødsattest.

PS: Søkelys beklager at man må ty til det skrittet å legge opp en persons dødsattest på nettet for å avkrefte uriktige påstander om Kenyons død.