Vurderer å be
Iran sende tropper for å slå ned opprøret i Syria
Uroen i Syria
fortsetter
Demonstrasjonene og
protestene mot regimet i Damaskus blir stadig
sterkere og uroen har nå spredd seg til flere byer.
Opprøret som begynte i byen Deera har i løpet av
uken spredd seg til stadig flere byer både i Homs,
Aleppo,Latakia og også i Damaskus skal det ha vært
demonstrasjoner og mens myndighetene strammer grepet
ber nå opposisjonen om internasjonal intervensjon i
landet som blir beskrevet som et av de mest
undertrykkende land i hele Midt-Østen. Under de
siste dagers uro skal sikkerhetsstyrker og soldater
ha beskutt folkemassene med skarpe skudd. Tallet på
drepte og sårede i uroen er ukjent, men vitner har
beskrevet det hele som en blodig massakre. Styrken i
opptøyene som etterfulgte fredagsbønnen der sunni
muslimske geistlige oppfordret tilhørerne til å gå
ut for å demonstrere må ha overrasket myndighetene
og deg hemmelige politiet i Damaskus har åpenbart
undervurdert det muslimske brorskaps evne til å
organisere og hisse opp folk til å ta til gatene.
Sunni soldater kan gjøre opprør
Sunni muslimene som
utgjør et stort flertall av folket har lenge vært
misfornøyde med å ha minimal innflytelse i samfunnet
og sunni muslimene utgjør også en stor del av
landets militære styrker og etter å ha ett på
Tunisia, Egypt og Libya har Assad god grunn til å
frykte at disse enten vil gjøre opprør eller og
nekte å etterkomme ordre om å fyre løs på sine
religiøse brødre. Et massivt opprør fra disse vil
kunne true Assads maktposisjon og i verste fall føre
til at regimet kollapser. Selv om Assad har sittet
trygt fram til nå har Asad god grunn til å frykte at
det undertrykte flertallet kan bringe han ned fra
maktens tinder.
Søke hjelp
utenfra?
Den syriske
diktatoren som konsekvent har fremstått som en
alliert av Iran, Hamas og Hizbollah har ikke så
mange valg dersom det sunni muslimske flertallet i
de væpnede styrker vender seg mot ham. Selv om ingen
vet hva som rører seg i diktatorens hjerne blir det
nå åpent spekulert på om vil bruke "Gaddafi
modellen" og samle sine mest lojale styrker for å
sikre Damaskus og eventuelt føre en kamp mot
opprørene derfra eller og gjøre som kongen i
Bahrain, - be venner og allierte om å støttende til
med styrker for på den måten å knuse opposisjonen.
Både Hamas styrker og Hizbollah krigere samt
støttespillere fra Islams hellige krig vil kunne gi
Assad en hjelpende hånd og Iran som er Syrias
viktigste allierte kan bringe inn tropper fra den
fryktede revolusjonsgarden på få timer. Som kjent
måtte kongen i Bahrain be om hjelp fra Saudi Arabia
og Kuwait for å forhindre at hans regime skulle
rakne. For Iran som allerede har en militærbase i
Syria er Assad en venn og strategisk partner som
Teheran neppe vil se falle. En siste mulighet den
syriske lederen har er å komme i konfrontasjon eller
konflikt med Israel. Hvis det er noe som kan samle
den muslimske verden er det nettopp en krig eller
konfrontasjon med Israel. Historien har gjentatte
ganger avslørt at en utenrikspolitisk utfordring kan
samle et splittet folk. De neste dagene vil bli
avgjørende for Assads regime, men en ting kan vi
avslutningsvis fastslå, - og det er at Syria har
null olje, og derfor vil vi heller ikke få noen Nato
aksjon over Syria.