Etter det tyrkiske massemordet på 150 kurdere
nylig er Tyrkia igjen i tottene på Israel
Islamistene i Ankara trapper opp hat
kampanjen mot Israel
Nato landet Tyrkia som som i slutten
av august drepte 150 kurdiske frihetskjempere
nedgraderer igjen sitt forhold til Israel. Den
betente krisen mellom de to landene har eskalert
helt siden Erdogans islamistiske parti kom til
makten i Tyrkia. Problemene mellom de to landene ble
ytterligere forsterket etter at Israel i fjor bordet
det tyrkiske skipet Mava Marmara som forsøkte å
bryte den israelske blokaden av terrorregimet på
Gaza stripen. Under bordingen gikk tyrkiske
terrorister fra terrorgruppen IHH til angrep på
israelske soldater med jernstenger og kniver. Den
første gruppen av israelske soldater var kun væpnet
med softgun da de ble firt ned på skipet. Det var
først etter at de israelske soldatene ble angrepet
at man beordret å bruke skarpe våpen mot de tyrkiske
"fredsaktivistene" som i ettertid viste seg å være
terrorister. I tumultene som oppstod ble ni tyrkiske
terrorister drept og Tyrkia som da næret tette bånd
med Iran og Syria hisset opp en hel verden mot
Israel. I etterkant av bråket har forholdet mellom
de to tidligere allierte blitt dramatisk forverret.
Ingen unnskyldning fra Israel
Den israelske regjering har uttrykt
beklagelse over at liv gikk tapt under bordingen men
har konsekvent nektet å etterkomme Tyrkias krav om
at landet må be om unnskyldning overfor Tyrkia. I
etterkant av hendelsen har det vært internasjonal
granskning av hendelsen og "Palmer rapporten" som
ble offentliggjort i slutten av august konkluderte
med at Israel var i sin fulle rett til å stanse det
tyrkiske skipet. Det tyrkiske regimet fikk i samme
rapport tøff kritikk for å ha støttet terroristenes
angrep mot Israel og dette har falt islamistene i
Ankara tungt for brystet. Landet har derfor
nedgradert sitt diplomatiske forhold til Israel og
den israelske ambassadøren er utvist fra landet
samtidig som man har suspendert det militære
samarbeidet med Israel. Videre har det tyrkiske
regimet som selv står ansvarlig for massedrap av
kurdiske frihetskjempere truet med å trekke
Israelske ledere og militære for internasjonale
domstoler.
Hva Tyrkia tier
om
Det tyrkiske regimet
har i flere ti år utkjempet en blodig kamp mot
kurdiske frihetskjempere som kjemper for å opprette
en selvstendig kurdisk nasjonalstat. Nylig ble mer
enn 150 kurdere drept da det tyrkiske militære
angrep kurdiske baser inne i Irak. Tyrkias
krigføring mot kurderne har vært ekstremt blodig og
Tyrkia skal ha anvendt kjemiske våpen i sin krig mot
en folkegruppe som kun ønsker å opprette en
selvstendig nasjonalstat.
Folkemordet på Aramerne
I april 1915 ble
mer enn 300 intellektuelle, religiøse ledere,
parlamentsmedlemmer og andre pågrepet og henrettet i
Istanbul som er Tyrkias største by. I årene etter
1915 ble mer enn en million arameere drept og 500
000 ble drevet på flukt. Det tyrkiske massemordet på
arameere kan best sammenlignes med Adolf Hitlers
holocaust mot jødene og Pol Pots døds regime i
Kambodsja hvor nærmere to millioner mennesker ble
drept.
Det moderne Tyrkia som er et yndet feriemål for
mange nordmenn har aldri vedkjent seg at landet
tidlig på 1900 tallet var ansvarlige for et
massemord på mer enn en million mennesker. Landet
som i dag ledes av statsminister Recep Tayyip
Erdogan har i de senere år beveget seg i islamistisk
retning og nærer nå tette forbindelser med det
fundamentalistiske regimet i Iran. Iran er som kjent
støttespiller og hovedsponsor for forskjellige
muslimske terrorgrupper i Midt-Østen.
Både Hamas, Islamsk hellige krig og Hizbollah
finansieres avAhmadinejad
og prestestyret i Iran. I motsetning til Tyskland
som etter den andre verdenskrig har tatt et kraftig
oppgjør med seg selv og nazi tiden har Tyrkia aldri
vedkjent seg skyld for folkemordet mot arameerne.
Også det moderne Tyrkia demonstrer sin blodtørst i
den uendelige krigen mot kurdiske frihetskjempere.
Både militært og politisk er Tyrkia involvert i en
kampanje mot etniske kurdere med tap på begge sider.
De kurdiske frihetskjemperes kamp mot det muslimske
Tyrkia er på mange måter Davids kamp mot Goliat
siden Tyrkia er en formidabel militærmakt og medlem
av Nato.
Europa har lukket øynene
Drapene på mer enn en million mennesker og det
moderne Tyrkias krigføring og undertrykkelse av
kurderne har dessverre ikke blitt kraftig nok påtalt
av USA og Europa. Både under den kalde krigen og
frem til i dag har Tyrkia vært en strategisk viktig
alliansepartner og på grunn av dette har USA og
Europa lukket øynene slik at Tyrkia har kunnet myrde
og undertrykke etter eget forgodtbefinnende. Etter
hvert som Tyrkia nå dreier i islamistisk retning vil
nok Tyrkia i større grad bli konfrontert med sin
blodige fremferd og historie. At Tyrkia med sin
forhistorie søker tettere bånd med regimet i Iran
bør være et illevarslende tegn for de krefter som
ønsker å se et vestlig orientert Tyrkia. Det økende
tyrkiske jødehatet, samarbeidet med det islamistiske
Iran og landets brutale undertrykkelse og krigføring
mot kurderne er et tegn på at Tyrkia på ingen måte
kan sammenlignes med moderne demokratier. Tyrkias
blodige forhistorie, mangel på ydmykhet overfor sin
egen fortid og den brutale krigføringen mot kurderne
burde få oss til å avstå fra å legge sydenturen til
Tyrkia.
|