Levi Fragell - lik oppvekst – forskjellige valg.

Levi Fragell, når jeg våren 2011 leste en artikkel om deg på Internet slo det meg hvor likt vi vokste opp og hvorledes våre bevisste valg førte oss i hver vår retning – du som sekulærfundamentalist –  jeg som kristenfundamentalist. Begge vokste vi opp i pinsefamilier, og begge vokste vi opp med de samme tanker og tro. Som barn husker jeg også at når der kom sirkus til bygda, syntes jeg - i likhet med deg Levi Fragell - også synd på dem fordi de ikke var frelst. Jeg syntes faktisk synd på alle som ikke hadde frelste foreldre fordi at å vite at mamma og pappa ville gå til Himmelen om de døde var så trygt og godt – det er det faktisk enda. Pappa er allerede fremme, og jeg gleder meg til å møte ham igjen i Himmelens skjønnhet.

Human Etisk Forbund

Den lille sekten dere kaller Human Etisk Forbund er en levning fra en utdøende generasjon intellektuelle 68`ere hvis eneste evangelium har vært tomhet - der budskapet er det absolutte intet og latterliggjøring av annerledes-troende. Jeg ble rimelig forbauset når det nylig kom for en dag Lars Gule - som ble tatt i Beirut med en snau kilo sprengstoff i ryggsekken på vei til Israel i 1977 for
å sprenge en terrorbombe - var generalsekretær i Human Etisk Forbund i perioden 2002 – 2005 -etter at dere visste om hans grusomme inhumane terrorplaner og hans inhumane palestinske terrorkamerater. Lars Gule ble heldigvis stanset før han fikk satt sin grufulle terrorplan ut i livet.
Jeg syns det er påfallende arrogant at dere harselerer med, og latterliggjør annerledes-troende, og samtidig påstår at dere er tolerante. Hvilket åpenbart hykleri. Derfor er jeg heller ikke forbauset over å konstatere at du Levi Fragell, nærmest i skadefro fryder deg over tragedien i familien til Jan Åge Torp. Nå skal det ikke tolkes til at jeg er tilhenger av Jan Åge Torp, jeg kjenner ham ikke, men han er bekjennende kristen med alle sine feil og mangler – i likhet med meg selv – derfor støtter jeg ham. Jeg gir ham all min støtte og sympati for den vanskelige situasjonen han er i. La meg si det slik Levi Fragell, jeg er langt nærmere Jan Åge Torp enn din tro på intet. Jeg er tilhenger av alle de du har motarbeidet – Aril Edvardsen, Emanuel Minos, Åge Samuelsen, Finn Jarle Sæle, Kathryn Kuhlmann, Jan Hanvold, Ulf Ekmann, Benny Hinn, Reinhard Bonnke for å nevne noen – alle feilbarlige mennesker som gjør og sier ting jeg ikke alltid er enig i. Forskjellen på oss er at jeg ikke fokuserer på feilene og svakhetene til alle de skrøpelige karene – jeg fokuserer på kilden, Jesus.

Pinsekjøtt

Jeg opplevde en del ”pinsekjøtt” jeg tidlig gikk til opprør mot i tenårene på 60 tallet – men jeg skyldte aldri på Jesus fordi om tjenerne var svake, skrøpelige og kunne være uvise i forskjellige situasjoner. Jeg tvilte heller aldri på at de gjorde det i beste mening. I stedet bestemte jeg meg for å fokusere på kilden – Jesus – et helt bevisst valg. De ”verste” opplevelsene jeg hadde i mine tidlige opprørske tenår var når omreisende predikanter overnattet hos oss – kanskje du Levi Fragell var en av dem? Når vi skulle spise søndagsmiddag kl. 12.00 - som var skikken da – og jeg satt trengt opp i et hjørne – la predikanten fra seg spisebestikket midt under middagen - tørket seg rundt kjeften med servietten – foldet hendene - så meg rett inn i øynene og spurte: ”Åssen har du det med Jesus”. Til slutt avskydde jeg predikant-middagene og stakk alltid av en time før for å unngå disse ubehagelige spørsmålene. Hva søren hadde de med det? Selv om jeg opplevde dette som ubehagelig visste at det var i beste mening, og så det derfor aldri som et problem – bare ubehagelig. Mine foreldre var kjærlige, omsorgsfulle og snille pinsevenner, og jeg hadde en svært god og trygg oppvekst jeg ikke ville vært foruten.
Fra tidlig på 60 tallet hadde mine foreldre Aril Edvardsen på middag minst en gang i året, noe jeg gledet meg til flere uker i forveien. Aril Edvardsen stilte meg aldri disse ubehagelige spørsmålene, i stedet fortalte han med stor iver og innlevelse om alt det spennende han så at Gud gjorde på sine reiser, og i timevis samtalte vi om de siste tider, Israel, Bibelens profetier og Jesu gjenkomst. Det var så spennende og jeg nøt hvert øyeblikk i fulle drag. Du verden hvor privilegert jeg har vært som fikk oppleve dette.

Vilter ungdomstid

Jeg var en vilter opprørsk tenåring på 60 tallet, og levde dessverre en utsvevende ungdomstid på 70 tallet, som en vilter Samson. I motsetning til deg Levi Fragell, tok jeg for meg av livets goder i ungdommen - kvinner, vin og flotte biler. Jeg freste rundt i sportsbiler; Opel GT. – Pontiac Firebird 400 - Chevrolet Corvette - og møtte mange Delilah`er. Jeg levde et vilt og utsvevende i 8-9 år i Norge og i USA, og gjorde alt det du sier at du ønsker at du hadde gjort.Stakkars deg, du aner ikke hva du sier. Jeg angrer dypt og ønsker det aller meste ugjort. De sjelelige skadene jeg påførte meg selv har Gud brukt mange år på å lege. I 1977 ble jeg ”nødt” til å gifte meg med min nåværende kone - en Guds velsignelse. Etter hvert klarte Gud å roe Samson.

Tungetale

Jeg hørte og så litt av hvert i kristne kretser i oppveksten. Jeg ble tidlig skeptisk til noe av tungetalene – jeg forstod at noe av dette var menneskelig og ikke alltid fra Gud. Men bevares, det aller meste var ekte. Men jeg forkastet det ikke, fordi jeg skjønte at jeg ikke var utrustet til å sjeldne det ekte fra det uekte. Min mor sa i sin naive skjønne visdom at jeg aldri skulle følge et ”personlig” budskap eller profeti, men at jeg skulle legge dem bak øret og prøve alt på Bibelen. Jeg lærte som sakt tidlig – helt av meg selv - å ikke se på alle de skrøpelige kristne redskapene, men i stedet sette
fokus på kilden – JESUS - selv om jeg ikke levde som en kristen. I min barndom og ungdom så jeg av og til at predikanter ba for syke uten at noe skjedde, selv om de i sin iver ropte, hoppet og ristet i den syke, og talte om tro. Jeg tvilte aldri på at Gud kunne og ville helbrede mennesker – jeg skjønte bare ikke hvorfor det ikke skjedde. Men jeg forkastet aldri JESUS på grunn av skrøpelige kristne mennesker - og predikanter, hvorfor i all verden skulle jeg det? Jeg kunne heller ikke dømme dem. Hvorledes skulle jeg kunne dømme dem når jeg selv på langt nær var ren og syndfri? Da hadde jeg jo vært en like stor hykler som deg Levi Fragell!

Helbredelser.

I min ville livsstil – og den var ellevill – fornektet jeg aldri på noe tidspunkt Jesus. Og la meg tilføye, jeg ble aldri fordømt hverken av mine foreldre eller menighet. Jeg ble bare møtt med kjærlighet. Jeg leste kristne bøker og var veldig bevisst på å ALDRI lese bøker som kunne forvirre meg, eller få meg til å tvile. DETTE VAR JEG SVÆRT BEVISST PÅ! Min nysgjerrighet førte til at jeg oppsøkte det jeg leste om for å se og oppleve det selv. Jeg var tidlig veldig fasinert av Kathryn Kuhlmann
etter at jeg hadde lest to av hennes bøker min mor hadde. Og la meg tilføye, min mor eller far dyttet kke bøkene på meg, jeg fant dem selv i mine foreldres bokhylle. I min villeste ungdomstid - våren 1975 reiste jeg fra Connecticut til Pittsburgh, Pennsylvania – en kjøretur på 8 timer – for å se og høre henne i den «lille» Presbyterian Church der alle de sterkeste møtene hennes foregikk. Jeg forventet å se en helbredelse – i beste fall to - etter at Kathryn Kuhlmann hadde bedt for den syke med saftige trosutrykk, gjerne ispedd litt roping og hopping. Hva fikk jeg se og oppleve? Først og fremst et enormt sterkt Guds-nærvær jeg VISSTE var ekte. I stedet for skrik og skrål opplevde jeg en ”hellig” stillhet i kirkebygget jeg aldri hadde opplevd før – det var så stille at om noen hadde
sluppet en knappenål hadde alle hørt det. Alle holdt liksom pusten. Og jeg så hundrevis av mennesker bli helbredet – alt fra kreft til gikt i lillefingeren – og det på bare et møte – uten at hun ba for dem – uten at hun rørte dem. En ung jente som var født lam i bena satt like ved meg på galleriet. Faren bar henne opp på galleriet rett foran meg, og lårene og leggene var bokstavelig talt bare
skinn og ben som dinglet følelseløst rett foran nesen min på vei opp til galleriet. (Jeg har arbeidet i ambulansetjenesten i 20 år, så jeg ser fort når lemmer er totalt lamme) Jenta ble momentant og fullstendig helbredet på galleriet like ved siden av meg, og hun begynte å gå. Det jeg la mest merke til var jentas ”forskrekkede” uttrykk når hun så at bena lystret henne og beveget seg når hun gikk frem i bekjennelseskøen. (flere hundre mennesker stod i kø for å bekjenne sine helbredelser de siste tre timene av møtet.) Ansiktsuttrykket hennes glemmer jeg aldri! Det var så vakkert! Samtidig viste Gud meg med en mild og vakker visshet/stemme mange ting i dette møtet jeg før aldri hadde hørt om – det er de mest spennende og vakre fem timene i mitt liv. Tro meg, jeg gråter av glede hver gang jeg jeg tenker på alt det vakre jeg fikk se.
Levi Fragell – du forkastet Jesus og opplevde derfor aldri å se dette – jeg forkastet Ham ikke – jeg oppsøkte alt jeg leste om og trodde det - og frydet meg over det jeg fikk se.

Falle i gulvet.

Jeg hadde aldri hørt om mennesker som falt i gulvet før jeg var på møtet med Kathryn Kuhlmann. Dette var helt ukjent for meg. I hennes møte så jeg hundrevis av mennesker falle i gulvet under Guds kraft og jeg frydet meg over at jeg fikk lov å se og oppleve dette! I denne sterke åndelige atmosfæren VISSTE jeg at alt var ekte, her var ingenting menneskelig, absolutt ingenting. Det var så vakkert, så ubegripelig vakkert, kraftfylt, spennende og trygt.
I årene som fulgte har jeg sett mange mennesker falle under Den Hellige Ånds kraft – og det ekte er så vakkert og godt. Men jeg har også sett overivrige predikanter som dytter “litt” på mennesker for at de skal falle - uten at jeg fokuserer på det. Jeg har venner som har “latt seg falle” fordi de “følte” at de måtte falle, og følte seg som noen naut etterpå. Det blir ofte et psykologisk spill mellom predikanten og den som lar seg falle. Jeg merker med en gang om noen “pisker opp” en stemning uten at Den Hellige Ånd er til stede. Mennesker lar seg falle i gulvet av mange forskjellige årsaker.
Noen syns synd på predikanten og lar seg falle for at han ikke skal bli forlegen, andre er “forelsket” i predikanten, andre ønsker så desperat en åndelig opplevelse, andre tror at der er noe galt med dem fordi de ikke faller, andre ønsker å vise at de er “åndelige” ved å falle. Her er mye psykologi.
Men Levi Fragell – i motsetning til deg – fokuserer jeg på kilden, Jesus, ikke på hva alle de skrøpelige karene foretar seg. Derfor opplever jeg også mye spennende og ekte. Når du fokuserer på menneskene og alle feilene de gjør, får du heller aldri se alt det store og spennende Gud gjør.
Til tross for alt jeg fikk se og oppleve omvendte jeg meg ikke - uten at Gud fordømte meg. Men Han forlot meg aldri, fordi jeg aldri forkastet Ham – jeg bekjente Ham alltid uansett tilstand – you know -
– og jeg ba ofte til Ham selv om jeg ikke levde som en typisk kristen. Jeg var en vilter Samson.

Gud grep inn

Ofte grep Gud direkte inn og reddet livet mitt. Jeg prøvde å være kristen i 18 års alderen, men jeg klarte det ikke. Jeg nådde liksom ikke opp til alle de fine og fromme mors beste barn. I ettertid har jeg jo sett at disse var og er like skrøpelige som meg. I 30 års alderen (i begynnelsen av 1980 tallet)
gikk jeg i en menighet i 2-3 år, men etter en opprivende splittelse skled jeg bort fra menighetslivet –men jeg forkastet aldri Jesus.
På grunn av en livssituasjon jeg var kommet inn i 1994 ropte jeg til Gud omtrent hver natt i to år,frem til 1996. Livet mitt ble totalt forandret etter at jeg en morgen i 1996 - helt uventet - fikk besøk av Den Hellige Ånd. Etter det har jeg hatt flere spennende – og jeg mener hinsides spennende møter med Ham. Og alltid når jeg var alene, og når jeg aller minst ventet det - så ingen kan si at dette var massesuggesjon eller andre slike tåpelige intolerante retoriske herse-teknikker. Det skjedde fordi at jeg i barnslig tro søkte Ham med et åpent hjerte og sinn.
Nå må du tro det jeg sier – jeg har ALDRI latt meg hjernevaske eller manipulere av noen – jeg er veldig sta og selvstendig – og regnes som svært psykisk sterk. Sterk nok til å saksøke Finansdepartementet og vinne en knusende seier over dem i Borgarting Lagmannsrett. I tillegg kjørte jeg Finansdepartementet i kne ved at de måtte ettergi urettmessige gebyrer de i fem år nektet å ettergi. Jeg sier dette for å illustrere at jeg ikke lar meg kue eller manipulere av noen, verken av predikanter, biskoper, paver, forskrudde 68`ere, Human Etisk Forbund, Mao, Hitler, Karl Marx, departementer konger eller presidenter. Jeg er sta, uhyggelig sta og lar meg aldri manipulere av noen! Så spar deg for å antyde den type billig Human-Etisk retorikk.

Våre veier skiltes

Levi Fragell, våre veier skiltes når du valgte å lese bøker av forfattere som Arne Næss, Arne Garborg, Sigurd Hoel og John Steinbeck. Slike forfattere avskydde jeg som pesten uten at noen hadde advart meg om dem. På samme måte avskydde jeg Maos Lille Røde, Karl Marx, Voltaire og Friedrich Nietzsche. Jeg valgte helt bevisst å aldri lese bøker som kunne forkludre min tro – hvorfor i all verden skulle jeg det? Bibelen hadde jo alle svarene på alt jeg lurte på. I stedet valgte jeg å lese bøker som kunne bygge opp min tro. Jeg valgte helt bevisst og selvstendig forfattere som Aril Edvardsen, Emanuel Minos, Kathryn Kuhlmann, ol. Gjennom livet har jeg lest hundrevis av bøker jeg bevisst valgte ut selv. Og tro meg Levi Fragell, mine valg var frivillig uten påvirkning av noen – der var ingen som påvirket meg til å ta disse valgene. Du valgte å la deg påvirket av de jeg oppfatter som noen forskrudde intellektuelle tullekopper på universitetene.
Mine bevisste valg førte til at jeg aldri hadde anfektelser eller tvilte på Gud. Jeg har aldri tvilt på Bibelen, Jesus, Evangeliet, Jesus gjenkomst, Himmel eller Helvete. Men jeg var redd for å dø og gå fortapt - uten at jeg fikk psykiske problemer av det. Tvert imot var det ikke noe jeg grublet over, jeg var dessverre for opptatt med å ha det gøy og leve livet – som en vilter Samson.

Ditt brudd med kristentroen.

Du skriver at det endelige bruddet med kristentroen ikke kom før på universitetet. Levi Fragell, det var en velbegrunnet frykt for tåpelig lavpannet menneskelig visdom (som tror at vi kommer fra lavpannede aper) som var den direkte årsaken til at jeg aldri på noe tidspunkt ønsket å gå på noe universitet. Og spesielt på slutten av 60 tallet og begynnelsen av 70 tallet var jeg bevisst på dette når jeg leste om alle de forskrudde meningene disse tåpelige intellektuelle tullingene fra Blindern hadde tilegnet seg - og som attpåtil gikk rundt og leste Maos Lille Røde, støttet Røde Khmer og ville ha blodig revolusjon i Norge. Selv om jeg var den første med langt hår i min hjembygd på slutten av 1960 tallet – til stor forskrekkelse for menighet og foreldre – identifiserte jeg meg aldri med hippier som jeg så på som noen forvirrede tullekopper. Disse såkalte intellektuelle 68`erne har jeg alltid sett på som en gjeng hyklerske fariseere som ønsker å fremstå som noe de ikke er – gode mennesker –i likhet med fariseerne.

Logikk.

Det hjelper ikke hvor mye du tolket og presiserte logiske emner til toppkarakter på universitetet. Tro kommer ikke av studier av verdens lavpannede visdom. Tro kommer av et valg jeg - i motsetning til deg - heldigvis VALGTE. Jeg valgte å tro. Du valgte å forkaste troen. Når jeg ser tilbake på livet er der masse ting jeg angrer dypt på, men at jeg valgte å klynge meg til Jesus er det aller beste valget
jeg noensinne har gjort. Men jeg er storlig forundret over den ufattelige nåden Han har viste en villmann som meg. Jeg har aldri fortjent hverken troen, nåden, tålmodigheten og kjærligheten Han har gitt meg. Mitt møte med Den Hellige Ånd i 1996 førte til at jeg ble helt forandret, og i 1997 kapitulerte og omvendte jeg meg, 46 år gammel. Gud har arbeidet mye med meg, og jeg er ikke helt der Han vil ha meg enda. Mange sjelelige sår jeg fikk fra livet i verden har tatt lang tid å leges

.Jeg blir trist når jeg hører sangen My Way – når de i oppblåst stolthet synger; Regrets, I have a few, but then again, too few to mention ……stakkars tåper, de burde sunget; Regrets, I have allot, but then again, too many to mention…..I did it my stupid way.

Levi Fragell, du sier at du studerte logiske emner til toppkarakterer. Hmmm…. ja vel. Logikk er enkelt og greit evnen til å tenke følgeriktig. Altså, dersom du har rett og jeg har feil, betyr våre valg og liv på Jorda ingenting for evigheten (evig liv) som i følge din lære ikke eksisterer. Men - dersom jeg har rett og du har feil, da betyr det at våre valg på Jorda bestemmer hvor vi skal tilbringe evigheten – hos Gud - eller sammen med Satan, totalt adskilt fra Gud. Hva er da det mest logiske valg?

Astronomi.

Jeg har siden ungdomstiden vært svært interessert i astronomi, og har siden jeg var i USA som 22 åring i 1973 - 1976 elsket sience fiction (StarTrek)- som sikkert ikke er intellektuelt nok for en gammel avdanket 68`er, men det var animasjonene som fasinerte meg, ikke de tåpelige historiene.
Min interesse for astronomi har ført til at jeg har skrevet en bok jeg aldri har utgitt. Men nylig la jeg ut litt fra boken på YouTube. Skaper eller Tilfeldigheter Del 1 – og - Skaper eller Tilfeldigheter Del 2.

Respekt og toleranse?

Om jeg respekterer ditt syn Levi Fragell – nei, jeg respekterer ditt syn like lite som du respekterer mitt, og jeg er opprørt over din din forfølgelse, hån og latterliggjørelse av kristne og andre troende. Jeg ville lyve dersom jeg sa noe annet. Levi Fragell, du er på terskelen til evigheten – og har bevisst forkastet Kristus. Du har enda tid til å snu før du går inn i evigheten og møter enten Jesus eller Satan – som du sier du ikke tror på. Om du vil eller ikke – om du tror eller ikke - vil du møte en av dem – det er jo det hele Evangeliet dreier seg om.
Om jeg tolererer ditt syn – nei, det gjør jeg heller ikke. Igjen ville jeg lyve dersom jeg sa noe annet. Jeg tolererer ikke at dere forleder mennesker til å gå inn i evigheten uten Kristus. Jeg tolererer ikke at dere presser deres tomme lære inn i vår barn og barnebarn, og at dere bevisst leder dem bort fra  Gud vår Skaper. Jeg kommer til å gjøre mitt for at løgnene deres skal avsløres.

Vennlig hilsen,
Henry Østhassel