Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. 1. Kor 12,26

Av Kjell Andersen (påsken 2012)

Den kristne kirke har i de siste dagene feiret påsken som er en påminnelse om hva som skjedde i Jerusalem for nesten 2000 år siden da Jesus Kristus, Guds evige Sønn utgjød sitt blod for din og min og all verdens synd. I disse dager da vi skulle minnes Han som profeten Jesaja talte om med ordene: "Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom," - er altfor mange av oss opptatt med alt annet enn det som har virkelig verdi. Påskens budskap er først og fremst et lidelsens budskap fordi det forteller om Jesu smertefulle vei til korset hvor han led og døde i ditt og mitt sted. Uten lidelse, smerte, død og blod hadde vi alle ennå sittet fast i våre synder, uten håp om frelse og renselse fra synd. Påsken er egentlig dagene vi burde minnes Jesu død og synge sangen om blodet, men i stedet for har så litt for mange av oss fylt opp påsken med sydenturer, fjellet og facebook og "han som bærer verdens synder," er fortrengt og glemt.

Påsken taler også om

Søkelys har i den senere tid lagt ut historier og bilder som har sjokka mange. Historier og bilder som forteller om hvordan kristne i muslimske land lider, drepes og lemlestes fordi de tror på Jesus Kristus. Påskens ord og budskap er også en påminnelse til oss alle om våre brødre og søstres lidelser i land som vi kjenner under navn som Egypt, Tyrkia, Irak, Iran, Libya, Kina, Nigeria, Somalia, Kenya, Sudan, Saudi Arabia, Kuwait, Syria, Indonesia og fra det tidligere Sovjet. Mange av disse er i dag ferieland og vi glemmer så altfor lett våre kristne medvandreres lidelser og martyrium i disse land. På 1960- 1970 og 1980 tallet var det kristne i Kina og det gamle Sovjet som var offerlam og slaktefår fordi de bekjente Jesu navn. Bøker som "med Guds Ord gjennom jernteppet," "Tro som trosser KGB" og "Torturert for Kristus" samt historien om "Vanja" gjorde inntrykk på mange. Etter årtusenskiftet er det stort sett i muslimske land samt det lukkede Nord Korea at forfølgelsen mot Guds folk er intens med drap av kristne, fengsling og tortur.

Islamister dreper jøder også

Det islamistiske hatet mot jøder og alt som smaker av staten Israel er kanskje ennå sterkere, spesielt i Midt-Østen. For 2000 år siden forutsa Jesus dette hatet i sin store tale om de siste tider med ordene: "Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld" (Matt. 24,9) Dette bibelverset som har blitt anvendt for å beskrive de onde makters hat mot kristne i de siste dager har så avgjort også relevans til jødene siden disse i og med Guds utvelgelse ble Den Allmektiges eiendomsfolk. Den kristne kirke som i påsken for snart 2000 år siden ble løskjøpt med blodet fra det slaktede Guds lam (Jesus Kristus) ble i Jesu Golgataverk innpodet på oljetreet og gjennom Jesus ble også vi Guds eiendomsfolk og delaktige i Guds store frelsesplan som omfatter både jøder og hedninger. Som sanne evangeliske kristne er det vår plikt og soleklare oppgave og også protestere når islamistiske krefter forsøker å etterleve Koranens krav om at lydighet mot Allah innebærer å drepe både jøder, kristne og andre som muslimenes hellige bok omtaler som vantro.

Hvorfor tåler vi urettet?

11 september 2001 ble et kraftig sjokk for den vestlige verden da islamistiske terrorister gjennomførte det mest groteske terrorangrepet noensinne med 2986 døde. For USA og Vesten ble 11 september dagen da vi forstod hva demonbesatte islamister er i stand til å gjøre, men 11 september ble også dagen da frykten for terror bet seg fast i vår kollektive bevisthet. Fem år senere, under karikaturstriden ble frykten igjen levende da den vestlige verden i sjokk kunne bivåne den muslimske verdens vrede og raseri over noen danske karikaturer. Illsinte muslimer strømmet ut i gatene i den muslimske verden, bygninger ble påtent og feige og livredde politikere stod i kø for å beklage at noen uskyldige tegninger hadde såret muslimenes følelser.

Artikkelen fortsetter under filmklippet fra 11. september 2001

Vi kan ikke tie

Den urett vi ser blir begått er alvorlig og vi kan ikke lenger tie fordi det gjelder våre brødre og søstre i Herren Jesus Kristus. Bare i løpet av påsken ble minst 38 av våre brødre drept i Nigeria da islamistiske selvmordbombere sprenge seg selv i luften utenfor en kirke under en gudstjeneste. De 38 døde kristne i påsken forteller at marerittet ikke er over og at våre søsken i muslimske land trenger å høre at vi bryr oss. Den vestlige kirkes vei å gå er ikke dialog eller samarbeid med islam og muslimene men å være en tydelig røst som sier at drap, terror og bomber ikke er akseptabelt. Som kristne må vi stå opp, være tydelige og fortelle verden og muslimene at vi ikke aksepterer deres blodige fremferd mot våre søsken i den muslimske verden.