Utøya og Israel

Guds dom

Ja, jeg må virkelig si at dette jeg leser her på VD ang. Per Haakonsens utlegg og hvor så mange såkalte humanister, fritenkere og liberale kristne som plutselig forstår seg på Gud og hva han er og ikke minst hvem han er, er rørende lesning. Før har de samme fornektet Gud og skrevet nedsettende om ham. Nå vet de så godt hva han tenker og gjør. Nå skal de på en søtladen måte fremheve ham som en kjærlig og forståelsesfull Gud som ikke kan dømme noen. Jeg blir neste kvalm av slike folk som kan hykle på denne måten. Mange av disse elsker å diskutere og de vet så godt hvordan vi kristne skal te oss. Men sannheten er den at disse menneskene vet ingenting om Guds vei og virkemåter. Hva skal vi si til det som er skrevet i bibelen om Israel i GT hvor Gud måtte straffe Israel med pest og blod. Selv om Gud hadde utvalgt disse til sitt eiendomsfolk, så måtte han tukte dem meget hårdt. 3 ganger mistet de sitt land og de måtte gå i fangenskap 2 ganger, og den 3dje gangen ble de helt utradert. Sannelig har Gud måtte straffe jødene for deres ulydighet. Men samtidig har han også vært dere vokter og beskytter. Gud fikk navnet all hærs Gud hvor han stred og forsvarte jødene ovenfor fiender. Dette med løfte om hans velsignelse over Israel og over alle de som velsignet jødene, om de var fiender eller venn, så fulgte løfte dem slik at de ble velsignet av Gud. Denne livsloven er like aktuell i dag og den har sin fulle kraft i Herren. Men også forbannelsen er like virkningsfullt i dag som den gang i GT. For noen år siden stod stortingsrepresentanter på Youngstorvet i Oslo og ville gå i tog mot Israel. Parolen var å boikotte Israel og fordømme dem på alle måter. Her stod ministere sammen med steinkastene ungdom og ropte slagord mot Israel. Det ble reine gatekampene, politiet og demonstranter og stortingsfolk deltok. Nå ser vi at dette partiet som var mest i vinden er snart under sperregrensa og at hun som deltok har sagt opp. Ingen velsignelse har hun høstet, ei heller dette partiet som ønsker at Israel var borte for en gang for alle. For 2 år siden traff jeg AUF ungdommer utenfor et kjøpesenter i Oslo. De ropte og skrek at Israel måtte boikottes og at de som gikk inn på senteret måtte ikke kjøpe Israelske varer. De stod med plakater hvor de mest ondsinnede ord om Israel var på trykk. Etter hvert fikk vi sammen med sjefen på senteret jagd de bort. De var så aggressive at selv de som sympatiserte med dem ble flaue på deres veiene. Alle ord og spott mot Israel gjør vondt i Herrens øyne. Husk at jødene er Guds øyensten. En som er øyensten har sin fulle støtte i den som har dem som øyensten. Gud støtter opp om sitt folk og han forsvarer dem. Hadde ikke Gud velsignet dem så hadde heller ikke Israel klart å forsvare seg der nede mot nasjoner som har 500 ganger så mye folk som dem. Hvem hjalp jødene i 1948, 1967 og i 73? Var det USA? Nei! De stod med hendene i bukselomma og så hvordan Gud brukte jødene til seier. De hadde nesten ikke våpen i 48, dagen etter at de var selvstendig. Da angrep araberne på alle fronter. Jødene hadde omtrent ikke våpen. det sies at de lånte våpenet av hverandre for å forsvare seg. Tilslutt seiret jødene med Guds hjelp. I 67 fikk vi demonstrert hvordan Herren kan krige. Etter 6 dager, like lenge som jorden ble skapt på, seiret de en overlegen seier og Jerusalem var atter på deres eiendom. I 73 angrep araberne igjen, midt under jødenes helligdager. Det så stygt ut en stund, men Herren grep atter inn og knuste fienden. Disse slagene vant de kun på at Herren var med dem og velsignet dem. Nasjonen Norge var en gang venn av Israel. I de år vi velsignet Israel fikk Norge oppleve en blomstringstid. Land og byer fikk en rivende oppblomstring. Norge ble karakterisert som Israels allierte. i dag er det helt annerledes. Noe av krigsdagenes duft har igjen begynt å rive oss i nesen. Slik før krigen ble jødene hetset som i dag. De ble kalt med ondsinnede ord som i dag. De ble uglesett over alt, og disse var flinke foretningsfolk. Men ingen ville gå inn i slike foretninger å kjøpe deres varer slik at de måtte stenge. i dag finnes det nesten ingen jøder her lenger. De føler seg tråkka på av sosialister og muslimer. De tørr ikke å gå i synagogen lenger på sabbaten fordi de er redde for å bli hunsa med. Myndighetene gjør ingenting, slik det skjedde like før krigen også. Herrens velsignelse har veket bort fra dette landet. Vi merker dette også i våre rekker hvor menigheter står tomme om søndagene. Det er tungt å drive møter i dag. Vi merker denne klamme åndsmakten som ligger å tar nesten strupetak på oss. Velsignelsen er ikke der som før. Gud har ikke forlatt oss kristne eller jøder, men nasjonen Norge er på vei for å dø. Derfor opplever vi forferdelig tilstander i land og i by. Folk blir stukket ned med kniver og kvinner blir voldtatt og menn blir slått ned uten grunn. Oslo er verre enn New York. Herrens arm er veket bort. derfor opplever vi også tragiske hendelser som Utøya. Den Onde får komme med sitt bidrag etter som Herren har dratt seg tilbake fordi vi ikke vil ha noe med ham å gjøre. Djevelen kom mer bare for å stjele og myrde. Så lenge vi ønsker ham velkommen blir det bare elendighet i vårt land. Mord, voldtekt, ran og andre onde ting vil ramme oss nordboere i dette landet. det som skjedde med Israel når de mistet sin velsignelse var at andre nasjoner angrep landet eller at andre grupper av mennesker i Israel som var grusomme, fikk plage dem og herse med dem. Vi kan også gå i den fella at andre nasjoner sikler på oss og at innad kan komme til å bli borgerkrigaktige tilstand. Dette er frukter av en nasjon som råtner på rot. Men redningen er at Norge atter må rette sitt blikk mot Herren og be om tilgivelse for hvordan vi behandler jødene og de kristne i dette landet. Be for Norge.

Av Terje Johansen  Verdidebatt