Pred 9:11
Videre så jeg under solen at det ikke er sikkert at de som er lette på foten, vinner løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få seg brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom, eller at de kloke vinner gunst. For tid og hendelser møter dem alle.
 

Helbredelse, bønn for sjuke på gater og streder og Normisjons Impuls arrangement har blitt heftig diskutert både i Stavanger Aftenblad og i Vårt Lands verdidebatt. Meininger har vært sterke og mange gode og kloke ord har falt både fra Normisjons Rolf Kjøde og fra dem som har blitt provosert av at et hundretalls unge dro ut i Stavangers gater for å be for sjuke. Mens ekspinsevenn Levi Fragell kaller det et "overgrep mot barn og unge" har andre vært mer moderate i sin kritikk av det som skjer. Normisjon på sin side har tatt noe selvkritikk og gått i tenkeboksen for å evaluerer det som skjedde. La oss først slå fast at helbredelse og bønn for sjuke er noe som er bibelsk! Helbredelser ved bønn, tegn og under har vært et fenomen som har fulgt Jesu Kristi kirke helt siden Mesteren selv vandret rundt i Judea og Samaria "og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham."

Helbredelse og bønn for sjuke har vært en tradisjon i den kristne kirke og under har mange ganger skjedd, om dog ikke alltid. Som kristne tror vi på en suveren Gud som har all makt i himmel og på jord og som fremdeles er den samme, men dog må vi i ydmykhet erkjenne at Gud ikke alltid gjør som det behager oss.

Fra min tid i trosbevegelsen på 1980 tallet husker jeg maset og stresset omkring dette med helbredelse og det å stå i tro. Jeg husker timevis med Kenneth Hagin bøker og undervisning fra talekassetter som skulle bygge opp troen slik at vi myndig kunne stå i mot Satan når han kom for å stjele helbredelsen jeg hadde gjort krav på. Jeg husker timer med "positiv bekjennelse" og kraftfulle forsøk på å visualisere frem de ønsker jeg hadde. Jeg husker korte bein som tilsynelatende vokste ut og jeg husker hvordan folk fortvilet og desperat forsøkte å fornekte virkeligheten av at sykdommen og smerten ennå var der. Jeg husker også tragediene som rammet dem jeg kjente og som tilsist fikk meg ut av et miljø preget av desperasjon og tro på ens egen tro.

Å komme ut av trosbevegelsen var som å komme ut av et fengsel som holdt meg fanget, - mitt strev ble erstattet med hvile og med ett ble Jesus Kristus en helt annen for meg! Mens jeg før hadde kjempet en desperat kamp alene med ulven eller Djevelen kunne jeg nå overlate kampen til Han som er den gode hyrde og som satt livet til for sine venner.

Nå, noen år etter er jeg en annen! Jeg elsker Jesus, tror på allmaktens Gud og kjenner meg igjen i Sam Lovell som full av brann ønsker å formidle noe godt til medmennesker. Det samme gjorde jeg. For all del, jeg kjenner ikke Sam Lovells lære eller innholdet i det han forkynte under Impuls konferansen, kan hende han har et helt annet forkynnelsesgrunnlag enn den lykkereligion eller trosforkynnelsen jeg bygde livet på. - For det er en forskjell på det å be for sjuke eller det å kreve "sin rett" i Jesu navn. Det er en ting å be om helbredelse og så overgi utfallet til Gud, eller å gjøre som det vi gjorde, nemmelig å proklamere "vår rettighet" eller garanterer at bare du har sterk nok tro så vil alt skje. Mens trosforkynnelsen leder mennesker inn i et trosslaveri vil en virkelighetstro og bibelsk helbredelsespraksis lede folk til hvile. "Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære," sa Jesus en gang og det er nettopp det som må være sentrum. - Nemmelig Jesus og hvilen. For i en bibelsk helbredelsestro er sentrum Jesus og ikke ens egen mengde av tro eller evne til å motstå Djevelen.

Til slutt en bønn til Normisjon

Dere skal nå drøfte og evaluere det som har skjedd og reaksjonene på dette, men midt opp i alt så glem ikke de involverte partene. Glem ikke de unge som lyttet og som med kan hende med en vaklende frimodighet gikk ut i gatene, ikke fordi de ønsket mennesker ondt, - men for å gi dem noe som vi alle oppfatter som noe godt og positivt! Glem heller ikke unge Sam Lovell som forkynte, inkluder ham i samtalene, ta dere god tid. Snakk sammen i kristen kjærlighet og med all tålmodighet og overbærenhet. Ikke slukk ut det engasjementet og den brannen de unge tross alt viser men vær veiledere og åndelige fedre som kan lede dem til skjønnsomhet og modenhet og en balansert forståelse av dette med sykdom og lidelser. Verden trenger brennende kristne som er ekte og ærlige og vi trenger som Rolf Kjøde skriver en "ærlighetsteologi" som er modig, balansert, bibelsk og opptatt av å se mennesker frelst og bevart for den kristne tro.

Som kristne gjør vi lurt i å lytte til andres korrigering og livserfaring. Selv om vi på ingen måte jubler over Levi Fragells mange kritiske ytringer omkring Gud og helbredelse og hva som skjer av uforstand i mange sammenhenger, gjør vi likevel lurt i å ta Levi Fragells innspill på ramme alvor.

Tilslutt:

Sykdom og smerte er et vanskelig tema, ligger her med 39 i feber og kald og varm om hverandre. Nesa renner, hue verker og alt føles pyton. For noen år siden hadde dette vært en gigantisk nedtur og innledning til skikkelig kav og slit. I tro eller overtro hadde jeg vandret rundt i kjellerstua der hjemme, proklamert, talt i tunger, kommandert og søkt etter skjult synd i mitt liv. - Men takk Gud, slik er det ikke lenger, nå kan jeg tross huepine, feber og rennende nese hvile i trygg forvisning om at Gud likevel er her og har meg kjær. Jeg er bare som mange andre "et offer" for tider og hendelser som rammer oss alle og som kristen ha jeg ingen garanti for å slippe unna sykdom og ulykke. Vi er alle en del av en fallen og forgjengelig menneskeslekt som både vil møte sykdom, motgang og til slutt døden. Som kristen er jeg kjempeglad for at jeg slett ikke behøver å lete med lykt eller lupe etter sorte pletter eller synd i livet fordi synden er sonet og gjelden betalt, - da Jesus, Guds lam hang på korset for våre synders skyld! Tross feber, kunstige ledd, utslitte hofter, smerte, snørr og slim kan jeg likevel holde fast i Ham som holder fast i meg! Jesus

Kjell Andersen