Den
jødiske staten er omgitt av millioner på millioner
muslimske utgaver av Anders Behring Breivik.
Individer som ved hjelp av bomber, terror, raketter
og snikdrap er ute etter å drepe flest mulig jøder
på kortest mulig tid. "Allah Akbar" og "død over
Israel" er blant slagordene de fredselskende
palestinske massemordere anvender mens de omfavnes
av vårt land presse, kulturelite, lutherske
frafallsbiskoper og regjeringen.
Oversatt fra Yedioth Ahronoth etter ønske fra
våre eldre lesere
Den korte norske sommeren var dette året ikke så
rolig som vanlig. Noen aspekter av dette er også
relevant for Israel og det lokale jødiske samfunnet.
En stor del av Norges
problemer er knyttet til fjorårets drap av 77
personer utført av Anders Breivik
i Oslo og på Utøya 22. juli.
De nettopp utgitt konklusjonene fra
regjeringsoppnevnte granskningskommisjon er
ødeleggende for Norge ledelse. Rapporten
nevner en lang liste av store mangler blant annet
dårlig beskyttelse av offentlige bygninger, svak
ledelse i politiet og generell
kaos. Det overordnede ansvaret for disse feil ligger
hos Arbeiderpartiet og
Statsminister Jens Stoltenberg.
Hans regjering har vist seg
fullstendig
inkompetent og ute av
stand til å beskytte sine egne
borgere. Likevel er Norge og sosialistene i
særklasse når det å gjelder å kritisere Israel.
Verst av dem alle er utenriksminister Jonas Gahr
Støre som i et svært arrogant tonelag kritiserer
Jerusalem og vil fortelle Israel hvordan de skal
håndtere langt mer komplekse utfordringer enn det
Norge selv er i stand til å håndtere.
Denne arrogansen er ofte delt av norske medier
redaktører, frivillige organisasjoner, en rekke
lutherske biskoper, fagforeningsledere og andre
blant landets kulturelle elite.
Men det var ikke vanskelig å forstå at det var
strukturelle sikkerhetsproblemer i Norge allerede
for mange år siden. I min 2008 bok:
"Behind the Humanitarian Mask, 'Norden, Israel og
jødene, siterte jeg den daværende sjefen for den
norske hæren, general Robert Mood. Han beskrev
det norske forsvaret dit hen at man kanskje
bare er i stand til å forsvar en bydel i Oslo,
langt mindre hele landet.
Foruten Breivik kommisjonens rapport var det
andre grunner for en noe urolig sommer. I Nederland
hadde en stor tank farm av de store norske selskapet
Odfjell å lukke. Det hadde vært lekkasje av
brennbare gasser i tillegg til hyppige sikkerhet og
miljøproblemer. Når en nederlandsk sikkerhetsekspert
så et bilde av selve installasjonen, var hans første
tanke at det ble tatt for 30 år siden. Odfjells
hovedkontor erklærte at sikkerheten blir tatt svært
alvorlig, men kunne ikke forklare hvorfor den
nederlandske datterselskapet hadde mange feil i
dette feltet.
Den norske kulturelle
elite er sykelig stolt av sin
egen etikk. Landets enorme statlige
pensjonsfond har
solgt seg ut av aksjer i det
israelske selskapet Elbit fordi det hadde produsert
komponenter til det
israelske sikkerhetsgjerdet.
Dette gjerdet som er så forhatt blant naive nordmenn
har redusert tallet på palestinske drap av sivile
jøder betydelig
En stor eksplosjon ved uetisk og
uaktsom nederlandske datterselskap av Odfjell kunne
imidlertid ha truet den omkringliggende befolkning
på om lag én million.
'Forvent mer norsk uredelighet'
Den norske avisen Aftenposten skrev i
en lederartikkel at Odfjell saken kunne skade Norges
omdømme i utlandet. Dette omdømmet burde ha blitt
nedgradert for lenge siden på grunn av makt og
kulturelitens sympati med palestinske terrorister og
massemordere i andre muslimske land som dreper
sivile jøder.
Ingen norske tårer for Fogel familien
Rundt samme tid, kjørte
Dagbladet to artikler som omtalte korrupsjon
i norske bedrifter med bånd til ulike diktaturer.
For noen uker siden
avbrøt universitetet i
Basel og World Peace Academy sitt samarbeid med det
norske fredssenterets far Johan Galtung. Bakgrunnen
var at Galtung overfor et publikum ved universitetet
i Oslo hadde anbefalt den anti-semittistiske
forfalskningen "Sions vise protokoller " mens han sa
at han ikke kunne lese boken uten å tenke på Goldman
Sachs. Han hevdet videre at jødene selv var delvis
skyld i å bli myrdet i Auschwitz. Noen undres
kanskje over hvorfor intet er foretatt overfor
Galtung, men svaret er ikke så vanskelig å forstå
for dem som er kjent med det dype hykleri blant
Norges kulturelle elite.
Mye mindre merkbar
t, men likevel
bemerkelsesverdig er den holdningsendringen som har
funnet sted i det jødiske samfunnet i Norge. Gjennom
årtier har norske jøder vært nyttige for den norske
regjeringen til å bortforklare og minimere de
åpenbare antisemittiske og Israel fiendtlige
holdningen som har spredd seg i det norske
samfunnet. Når utlendinger våget å påpeke det
åpenbare norske jødehatet var reaksjonen ofte: "Tror
dere virkelig at dere vet bedre enn de jøder som bor
i Norge?"
Den
ne hvitvaskingingen
av landets ubehagelige virkelighet
fra lokale jødiske ledere er delvis
forståelig siden de snakket ut fra tidligere
erfaringer. For ca 10 år siden fikk jøder som var
offentlig involvert i å diskutere
antisemittisme fått kuler i postkassa.
Men selv for det lille norske jødiske
samfunnet finnes det
grenser. Senterpartiet, som er en
del av regjeringen har nylig
kommet ut i favør av å forby omskjæring av gutter.
Ervin Kohn, leder av Oslo jødiske samfunnet i juli
fremdeles sa at han heller ville være en jøde i
Norge enn i Spania og Ungarn. I august
uttalte samme Kohn at dersom en
slik lov vil bli godkjent, vil Norge ikke lenger
være et sted for jøder. Ikke en eneste plass i
verden har noen gått så langt som å tenke tanken på
å forby jøder å utføre sitt viktige religiøse
ritual.
Nylig sluttet USAs tidligere viseutenriksminister
Elliot Abrams seg til det stadig økende antallet på
utenlandske kritikere av norsk antisemittisme og
Israel fiendtlighet. For de som er kjent med de
mange avvik blant Norges kulturelle elite er det
bare en konklusjon, forvent stadig mer norsk
urederlighet nå som sommeren er slutt.
Manfred
Gerstenfeld er medlem av styret i Jerusalem Center
for Public Affairs, som han har vært styreleder i
tolv år