Obama's pinlige retrett

Etter mer enn en uke med heftig krigsretorikk og tomme trusler fra Det Hvite Hus skjøv Obama ansvaret over på kongressen

President Barack Hussein Obama er en ekspert på å unngå å ta vanskelige beslutninger. Etter å ha raslet med krigstrommene i mer enn en uke utviste den amerikanske presidenten ypperlig statsmannskunst, i ansvarsfraskrivelse, da han til det amerikanske folket kunne fortelle at han hadde bestemt seg for å angripe Syria, en gang i fremtiden, dersom kongressen gav han autorasjon. Blant USAs allierte i Midt-Østen får Obama's tale blandet mottakelse og den hardt pressede syriske opposisjonen er uten tvil skuffet. Også i Saudi-Arabia som støtter den syriske opposisjonen er frustrasjonen over den amerikanske presidentens handlingsvegring stor og i Saudi Gazette blir det allerede nå spekulert i om Obama vil komme til å lide samme skjebne som britenes David Cameron som gikk på et gigantisk nederlag da han tryglet parlamentet om godkjenning til angrep.

"Anyone who depends on 0bama to defend them is a fool. Do you hear that, Netanyahu?"

Også i Israel som er USAs nærmeste allierte blir Obama's tale lørdag kveld møtt med godt skjult frustrasjon. Den siste ukens massive krigsretorikk hadde skapt en følelse av at endelig kom Obama til å demonstrere at USA har en grense, men denne gang ei. "Alle som baserer seg på at Obama vil forsvare dem er dårer," skriver en leser i Jerusalem Post mens Debka følger opp med å fortelle at Netanyahu's sikkerhetspolitikk overfor den iranske atomtrusselen nå ligger i ruiner. Selv om den syriske presidenten ennå ikke formelt har kommentert Obama's utsettelse er det ikke tvil om at president Assad tolker den amerikanske presidentens handlingsvegring som et tegn på feighet og at man så avgjort ikke behøver å bry seg så veldig mye om den amerikanske lederens "røde linjer".

Mer gassing av sivile og barn?

Etter mer enn to og et halvt år med borgerkrig, 110 000 døde, hundretusener av flyktninger, hundretusener av skadde og bilder av barn og unge gasset til døde er det intet som tyder på at denne konflikten vil dø ut eller bli avsluttet med det første. Mens Europa og dels også USA nærmest overbød hverandre i villighet til å sende styrker få å fjerne Gaddafi fra makten, har ingen med unntak av Frankrike den samme vilje til å gripe inn i Syria konflikten som er langt mer blodig, grusom og ubarmehjertig. Man kan beskylde Mummar Gaddafi for mye, men han verken gasset sitt eget folk, eller hadde brøkdelen av samme mengde blod på hendene som det Syrias hersker Bashar Assad har. Den vesenlige forskjellen på Syria og Libya ligger i oljen og ikke tallet på døde, for i forhold til Assad regimet var Mummar Gaddafi nærmest å regne for en "søndagskolegutt" som bare hadde gjort noen pøbelstreker.

Skuffelse blant USAs allierte

At den amerikanske presidentens pinlige retrett har skapt dyp frustrasjon blant de landene i regionen som støtter opprørerne er åpenbart. Den Saudi-Arabiske avisen "Saudi Gazette" spekulerte lørdag på om "Obama vil komme til å lide samme skjebne som David Cameron som gikk på et pinlig nederlag da Underhuset forkastet hans forslag om britisk deltakelse i et mulig angrep. "Dette er utrolig! Mens uskyldige sivile blir drept har Obama nektet å ta oppdraget og overlatt ansvaret til Kongressen," sier Ali Al-Ghamdi, en saudi-araber bosatt i Riyadh. Avgjørelsen utgjør en betydelig risiko for Obama som har et heller kjølig forhold til lovgiverne, særlig til republikkanerne, og han risikerer å lide samme skjebne som den britiske statsministeren som tapte både autoriteten og æren da han overlot beslutningen til parlamentet. "Vi forventet en militæraksjon denne helgen, men Obama's beslutning betyr at det aldri vil skje," sier en skuffet syrisk statsborger til den saudi-arabiske avisen.

Israel bør tvile på Obama

President Obama's overraskende retrett representerer også et slag i ansiktet på Netanyhau som har basert de siste årenes policy overfor trusselen fra Irans mulige atomvåpenprogram på en felles forståelse med Obama ligger nå i ruiner.

Gjennom dette har Obama demonstrert for Israel og statsminister Netanyhau at den amerikanske presidenten ikke ser så tungt på om "røde linjer blir krysset både en, to og tre ganger. Lørdagens tale var et godt eksempel på statsmannskunst i evnen til å fraskrive seg ansvar og evnen til å ta tøffe beslutninger og Israels statsminister gjør lurt i å ta notat av dette. Dersom man tegner rød linje og truer med "alvorlige konsekvenser" hvis man overtråkker denne, - og ikke følger opp med å fullbyrde trusselen vil man miste både troverdighet og autoritet. Selv om det ennå er mulig at det vil komme et amerikansk angrep er det vel mest sannsynlig at president Assad slipper unna med sine gjentatte kjemiske angrep. Forløpig har ikke statsminister Netanyahu kommentert Obamas retrett men en representant for et av regjeringspartiene "jødiske hjem" sa lørdag "at man i Teheran nå åpner champagne  og girer opp for økt tempo i arbeidet for å utvikle atomvåpen. Uri Ariel bemerket videre "på tross av 100 000 lik gjør verden intet og vi må konkludere med at i møtet med virkelige farer vil verden ikke stå sammen med oss.

Israel bør ikke stole på Obama i forhold til Iran

Dersom ikke Benjamin Netanyahü lager seg et eget veikart på hvordan Iran skal stoppes, og er villig til å følge det opp med et militært angrep på Irans kjernefysiske anlegg vil enden på visa bli at Iran utvikler atomvåpen. Selv om Obama gjentatte ganger har forsikret at USA vil stoppe Iran før det kommer så langt, demonstrerer lørdagens retrett det Søkelys mange ganger har skrevet, nemmelig at Obama er en handlinslammet ordgyter, en tom tønne som kun rumler eller som en sky uten regn. Det er ikke tvil om at det er president Assad som har kommet ut som den seirende part etter en uke med masse tom retorikk. Assad vil forbli med makten og hans maktbase er faktisk langt på vei styrket etter den siste ukes krigstromming, mens USA president er sterkt svekket. Kanhende det vil komme et lite angrep fra amerikanerne en gang etter 9 september, men for Assad regimet vil dette bety fint lite. President Assad vil forbli med makten, hans kjemiske våpenlagre vil forbli inntakte. Gjennom å utsette det hele har Obama gitt Assad tid til å sikre både våpenlagre, fly og kjemiske anlegg og dermed kan borgerkrigen fortsette og det syriske folks lidelser vil forlenges og forsterkes.

Selv om Hussein Obama igjen tilsynelatende rasler med sablene og sender nok et krigsskip til området og drøfter mulige militære reaksjoner med sine allierte tror vi veien frem til et eventuelt angrep er svært land. En direkte militær intervensjon i konflikten sitter svært langt inne, og dersom det skulle bli aktuelt vil det bli en motvillig president som beordrer et slikt angrep. Frem til nå har amerikanerne utelukkende produsert ord, som kun har forlenget det syriske folks lidelser. "USA har en rekke muligheter og virkemidler som drøftes," sa en talsmann for Det Hvite Hus lørdag, "og vi vil foreta de valg som er til det beste for amerikanske interesser," understreket talsmannen. (25/8-13)

Av redaksjonen 1/9-13