|
Dyp
uro blant mange pinsevenner over bevegelsens
nyorientering
Den ny-karismatiske utviklingen
skremmer
Reagerer med sorg
over utviklingen i den norske pinsebevegelsen
Den norske
pinsebevegelsens og dens ledende talsmenn har
gjennom flere år vært på frierferd til
trosbevegelsen. En rekke pinsemenigheter har åpnet
opp for framgangsteologiens representanter - og
fenomener og "Kristus Kremmere" som ånder og sikler
etter hjordens lommebøker er hyppige gjester i ulike
"Filadelfia forsamlinger." Selv Emanuel Minos som
tidligere stod klippefast på bevegelsens
opprinnelige grunnlag har nå gitt etter og besøkte
nylig Livets Ord som er trosbevegelsens høyborg i
Norden. "Livets ord er ikke lenger kontroversiell"
sa Minos før han dro til 1980 tallets selvmordssekt.
Kjenner seg ikke igjen
Pinsebevegelsen anno
2011 har gjennomgått store forandringer og mange
tradisjonelle eller "gammelmodige" pinsevenner
kjenner seg ikke lenger hjemme i pinsebevegelsen.
"En fremmed ånd er kommet inn og det klare Guds Ord
blir ikke lenger forkynt," sa en forkynner vi hørte
på et stevne nylig. "Heldigvis er Guds lampe ennå
ikke helt slukket," sa en eldre pinsebroder vi møtte
på et stevne i Grimstad nylig. Flere hundre
mennesker, unge og eldre er denne uken samlet i regi
av to lokale pinsemenigheter på Sørlandet for å
lytte til pinsebudskapet, slik det opprinnelig var i
norske pinsemenigheter. En av dem som samlet en stor
tilhørerskare er den aldrende svenske predikanten
Åke Green som ble stilt for retten fordi han vågde å
forkynne Bibelens upopulære sannheter om homofili.
Åpent for alt
Pinsebevegelsen anno
2011 er åpent for nær sagt hva som helst og jeg tror
bevegelsens pionerer hadde grått hadde de sett hva
som har skjedd med bevegelsen de elsket og kjempet
for. Pinsebevegelsen i dag er en "salig blanding" av
framgangsteologi, religiøse rav-party og endog
dansekonkurranser med pengepremier. I enkelte
menigheter (Vennesla Filadelfia) lar man
overgrepsdømte slippe til på plattformen (den lille
hora forførte meg) - og det er nærmest ikke grenser
for hva man slipper til i Jesu navn.
En uformelt splittet bevegelse
Pinsebevegelsen kan ikke lenger sies å være en
enhetlig bevegelse og er vel kanskje mer splittet nå
enn noensinne. Mens minoriteten av bibeltro
pinsevenner søker sammen i menigheter som Sion Fevik
og Betel Vennesla velger de aller fleste å forbli
tro mot de pinsemenigheter som har adoptert
trosforkynnelsen, Reinhard Boonke og Benny Hinn. At
et navn som Tom Roger Edvardsen får frie tøyler i
mange pinsemenigheter vitner om hvor langt bort
disse har beveget seg fra Ordets sannheter. Mange i
pinsebevegelsen, spesielt de eldre og dem som har
fått en god bibelsk ballast med seg i oppveksten ser
med tårer på utviklingen selv om de ikke er villige
til å bryte med sin mangeårige forsamling. "Jeg
føler meg sliten og skviset og ingen regner med meg
lenger," sa en trofast bønnesliter i en lokal
Filadelfia forsamling til Søkelys.
"Utviklingen i pinsemenighetene her hjemme er
skremmende og jeg føler ingen glede i besøke norske
pinsemenigheter lenger," sa en hjemkommen
pinsemisjonær i en fortrolig samtale med Søkelys.
Den aldrende pinsemisjonæren som er rystet over
utviklingen hjemme i Norge mener at norske
menigheter nå er så avkristnet at det er vi som
trenger misjonærer for å bringe menighetene tilbake
til "Ordet og vitnesbyrdet" som det heter i
Skriften.
|