Det var 31. januar 2013, jeg hadde vist lenge at jeg hadde et adferdsproblem som inneholdt vold. Dette er jeg fullstendig klar over at ikke er riktig mens er fullstendig galt, og har hatt barnevernet/politiet på døra en del ganger. Jeg har prøvd å styre unna, men hver gang jeg røret på meg er de der, det er sånn det føles. De er alltid ute etter meg, sånn som den kvelden den 31. januar. jeg hadde akkurat fått beskjed av min saksbehandler om at jeg skulle opp i Fylkesnemnda den 20. april, jeg bodde hjemme og dette var helt uforventa, det kom som et sjokk på meg. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle reagere. Jeg ble truende overfor foreldrene mine, jeg la skylden på dem. Dette angrer jeg på noe så sykt at det er ubeskrivelig. Jeg har vokst på disse månedene. Foreldrene mine valgte å forlate huset.
10 minutter etterpå ringte det på døra, jeg fryktet det verste, nemlig at politiet skulle stå der, men heldigvis var den en kompis som skulle ha meg med på butikken. Vi var uten i ca 1-2 timer og traff andre venner, jeg ante ikke at dette ble min siste kveld på lenge som jeg var fri. Etterpå dro jeg hjem, da sto det 2 politibiler utenfor døra og 1 på andre siden av huset, jeg ble ganske redd, men gikk modig inn. Da la de meg i bakken og la håndjern på meg, og kjørte meg til en institusjon. de fortalte at det var noen i barnevernet som hadde fortalt de at jeg hadde våpen på meg og hadde både trua med å drepe foreldrene mine og sette fyr på huset, senere blir dette bevist at det er løgn, og jeg har vitner på at dette er løgn.
Jeg har hatt 3 forferdelige måneder på institusjonen, og jeg er nå i et fosterhjem, 
Jeg er helt fortvilet og aner ikke hva jeg skal gjøre, jeg har jobbet utrolig hardt for å bli kvitt problemet mitt, og det har jeg oppnådd, jeg er ferdig nå, men barnevernet og saksbehandler vil ha mer av meg, de vil ha meg til å bevise dette. Det har jeg gjort også, jeg har vert på besøk mange ganger hjemme og vi (familien) har hatt det helt supert! Vi koser oss og lever et fint normalt familieliv, jeg føler at jeg har bevist mer enn nok nå. Fosterfar sier han ikke ser problemet mitt, og grunnen til at jeg er her – fordi jeg ikke har utagert på den måten barnevernet beskriver min utagering, enda et bevis på at jeg har forandret meg, men som sagt barnevernet vil ha mer og mer. Det har gått 4 måneder med skryt for min forandring og at jeg jobber så bra med det som jeg gjør, men fra barnevernet? Ingenting, de driter rett og slett i meg.
Saksbehandleren min sier at jeg gjør alt riktig, men må opprettholde dette hjemme, og hun tror ikke på at jeg er klar for dette enda, derfor mener hun jeg skal være her (i fosterhjemmet) i ett år til. Jeg har ingen venner her, går ikke på skole, kjenner ingen, opplever ingenting, har det vanskelig, drømmer om å komme hjem hver dag, jeg ønsker meg bare hjem det er alt jeg vil nå. Jeg hadde en tidligere saksbehandler som ikke var veldig grei mot meg. Jeg har aldri vært noen fan av henne heller, men sånn som hun holdt på er hårreisende! Det er bevist at hun har løyet om meg i et vedtak kun for å få meg inn i systemet deres igjen. Hun forteller meg og foreldrene mine forskjellige ting og påvirker valget til foreldrene mine. Hun gjør det hun kan for å gjøre livet mitt surt, jeg kommer ikke til å gå ut med noen navn her og nå, men er mer enn villig til å servere det til dere om dere tar kontakt med meg og vil hjelpe meg. Hun drev også å løy i Fylkesnemnda, minst 3 ganger (som er bevist til nå), rett etter at hun hører dommer i fylkesnemnda fortelle klart og tydelig at løgn vil få straff. Da tenker jeg hun kan forvente seg en aldri så liten straff? Ettersom hun har løyet 3 ganger allerede? Men ja, nok om det.
Det er ikke bare livet mitt barnevernet har ødelagt, nei det er skolegangen også, de nektet meg å gå på skole sånn at jeg måtte på spesialskole og ikke fikk fullført første VGS (videregående skole). Så jeg må gå om igjen. Planen var egentlig at når jeg kom i fosterhjemmet skulle jeg starte på skole så fort som mulig og ta igjen prøver osv, men dette skjedde aldri, slik at jeg må gå om igjen.
Jeg skal opp i ankesak den 26. og 27. juni og jeg ønsker å kunne bruke dette der. Derfor ber jeg dere komme med kommentarer – om det faller naturlig 🙂 Jeg hadde satt veldig mye pris på det om noen så saken fra min side og jeg fikk høre om det!
Gutt 16 år
Kilde: http://www.knut.com/2013/06/gutt-16-min-krig-mot-barneveret/