Tø 

 Søkelys

                                                      


  Tilbake
  Hjelp jødene hjem

 

IMI kirken, - Norges svar på 80 tallets Livets Ord?

Religiøs arroganse i Jesu og Normisjons navn

IMI kirken som er en del av Normisjons virksomhet i Norge fremstår nå mer og mer som en luthersk kopi av Livets Ord sekten som på 1980 tallet måtte tåle massiv kritikk fra avhoppere fra sekten. I likhet med IMI kirken i Stavanger forsøkte Livets Ord da og dysse ned all kritikk fra tidligere medlemmer. Nærmere tjue bibelskoleelever tok sine egne liv mens de var studenter i Uppsala. I Sverige ble det så galt at man måtte opprette egne avdelinger innen psykiatrien for å hjelpe eksmedlemmer fra Livets Ord og det ble rapportert om selvmordstanker og depresjon blant sektens avhoppere.

IMI kirken og Normisjon har i den senere tid høstet betydelig kritikk etter at den karismatiske menigheten har lagt seg åpne for enhver karismatisk strømning som har oppstått i de senere år. En av dem som har tatt til motmele og stått fram som en "varsler" mot galskapen er Silje Pettersen Holand som selv har forteller at hun forlot Caves menighet "med hodet mot bakken," etter å ha erfart at kart og terreng ikke passet overens i den karismatiske forsamlingen. Nedenfor vil vi gjengi hennes innlegg og et par av reaksjonene hun har fått samtidig som vi våger å spørre: Hvor er IMI kirkens svar? - Og hvorfor er ikke Normisjons ledelse på banen? En av samarbeidspartnerne og inspirasjonskildene til Martin Cave og IMI kirken er Bethel School som helt åpenbart lar de unge bli utsatt for grov åndelig manipulasjon som gjør at de unge åpnet opp for okkulte åndelige krefter slik vi ser av klippet nedenfor. Siljes innlegg fortsetter under klippet.

 

 

IMI bevegelsen

I dagens papirutgave av Vårt Land, kan vi over to helsider lese om den nye bevegelsen innen kristen-Norge; IMI-kirken og arbeidet de gjør.

Martin Cave og Egil Elling Ellingsen står stolt fram som menighetens pastorer. De kan skryte med over 800 medlemmer, og det faktum at de når ut til mennesker, ikke bare lokalt i Rogaland, men over hele Norge, blant annet gjennom ungdoms-festivalen Impuls og bibelskolen ACTA. De forteller om at de har "fornorsket" idèer fra kjente menigheter som Toronto, Saddleback og Bethel Church. Det ser så fint og flott ut. En drømme-kirke som mennesker strømmer til.
De snakker om en menighet som lykkes maks.
Men handler kirke om å lykkes? Handler kirke om store medlemstall, fancy kirkebygg og topp moderne lovsang, med anlegg på lyd og lys som får frem effekten på best mulig måte? Ja, IMI bryr seg om menneskene utenfor kirkens vegger også. De har blant annet Godhets - festivalen, hvor de går ut i byen og hjelper folk med det de måtte ønske. Gratis.
Det virker så bra.
Jeg vet ikke om jeg er den eneste som har forlatt denne menigheten med hodet mot bakken, og tårer nedover kinnene. Med følelsen av å ha fått enorme forventninger til Gud... For så å bli skuffet. Av en Gud som ikke levde opp til forventningene.
Er det Gud det er noe galt med? Eller forventningene menigheten legger opp til?
Pastoren sier i artikkelen: Jesu liv var godhet, livsforvandlende ord og det overnaturlige.
Det sier litt om hva menigheten legger vekt på. Det skal være livsforvandlende, og det skal være overnaturlig. Godheten trekker menneskene inn i varmen.
Det gjør fortsatt vondt å lese om denne menigheten i media. 3 år etter....
Men livet mitt må gå videre.
Heldigvis vet jeg nå, at Gud elsker meg også. Han elsker meg høyt.
Selv om han aldri grep inn i depresjoner og selvmordsforsøk. Selv om han ikke handlet på en overnaturlig måte i livet mitt. Selv om de store, gode følelsene uteble. Selv om jeg ikke fikk visdomsord. Selv om jeg fortsatt sliter med helsen, både psykisk og fysisk.
Så elsker Han meg. Høyt.
IMI sier at Jesu liv handlet om godhet, livsforvandlende ord og det overnaturlige.
Jeg sier at Jesu liv handlet om å se dem andre ikke så (eller ville se), handlinger av nåde... og kjærlighet.
For meg formidlet IMI en Jesus som prøvde å få oss kristne til å bli Gud lik.
Men livet har formidlet til meg.. en Jesus som prøvde å få oss mennesker... til å være nettopp det. Mennesker. Sanne mennesker. Som ønsker å tro på Han som elsket oss først. (Silje Pettersen Holand) 24/8-11

 

Jeg støtter deg, Silje!

Kommentar #10  av Linda M Austnes

Kjære Silje!

Det er vel på tide at jeg tar bladet fra munnen når det gjelder dine erfaringer med IMI-kirken.

Jeg var mye involvert (og i to korte perioder også ansatt) for en del år siden. Jeg kjenner meg godt igjen i alt du har skrevet om denne menigheten (på det tidspunktet en forening), og jeg støtter deg fullt ut.

I menighetens ledelse og administrasjon opplevde jeg at fokuset lå på åndelige prestasjoner og forpliktelse til menigheten, mer enn nåde og overgivelse til Jesus alene. Prestasjonene gjør at det fra utsiden ser vellykket ut. Jeg opplevde også store porsjoner av (forsøkt kamuflert) selvskryt fra ledelsen, der de formidlet sin egen (menighets) vellykkethet. Til andre menigheters store beundring og misunnelse. Og jeg har vært vitne til maktkamper hvor ledelsens suverene maktposisjon har manifestert seg.

Menigheten importerte flere gode åndelige øvelser som ble konvertert til norske forhold. Det kom mye godt ut av det, men min opplevelse var likevel at det var formen som ble importert, ikke det åndelige. Jeg anser denne import-iveren for å være et åndelig statusjag.

Jeg kjente mange ydmyke og ærlige kristne mennesker i denne forsamlingen, som jeg satte stor pris på. Men min oppfatning er at de var det mer på tross av, og ikke på grunn av menighetens ”vellykkethet”.

Du nevner også en del tilfeller hvor du opplever at Gud ikke grep inn. Ofte blindes vi av troen på at det skjer i bestemte former, så der kan du forhåpentligvis etterhvert få deg noen positive aha-opplevelser. Visdom har du åpenbart fått en del av.

Forøvrig vil jeg nevne til de andre debattantene, at denne IMI-kirken er ganske frittstående, og skiller seg en god del fra Indremisjonsselskapet slik vi kjenner det. 

 

Viktig og tankevekkende innlegg

Kommentar #46 av Hans Åge Graavås

Dette er et viktig innlegg, Silje. Du beskriver din opplevelse av et konkret miljø. Om andre måtte mene noe annet enn deg, eller skulle ha helt andre opplevelser, kan ingen ta fra deg din opplevelse.

Vi burde lytte til slike tilbakemeldinger. Siljes tilbakemelding er nemlig ikke unik. Hennes beskrivelser bør være et varsko til langt flere enn de menigheter som tilhører tradisjonelle karismatiske miljø eller trosbevegelen, men også til enkelte nymotens "menighetsplanter" innen bedehusbevegelsen hvor jeg selv har mine røtter. IMI-kirken har nok framstått som en slags "modell" for flere av disse.

Jeg har i løpet av noen år møtt flere unge mennesker som har sin bakgrunn i "heseblesende" halv/hel-karismatiske kristenmiljøer og som har atskillige skrammer og sår på kroppen. Det er et under at de har beholdt troen, om de i det hele tatt har det. De kommer fra forskjellige sammenhenger, men har til felles at de er trøtte av en glattpolert prestasjons- og metodebetont kristendom og er skadet av et miljø hvor de opplever det vanskelig å stille kritiske spørsmål til lederne. For gir ikke lederne hele veien inntrykk av at de har fått hele sin lære og strategi fra Herren selv? Gir de ikke andre inntrykk av de som ytrer seg kritisk i beste fall er gått ut på dato, eller i verste fall "står i mot Guds Ånd?"

Ungdommer som har opplevd slike ting må få lov til å snakke ut om det. De trenger noen som lytter til dem, være sammen med dem i en "sorteringsprosess," og som kan føre dem tilbake til kjernen i den kristne tro. Jeg har sett atskillige eksempler på at der Kristus i oss blir viktigere enn Kristus for oss, er trelldommen alltid snublende nær.

Jeg finner ingen grunn til å argumentere for eller mot din konkrete sak, Silje. Jeg kjenner ikke deg og detaljene i din historie, og jeg kjenner heller ikke IMI-kirken og dens persongalleri godt nok til det. Men jeg må samtidig innrømme at jeg har møtt flere mennesker med nokså tilsvarende opplevelser.

Uansett må du ta utgangspunkt i din opplevelse og starte din personlige ryddeprosess derfra.Takk for at du delte en svært personlig historie med oss. Jeg synes det er viktig å lytte til deg.

Hele debatten kan du følge her

 

 
Sist oppdatert: 28.08.11