Tø 

 Søkelys

                                                      


  Tilbake
  Hjelp jødene hjem

 

Etter det tyrkiske massemordet på 150 kurdere nylig er Tyrkia igjen i tottene på Israel

Islamistene i Ankara trapper opp hat kampanjen mot Israel

Nato landet Tyrkia som som i slutten av august drepte 150 kurdiske frihetskjempere nedgraderer igjen sitt forhold til Israel. Den betente krisen mellom de to landene har eskalert helt siden Erdogans islamistiske parti kom til makten i Tyrkia. Problemene mellom de to landene ble ytterligere forsterket etter at Israel i fjor bordet det tyrkiske skipet Mava Marmara som forsøkte å bryte den israelske blokaden av terrorregimet på Gaza stripen. Under bordingen gikk tyrkiske terrorister fra terrorgruppen IHH til angrep på israelske soldater med jernstenger og kniver. Den første gruppen av israelske soldater var kun væpnet med softgun da de ble firt ned på skipet. Det var først etter at de israelske soldatene ble angrepet at man beordret å bruke skarpe våpen mot de tyrkiske "fredsaktivistene" som i ettertid viste seg å være terrorister. I tumultene som oppstod ble ni tyrkiske terrorister drept og Tyrkia som da næret tette bånd med Iran og Syria hisset opp en hel verden mot Israel. I etterkant av bråket har forholdet mellom de to tidligere allierte blitt dramatisk forverret.

Ingen unnskyldning fra Israel

Den israelske regjering har uttrykt beklagelse over at liv gikk tapt under bordingen men har konsekvent nektet å etterkomme Tyrkias krav om at landet må be om unnskyldning overfor Tyrkia. I etterkant av hendelsen har det vært internasjonal granskning av hendelsen og "Palmer rapporten" som ble offentliggjort i slutten av august konkluderte med at Israel var i sin fulle rett til å stanse det tyrkiske skipet. Det tyrkiske regimet fikk i samme rapport tøff kritikk for å ha støttet terroristenes angrep mot Israel og dette har falt islamistene i Ankara tungt for brystet. Landet har derfor nedgradert sitt diplomatiske forhold til Israel og den israelske ambassadøren er utvist fra landet samtidig som man har suspendert det militære samarbeidet med Israel. Videre har det tyrkiske regimet som selv står ansvarlig for massedrap av kurdiske frihetskjempere truet med å trekke Israelske ledere og militære for internasjonale domstoler.

Hva Tyrkia tier om

Det tyrkiske regimet har i flere ti år utkjempet en blodig kamp mot kurdiske frihetskjempere som kjemper for å opprette en selvstendig kurdisk nasjonalstat. Nylig ble mer enn 150 kurdere drept da det tyrkiske militære angrep kurdiske baser inne i Irak. Tyrkias krigføring mot kurderne har vært ekstremt blodig og Tyrkia skal ha anvendt kjemiske våpen i sin krig mot en folkegruppe som kun ønsker å opprette en selvstendig nasjonalstat.

Folkemordet på Aramerne

I april 1915 ble mer enn 300 intellektuelle, religiøse ledere, parlamentsmedlemmer og andre pågrepet og henrettet i Istanbul som er Tyrkias største by. I årene etter 1915 ble mer enn en million arameere drept og 500 000 ble drevet på flukt. Det tyrkiske massemordet på arameere kan best sammenlignes med Adolf Hitlers holocaust mot jødene og Pol Pots døds regime i Kambodsja hvor nærmere to millioner mennesker ble drept.

Det moderne Tyrkia som er et yndet feriemål for mange nordmenn har aldri vedkjent seg at landet tidlig på 1900 tallet var ansvarlige for et massemord på mer enn en million mennesker. Landet som i dag ledes av statsminister Recep Tayyip Erdogan har i de senere år beveget seg i islamistisk retning og nærer nå tette forbindelser med det fundamentalistiske regimet i Iran. Iran er som kjent støttespiller og hovedsponsor for forskjellige muslimske terrorgrupper i Midt-Østen.  Både Hamas, Islamsk hellige krig og Hizbollah finansieres avAhmadinejad og prestestyret i Iran. I motsetning til Tyskland som etter den andre verdenskrig har tatt et kraftig oppgjør med seg selv og nazi tiden har Tyrkia aldri vedkjent seg skyld for folkemordet mot arameerne. Også det moderne Tyrkia demonstrer sin blodtørst i den uendelige krigen mot kurdiske frihetskjempere. Både militært og politisk er Tyrkia involvert i en kampanje mot etniske kurdere med tap på begge sider. De kurdiske frihetskjemperes kamp mot det muslimske Tyrkia er på mange måter Davids kamp mot Goliat siden Tyrkia er en formidabel militærmakt og medlem av Nato.

Europa har lukket øynene

Drapene på mer enn en million mennesker og det moderne Tyrkias krigføring og undertrykkelse av kurderne har dessverre ikke blitt kraftig nok påtalt av USA og Europa. Både under den kalde krigen og frem til i dag har Tyrkia vært en strategisk viktig alliansepartner og på grunn av dette har USA og Europa lukket øynene slik at Tyrkia har kunnet myrde og undertrykke etter eget forgodtbefinnende. Etter hvert som Tyrkia nå dreier i islamistisk retning vil nok Tyrkia i større grad bli konfrontert med sin blodige fremferd og historie. At Tyrkia med sin forhistorie søker tettere bånd med regimet i Iran bør være et illevarslende tegn for de krefter som ønsker å se et vestlig orientert Tyrkia. Det økende tyrkiske jødehatet, samarbeidet med det islamistiske Iran og landets brutale undertrykkelse og krigføring mot kurderne er et tegn på at Tyrkia på ingen måte kan sammenlignes med moderne demokratier. Tyrkias blodige forhistorie, mangel på ydmykhet overfor sin egen fortid og den brutale krigføringen mot kurderne burde få oss til å avstå fra å legge sydenturen til Tyrkia.

 

 

 

 

 

 

 

 
Sist oppdatert: 04.06.10