Søkelys

            

  Tilbake
  Hjelp jødene hjem

Norsk arroganse overfor Israel

Nei takk til råd fra Norge

Den jødiske staten er omgitt av millioner på millioner muslimske utgaver av Anders Behring Breivik. Individer som ved hjelp av bomber, terror, raketter og snikdrap er ute etter å drepe flest mulig jøder på kortest mulig tid. "Allah Akbar" og "død over Israel" er blant slagordene de fredselskende palestinske massemordere anvender mens de omfavnes av vårt land presse, kulturelite, lutherske frafallsbiskoper og regjeringen.

 

Oversatt fra Yedioth Ahronoth etter ønske fra våre eldre lesere

Den korte norske sommeren var dette året ikke så rolig som vanlig. Noen aspekter av dette er også relevant for Israel og det lokale jødiske samfunnet.  En stor del av Norges problemer er knyttet til fjorårets drap av 77 personer utført av Anders Breivik i Oslo og på Utøya 22. juli.

De nettopp utgitt konklusjonene fra regjeringsoppnevnte granskningskommisjon er ødeleggende for Norge ledelse. Rapporten nevner en lang liste av store mangler blant annet dårlig beskyttelse av offentlige bygninger, svak ledelse i politiet  og generell kaos. Det overordnede ansvaret for disse feil ligger hos Arbeiderpartiet og Statsminister Jens Stoltenberg.

Hans regjering har vist seg fullstendig inkompetent og ute av

stand til å beskytte sine egne borgere. Likevel er Norge og sosialistene i særklasse når det å gjelder å kritisere Israel. Verst av dem alle er utenriksminister Jonas Gahr Støre som i et svært arrogant tonelag kritiserer Jerusalem og vil fortelle Israel hvordan de skal håndtere langt mer komplekse utfordringer enn det Norge selv er i stand til å håndtere. Denne arrogansen er ofte delt av norske medier redaktører, frivillige organisasjoner, en rekke lutherske biskoper, fagforeningsledere og andre blant landets kulturelle elite.

Men det var ikke vanskelig å forstå at det var strukturelle sikkerhetsproblemer i Norge allerede for mange år siden. I min 2008 bok: "Behind the Humanitarian Mask, 'Norden, Israel og jødene, siterte jeg den daværende sjefen for den norske hæren, general Robert Mood. Han beskrev det norske forsvaret dit hen at man kanskje bare er i stand til å forsvar en bydel i Oslo, langt mindre hele landet.

Foruten Breivik kommisjonens rapport var det andre grunner for en noe urolig sommer. I Nederland hadde en stor tank farm av de store norske selskapet Odfjell å lukke. Det hadde vært lekkasje av brennbare gasser i tillegg til hyppige sikkerhet og miljøproblemer. Når en nederlandsk sikkerhetsekspert så et bilde av selve installasjonen, var hans første tanke at det ble tatt for 30 år siden. Odfjells hovedkontor erklærte at sikkerheten blir tatt svært alvorlig, men kunne ikke forklare hvorfor den nederlandske datterselskapet hadde mange feil i dette feltet.

Den norske  kulturelle elite er sykelig stolt av sin egen etikk. Landets enorme statlige pensjonsfond har solgt seg ut av aksjer i det israelske selskapet Elbit fordi det hadde produsert komponenter til det israelske  sikkerhetsgjerdet. Dette gjerdet som er så forhatt blant naive nordmenn har redusert tallet på palestinske drap av sivile jøder betydelig

 En stor eksplosjon ved uetisk og uaktsom nederlandske datterselskap av Odfjell kunne imidlertid ha truet den omkringliggende befolkning på om lag én million.

'Forvent mer norsk uredelighet'

Den norske avisen Aftenposten skrev i en lederartikkel at Odfjell saken kunne skade Norges omdømme i utlandet. Dette omdømmet burde ha blitt nedgradert for lenge siden på grunn av makt og kulturelitens sympati med palestinske terrorister og massemordere i andre muslimske land som dreper sivile jøder.

Ingen norske tårer for Fogel familien

 Rundt samme tid, kjørte Dagbladet to artikler som omtalte korrupsjon i norske bedrifter med bånd til ulike diktaturer.

For noen uker siden avbrøt universitetet i Basel og World Peace Academy sitt samarbeid med det norske fredssenterets far Johan Galtung. Bakgrunnen var at Galtung overfor et publikum ved universitetet i Oslo hadde anbefalt den anti-semittistiske forfalskningen "Sions vise protokoller " mens han sa at han ikke kunne lese boken uten å tenke på Goldman Sachs. Han hevdet videre at jødene selv var delvis skyld i å bli myrdet i Auschwitz. Noen undres kanskje over hvorfor intet er foretatt overfor Galtung, men svaret er ikke så vanskelig å forstå for dem som er kjent med det dype hykleri blant Norges kulturelle elite.

Mye mindre merkbart, men likevel bemerkelsesverdig er den holdningsendringen som har funnet sted i det jødiske samfunnet i Norge. Gjennom årtier har norske jøder vært nyttige for den norske regjeringen til å bortforklare og  minimere de åpenbare antisemittiske og Israel fiendtlige holdningen som har spredd seg i det norske samfunnet. Når utlendinger våget å påpeke det åpenbare norske jødehatet var reaksjonen ofte: "Tror dere virkelig at dere vet bedre enn de jøder som bor i Norge?"

Denne hvitvaskingingen av landets ubehagelige virkelighet fra lokale jødiske ledere er delvis forståelig siden de snakket ut fra tidligere erfaringer. For ca 10 år siden fikk jøder som var offentlig  involvert i å diskutere antisemittisme fått kuler i postkassa.

Men selv for det lille norske jødiske samfunnet  finnes det  grenser. Senterpartiet, som er en del av regjeringen har nylig kommet ut i favør av å forby omskjæring av gutter. Ervin Kohn, leder av Oslo jødiske samfunnet i juli fremdeles sa at han heller ville være en jøde i Norge enn i Spania og Ungarn. I august uttalte samme Kohn at dersom en slik lov vil bli godkjent, vil Norge ikke lenger være et sted for jøder. Ikke en eneste plass i verden har noen gått så langt som å tenke tanken på å forby jøder å utføre sitt viktige religiøse ritual.

Nylig sluttet USAs tidligere viseutenriksminister Elliot Abrams seg til det stadig økende antallet på utenlandske kritikere av norsk antisemittisme og Israel fiendtlighet. For de som er kjent med de mange avvik blant Norges kulturelle elite er det bare en konklusjon, forvent stadig mer norsk urederlighet nå som sommeren er  slutt.

Manfred Gerstenfeld er medlem av styret i Jerusalem Center for Public Affairs, som han har vært styreleder i tolv år