Hvorfor verdsettes hesten høyere enn mennesket
?
Ole Paus skrev engang en låt som het: “Hester er
ålreite dyr.” Denne tittel kan de fleste av oss si
seg enige i, selv om vi kanskje ikke husker låten.
Hesten har gjennom historien vært viktig for oss i
fredstid som i krigstid og symboliserer arbeidskraft
og styrke. I landbruket, skogen og matproduksjonen
har den vært nødvendig. Opp gjennom verdenshistorien
har hesten stormet uredd mot spyd, piler og kuleregn
i utallige kriger og vært jordens kavaleri inntil
den i moderne tid ble avløst av stridsvogner og
panserkjøretøyer. Så intet vondt ord om hesten.
Nå om dagen er det vanlig å forsikre hester ut
fra den verdi den har. Det er selvfølgelig stor
verdiforskjell på en vallak og en fullblods
avlshingst. Men det interessante er at også fosteret
kan forsikres. Et norsk forsikringsselskap har
følgende i sine vilkår : ..” føll er forsikret fra
90 drektighetsdag frem til føllet er 30 dager, og
tidligst ved første bedekning”. For det første slås
det fast at føll er føll fra unnfangelsen og at det
har en verdi. Det finnes hestefostre som er
forsikret for flere hundre tusen kroner. Altså ikke
en hvilken verdiløs celleklump som helst. For
menneskefostre finnes i Norge ingen forsikring. Det
er kun aktuelt etter fødsel.
Skal vi bruke forsikringsbransjens beskrivelse av
foster som føll og overføre den på mennesker, har
ca. 450 000 barn blitt tatt av dage i Norge siden
1978. Omtrent den samme effekt på populasjonen som
det ville være å finne på noe så grusomt som å bryte
seg inn i landets samtlige barnehager og massakrere
alle barna. De ufødte barna som drepes har
tydeligvis ingen som helst verdi verken for
regjeringen, helsevesenet, barnets foreldre eller
samfunnet forøvrig. Hadde de det hatt, ville det jo
vært en katastrofe å drepe dem. De blir som regel
dumpet i avfallsanlegget til abortklinikkene etter
at de levende og uten noen form for bedøvelse er
blitt partert eller hakket opp. Å tale om forsikring
for disse fostrene blir å betrakte for “eierne” som
å tegne forsikring på en gammel og utlevd elghund.
Den verdsettes eller forsikres ikke. Den tas med bak
låven og skytes. Men den fikk i hvert fall et liv.
Om folk synes noen av våre politikere har gjort
noe kriminelt ved urettmessig å tilegne seg for mye
pensjon, er det bare peanøtter å regne mot den skyld
de har påført seg selv og sitt land ved å gjøre våre
mest vergeløse totalt verdiløse for deretter å
behandle dem som restavfall. Som verdiløse er de
rettsløse, og få er de som taler deres sak. Barna er
vårt alles ansvar. Er det ikke på tide å gi
mennesket verdien tilbake ?
Runar Iversen
Forsikringsrådgiver
