Assad
er muligens av USAs militære krok, Israel og
syriske sivile er taperen
av denne runden
Netanyahu og Israel fremstår som den store
taperen i spillet om Syria
Obama har latt Israel og Netanyahu som
blindt har stolt på sin Gud i Washington i
stikken, slår det israelske Debka fast i
dagens oppslag. Etter at Obama begjærlig
grep den gylne sjansen som det russiske
forslaget innebar som går ut på at man skal
flytte de syriske lagre (som ennå ikke er
gjemt) av kjemiske våpen inn under
internasjonal kontroll, slipper Bashar unna
med en mild advarsel samtidig som han kan
fortsette å nedkjempe de syriske opprørere
ved hjelp av Hizbollah og iranske styrker.
For opposisjonen er den siste utviklingen
nok en katastrofe mens araberstatene som har
støttet opprørerne nok en gang må bite
negler å erkjenne at Obama igjen har holdt
dem for narr. Den store seiersherren er de
siste tre ukenes krigsretorikk er Russlands
president Putin som svært lett klarte å
utmanøvrere den amerikanske presidenten som
dermed har forsterket bildet av en
bromlebasse som er blottlagt for
utenrikspolitisk kløkt. Vinneren av den
siste runden av tom sabelrasling er
alliansen "Hizbollah, Syria og Iran" som har
merket seg at Obama's trusler og røde linjer
er like innholdsløse som Neville
Chamberlains berømte "fred i vår tid"
uttalelse rett før den andre verdenskrig
brøt ut.
Kjemiske
våpen under internasjonal kontroll?
Syria skal tirsdag
ha bekreftet at de vil gå inn for det
russiske forslaget som går ut på Syria's
lagre av masseutslettelsesvåpen skal settes
under internasjonal kontroll. Bakgrunnen for
det russiske forslaget var et retorisk
sleivspark fra den amerikanske
utenriksministeren som introduserte ideen,
som Russland raskt grep tak i. Etter noen
korte telefoner og i full forvisning om
Syria fremdeles kom til å være i stand til å
føre krig med russisk importerte våpen, og
vel vitende om at Assad regimet har hatt
svært god tid på å gjemme bort deler av sine
masseødeleggelsesvåpen på hundrevis av
forskjellige steder, kunne Russland tidlig
signalisere at Syria var positive til
forslaget. Et annet moment som skaper
usikkerhet er hvorvidt deler av Syrias
kjemiske våpenarsenal er blitt forflyttet
til Hizbollah i Libanon. Dette vet man
egentlig lite om. Et tredje moment er
faktisk hvordan man skal finne eventuelle
lagre av slike våpen. Det Internasjonale
atomenergibyrået har ikke engang en
mekanisme for overvåking av slike våpen, og
dette åpner vel opp for "The Iran game" som
går ut på å ta i bruk alle mulige triks for
å skjule slike våpen fra kontroll og
inspeksjoner. Dette gamet er noe Iran kan
svært godt, og mandagens nyhet har uten tvil
blitt godt mottatt i Teheran som har bred
erfaring i å leke katt og mus med
internasjonale inspektører. For aksen
Iran/Syria/Hizbollah og deres kompis i Kreml
er dette en vinn vinn situasjon. Syria får
beholde sitt lager av kjemiske
masseødeleggelsesvåpen enten under
internasjonal kontroll eller og spredd rundt
på hemmelige gjemmesteder i Syria eller det
Hizbollah kontrollerte Libanon. Videre kan
Assad uten å bekymre seg for vestlig
intervensjon fortsette masseslaktet av egne
innbyggere og de 110 000 døde kan lett bli
250 000 eller 300 000 døde.
Sivilbefolkningen i Syria kan med 100
prosent sikkerhet vite at de i "Det Hvite
Hus" har en støttespiller som garantert
bakker ut når det blir virkelig alvor. Det
samme kan også Israels Netanyahu og
forsvarsminister Moshe Yaalon skrive seg bak
øret.
Også Hizbollah og
Iran kan notere seg for nok en solid seier
over en sterkt svekket amerikansk president
som nok en gang har blitt ydmyket for en hel
verden. Et amerikansk nettsted formulerer
det slik: "I går var verden vitne til at
USAs president og hans administrasjon igjen
brakte skam over vårt land. I en famlende
amatørmessig sceene som er verdig de tre
Strooges, USAs president, hans
utenriksminister og hans tidligere
utenriksminister, legitimerte den russiske
skurken Bladimir Putin og Syrias diktaor
Bashar Assad. Hvor pinlig er det ikke at
USAs president arbeider med en russisk
"plan" for å sikre at Syria får beholde sine
kjemiske våpen? Og hvordan skal man
vertifisere dette dersom det blir vedtatt?
Selv det Obama vennlige New York Times
siterer en sentral offisiell kilde som sa
"....at Washington har sikker kunnskap om
kun 19 av de 42 mistenkte kjemiske lagrene.
Disse tallene er stadig i endring fordi Mr
Assad stadig flytter rundt på lagrene av
frykt for at disse skal ende i hendene på
opprørere. For å fortsette dette absurde
teateret kunngjorde Det Hvite Hus at de
fortsatt ville arbeide for at kongressen
skulle godkjenne et militært angrep på
Syria.
Rasende saudier
Obama's
pinlige opptreden gjennom hele den mer enn
to år lange syriske konflikten har kraftig
irritert kongehuset i Saudi-Arabia og blant
herskerne som har støttet opprørerne i
Syria. "Det finnes knapt en eneste offisiell
saudi-arabisk tjenestemann som fester lit
til de ord som kommer ut av munnen på
Obama," sa en ikke navngitt saudi-arabisk
tjenestemann til en saudia-arbabisk avis
sent mandag kveld. Den saudi-arabiske kongen
har lenge vært dypt frustrert og til tider
også rasende over Hussein Obama's vakling og
selv den amerikanske administrasjonen
begynner nå innse at USA kan fremstå som mye
for svak.
John Kerry:
Ved å unnlate å hande kan vi bli oppfattet
som svake
"Selv om USA seriøst
vurderer det russiske forslaget er det ikke
tvil om at den amerikanske administrasjonen
har forstått at administrasjonen nå fremstår
som svak eller veik. ""Hvis vi velger å ikke
handle, vil vi sende en melding til Iran om
... amerikansk svakhet," sa John Kerry i en
uttalelse samtidig som han understreket at
USA vil gi seg tid til å vurdere det
russiske forslaget. I natt norsk tid skal
Hussein Obama igjen tale til det amerikanske
folk hvor han ventelig vil være positiv til
det russiske forslaget. På bakken i Syria
vil presidentens tale bety ingenting. For
der vil fremdeles sivile, barn, tenåringer,
kvinner og andre sivile drepes i hopetall
hver eneste dag.