Vi reagerer all ulikt på traumatiske og sjokkartede hendelser. Intens frykt, panikk og flukt betyr ikke det samme som feighet. Likevel, det for mange uklarheter rundt AUF-leder Eskil Pedersens exit fra Utøya.
Det er dessverre så vidt mange uklarheter rundt AUF-leder Eskil Pedersens rolle under flukten med båten MS Thorbjørn fra Utøya at han nå snarest bør fortelle og klargjøre langt tydeligere sin rolle og sitt ansvar oppe i det hele. Han var blant de aller første som forlot øya sammen med fem av sine venner. Nå bør dette orienteres, drøftes og prøves også juridisk i forhold tilstraffelovens paragraf 242, om å hensette andre i hjelpesløs tilstand. Mange andre i dette landet har blitt behørig straffet etter denne loven, selv om de har vært under traumatisk stress da de forlot døende og skadede personer. Likhet for loven bør vel komme, så brutalt det enn kan virke, til anvendelse også her?
Pedersen hadde bl.a. sine to nærmeste rådgivere, inklusive medierådgiver, på det som var en uhyre tidlig flukt fra Utøya, og så langt bort som 2,7 kilometer, før en styrt grunnkjøring gjorde slutt på den lange ferden over Tyrifjorden.
Eskil Pedersen er selv en godt voksen AUF-leder, med sine 28 år. Han har vært på sommerarrangementer på Utøya gjennom 12 somre, og denne dramatiske 22. juli 2011 - første gang som leder i AUF. Eskil Pedersen var en av de aller første som tok seg bort fra øya i en stor motorbåt, nå også brukt som ferje, som befant seg i trafikk mellom Utøya og Utvika. Dette er ikke hvilken som helst båt, men en tidligere militærbåt som kan ta veldig mange ombord, inklusive biler om nødvendig. Opprinnelig er båten også bygd for å landsette tungt artilleri. Ikke langt fra land er dette å betrakte som en skuddsikker båt, spesialbygd for militære landganger, der de som er ombord legger seg ned på dekk. Og det er plass til svært mange ombord.
Dette er fakta: MS Thorbjørn er et tidligere militært landgangsfartøy, L-50, som i sin tid ble brukt av kystartilleriet, marineinfanteriet og”Urkustjägarna” i det svenske forsvaret, fram til ut i 1980-årene.
Foto viser Landing Craft L-50 slik det opprinnelig så ut i det svenske forsvaret.
Hadde denne robuste båten befunnet seg på Utvika, overfor Utøya, og ikke blitt kjørt på grunn hele 2,7 km unna da politiet trengte båttransport ved Utøya, ville historien om Utøya-tragedien vært en annen. Politiets spesialenhet, D-30, ankom området Utvika kl. 17.52, men manglet fatøy for å komme seg over til Breivik og Utøya. Terroristen som på dette tidspunktet var gått i gang med sine likvidasjoner, ville blitt tatt ned tidligere, og flere liv ville vært reddet. Men AUF-leder Eskil Pedersen var med og lede nettopp denne båten veldig langt vekk fra Utøya.. MS Thorbjørn ble kjørt på land i mudderet ved Bråtan gård i Tyrifjorden, ca. 2,7 kilometer fra Utøya da politiet ankom og hadde akutt behov for nettopp denne båten.
Bildet viser MS Thorbjørn grunnstøtt og forlatt ved Bråtan gård, der det senere måtte traktor til for å få båten av grunnen. Foran den grunnstøtte båten sees en av politiets spesialenheter i en mindre sivil båt på vei til Utøya.Flere av de tjenestemennene som nå ankom på Utvika-siden hadde all grunn til å tro at MS Thorbjørn befant seg i dette området., og mente denne båten også kunne brukes for videre transport. Hele denne sekvensen er praktisk talt utelatt i de problematiseringer som er gjort i media i ettertid, og det er beklageligvis ikke bare den eneste unnlatelsessynden i dette bildet.
Hva med Eskil Pedersens rolle ombort i MS Thorbjørn? Minner om straffelovens § 242:
Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.
Media har tatt for mange overordnede og sideordnede hensyn til AUF-leder Eskil Pedersen, som på sin side har hatt egne beskyttere i en del Arbeiderparti-topper og konsulenter i AUF som hver på sin måte har tatt individuell kontakt med journalister og redaktører som har blitt for nærgående. Altså med spørsmål som forlengst burde ha vært stilt og presentert. Dette handler selvsagt også om politikk, men her også helt konkret om faget journalistikk, og ikke så rent lite journalistisk troverdighet i møte med tøffe og følelsesladede utfordringer. Det har sviktet for mange oppe i dette, og ikke minst for våre journalister. Noen i Arbeiderpartiet har snakket sammen om denne sensitive båtferden som AUF-lederen var en sentral del av. Og det har blitt drevet aktiv brannslukking i mediene i ettertid. Igjen reflekteres maktstrukturer og en mediekultur som uavlatelig gir demokratisk underskudd.
Sprik og usikkerhet om Eskil Pedersens egen rolle og det faktiske hendelsesforløp skaper som nevnt unødige rykter, som nå også rammer andre. Mye som spres på nett er klart uriktig, og egnet til å rote opp i gamle sår. Eskil Pedersen, som klart er en hovedperson oppe i dette, kan selv avhjelpe mye ved å forklare hva som faktisk skjedde i sin helhet, da han sammen med et lite knippe av sine venner forlot Utøya som de aller første, nettopp i denne store båten. Uten å ha øye for alle dem som fosset ut i vannet og la på svøm, hvor mange druknet underveis. Mens de like gjerne tok båten en hel kilometer fra Utøya.
Eskil Pedersens egne forklaringer er diffuse, 'skreddersydde' til å skape misforståelser og tvil om faktiske hendelsesforløp. Med så mange og sterke følelser i kjølvannet av denne tragedien, er det viktig at AUF-lederen nå står fram både overfor sine egne og alle oss andre og forteller om sin reelle funksjon og rolle, bl.a. når det gjaldt å påvirke kaptein Jon Olsen på «MS Thorbjørn» til å droppe tanken på å ta seg tilbake mot Utøya for å redde folk. Egentlig bør Pedersen rett og slett si det som det var!
Skipper og driftsleder på Utøya, Jon Olsen, ble først lurt til å frakte Breivik til Utøya i MS Thobjørn. En Breivik som vi vet var maskert i en selvlaget politiuniform. Etter dette ble Olsen vitne til at Breivik tok opp en av sine våpen og bl.a skjøt og drepte hans samboer Monica Bøsei. Jon Olsen og Bøsei har to barn sammen; det ene av de to barna befant seg på Utøya denne grusomme dagen. Olsen så også at Brevik skjøt og drepte vaktmannen Trond Berntsen (51) i ryggen, på en meters hold. (Vitneforklaring, Oslo Tingrett, 3, mai). Olsen var med andre ord fortsatt i en tilstand av panikk da han med ett fikk beskjed om å innfinne seg i båten.
Det er mer uklart hvilken tilstand Eskil Pedersen var i. Han ringte politiets nødnummer fra MS Thobjørn kl. 17.27, tre minutter etter skipper Jon Olsen. Olsen tok seg senere tilbake til øya, og var i denne runden en av de aller siste til å forlate øya, kl. 04.30 natt til 23. juli.
Det var ikke Jon Olsens som tok initiativ til å forlate øya med båt. Hvem var det? Det er fortsatt langt flere spørsmål enn svar oppe i dette. Journalister og redaktører som har blitt for nærgående i forhold til Eskil Pedersen har til nå i tur og orden blitt oppsøkt av topper i Arbeiderpartiet og konsulenter for AUF, både reelle konsulenter og selvutnevnte hjelpere. Blant de oppsøkte er ansatte i Nettavisen.no.
MS Thorbjørn var som de fleste har fått med seg den eneste tilgjengelige båt på øya som virkelig kunne ha tatt med seg svært mange ungdommer, og som endatil hadde skuddsikkert skrog. Skipper på båten var Jon Olsen, som samtidig er driftsansvarlig for Utøya. Jeg tror faktisk hundre ungdommer kunne klart å stuet seg sammen ombord på MS Thorbjørn, og mange kunne selvsagt vært reddet opp av vannet med den samme båten, som samtidig er svært egnet som operasjonsbåt for politiet.
Under sin første etter Utøya-tragedien 30. juli fortalte AUF-lederen at «noen ringte fra båten» og bad han komme dit. Eskil Pedersen hadde en lang fase hvor han konsekvent nektet å svare på spørsmål om hvordan han kom seg vekk fra Utøya. Deretter har han gjentatt at han følte at han ikke stolte på noen. Etter hvert blir det imidlertid mer uklart hvem som ringte hvem, og enda mer uklart blir Eskil Pedersens offensive rolle, etter som tiden går. Umiddelbart etter at Pedersen var ombord ringe han politiets nødnummer flere ganger, og kom som nevnt gjennom kl. 17.27. Samtidig som han i følge egne utsagn «ikke kunne stole på noen», underforstått heller ikke på politiet. Mens han selv ringte politiet og tok seg til Hønefoss politistasjon for videre beskyttelse, ombord på MS Thorbjørn over en strekning på en kilometer.
Adrian Pracon fra AUF skrevet bok som ble forsøkt stoppe av AUF-ledelsen og Arbeiderpartiet. Boken heter «Hjertet mot steinen», det det heter i manuskriptet: «MS Thorbjørn var vårt eneste håp for å komme oss vekk og nå hadde den forlatt oss.” Dette håpet forsvant som nevnt tidlig fra Utøya, ledet av personer som konsekvent nekter å vise ansikt, og fortelle den egentlige historien.
Trondheimsstudenten Eivind Rindal (25) tok seg ned til brygga på Utøya og fikk etter hvert med seg hele 12 ungdommer i robåten “Reiulf” som han selv rodde bort fra øya. Til sammenligning hadde Eskil Pedersen med seg kapteinen på MS Thorbjørn, kapteinens assistent/matros, Pedersens nærmeste rådgiver, Pedersens medierådgiver, samt fire ungdommer.
Flere ungdommer ble altså hentet opp av vannet av Eivind Rindal og inn i den lille robåten, på Eivinds initiativ. Slike initiativ manglet bland de få ombord i MS Thobjørn. La meg så til slutt uttrykke det slik: Klokken er slagen! Nå må Eskil Pedersen (28) ut og fortelle historien om sin rolle og sin flukt med MS Thorbjørn. Jeg er blant dem som legger ut alle de bruddstykkene som foreligger i en mosaikk der det stadig mangler en del brikker. Men mye kunne som nevnt vært ryddet av veien dersom Eskil Pedersen selv kunne bidra og nå endelig kom på banen med sin versjon, og fortalte hva som faktisk skjedde. I motsatt fall vil dette være opprørt farvann i lang tid fremover, og stadig være kilde til nye og til dels vonde spekulasjoner.
Roy Vega
roynorvega@gmail.com