Hvor hardt må det rystes i oss før vi våkner opp spør Larry Tomczak i et blogginnlegg publisert på nettsiden til Larry Tomczak ministries. Hens spørsmål er relevant og stille også for oss som lever her i Skandinavia.

Stillheten denne morgenen var i ferd med å bli brutt av en serie eksplosjoner som ville komme til å endre menneskehetens historie.  Klokken var 07:50 søndag morgen og datoen var 7 desember 1941. Stedet var Hawaii og Pearl Harbor. En formasjon bestående av mer enn 300 japanske fly stupte ned mot havnen og innen kort tid hadde bombeflyene skadet åtte slagskip, tre var blitt senket -inkludert USS Arizona som gikk ned med 1102 mann ombord. Hickam og Wheeler flybase mistet 177 fly og mer enn 2400 tjenestemenn og kvinner mistet livet. Det skammelige overraskelsesangrepet kastet en hel nasjon inn i den andre verdenskrig. Men kom den katastrofen virkelig som en overraskelse? (Foto: Facebook)

Mens de japanske flyene fortsatt var nesten en time unna, oppdaget to amerikanske soldater stasjonert på en mindre øy i Stillehavet at flere og flere små prikker dukket opp på deres radarskjermer. Disse små prikkene representerte den første bølge som besto av mer enn 180 bombefly. De to menige soldatene varslet deres overordnede som dessverre  var en uerfaren nybegynner. Han avfeide situasjonen med et «hum hum». Ikke bekymre dere for det. 29 år tidligere, en gigantisk og usynkelig passasjerskip forlot sin britiske havn for sin jomfrutur til New York og USA. Like før midnatt, den 14 april 1912 kolliderte Titanic med et isfjell. To og en halv time senere går det usynkelige skipet ned og de aller fleste passasjerer drukner i det iskalde vannet. Dødstallet behøvde ikke å ha vært så høyt, for på det tidspunktet ulykken inntraff, befant et annen skip seg kun 20 miles eller 32 km unna. Skipet Californian som gikk i rute over Atlanterhavet hadde kapasitet og mulighet til å redde flere hundre av Titanics ofre, men hva skjedde? Jo, noen på skipet Californian som burde ha vist bedre, ignorerte potensielle farer og besluttet kort og godt å slå av radioen den natten som kom til å kreve 1513 menneskeliv.

Her er dealen: Skriften formaner oss til  «å kjøpe den beleilige tid» (Kol.4,5) Og rart som det kanskje kan høres, tror jeg at katastrofer kommer til vår dørterskel for å føre oss tilbake til Gud igjen. Men i møtet med USAs nært forestående dom (antageligvis ikke den endelige) -fortsetter massene med «business as usual» i stedet for å prioritere annerledes og foreta de nødvendige forberedelser for hva som ligger foran oss. Et spørsmål å stille er om det vil kreve en marerittlignende katastrofe for å vekke opp mengden fra dagens passive og selvtilfredsstilte kristendom? Ikke glem hva Jonathan Edwards fra USAs første store vekkelse sa: «Det primære hinder for vekkelse er åndelig stolthet og ingenting fjernet denne stoltheten uten det å bli ydmyket og brakt til en ny avhengighet av Gud alene midt i katastrofen. Kom i hu Salme 107,39 » Men siden minket de i tall; de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg.»

15 tidstegn som indikerer dom

Bibelen advarer oss mot å si «alt er som det har vært fra skapelsens begynnelse» (2.Peter 3,4) -siden dommen ligger foran oss. Vi vet at Gud er tålmodig og ikke ønsker at noen skal gå fortapt (2. Pet 3,9) -men før eller siden er hans tålmodighet brukt opp. Etter orkanen Katrina snakket jeg med en tidligere innbygger i  Louisiana. Han fortalte at han under oppveksten hørte flere advarsler om at dikene ville briste, men folk ble vant med at ingenting skjedde. Dette beskriver dagens Amerika (Og Norge også) Hvis du hadde falt i søvn for tretti år siden og ikke våknet opp før i dag, så er det lett å forestille seg hvilket sjokk du hadde fått når du oppdaget hva som har skjedd med Amerika (og Europa)

Skilsmissetallene ville ha økt fra 4 prosent til 51 prosent på bare en generasjon. (Tallet på skilsmisser er skyhøyt også i Norge.)

Samboerskap: 65 prosent av dem som forlover seg eller planlegger å gifte seg lever i sammen i en ekteskapslignende relasjon. Noe som er en livsstil som utfra skriften defineres som hor.

.Abort: 57 millioner ufødte barn har blitt abortert bort, noen på skattebetalernes regning som en form for sosial medisin. (I Norge har 500 000 ufødte blitt abortert bort på skattebetalernes bekostning)

Marijuana: Er blitt legalisert i mange stater. (Her ligger Norge bak)

Eutanasi og barnedrap: Er legalisert og kamuflert under andre navn. (den samme tendens ser vi i Europa)

Pornografi Perverse bilder er bare «et klikk» unna, selv på mobilen.(Gjelder også i vårt eget land)

Homoseksuell, lesbisk og transseksuell livsstil er akseptert og blir promotert selv av vår president og det samme gjelder homoseksuelle ekteskap og homofile ordinasjoner. (Her i Norge har samfunnet i lovverket sidestilt homoekteskap med ekteskapet mellom mann og kvinne, samtidig som vår regjering åpent støtter og promoterer dette. Kirken er ennå tilbakeholdne, men hvor lenge?

Musikk og film. Laber moralsk standard, bilder viser nakenhet, banning og blasfemi vanlig. Også i Norge)

Barn utenfor ekteskap fødsler. For første gang i USAs historie blir mer enn 50 prosent av barna født utenfor ekteskapet. (Denne trenden ser vi også i Norge)

Seksuelle overførbare sykdommer. Over 110 millioner innbyggere smittet. (Også i Norge er dette en relevant problematikk. Nesten 23 000 nordmenn får kjønnssykdommen klamydia.

Økonomisk galskap. 18 billioner dollar i statsgjeld, 90 millioner arbeidsledige og 60 milliarder til Medicare svindel.

Ulovlig innvandring. 11 millioner illegale innvandrere og politikere presser på for amnesti og åpne grenser. Politiske ledere er korrupte, inkompetente og på alle nivåer foregår omfattende bedrageri..

Radikal islam og terrorisme. Eksploderer frem i alle verdens regioner og reduksjon av militærvesenet samt en naiv politisk doktrine at Islam er «fredens religion» har gjort Amerika sårbar. (Det samme kan sies om Europa og Norge som har en stående hær på 5000 mann og naive politiske ledere)

Skal vi legge til analfabetisme … kriminalitet … foreldreløshet… menneskehandel … utroskap … profane komikere … en uvitende og lite informert befolkning og hva med den pågående uthulingen av vår religiøse frihet og sekulariseringen av samfunnet? Og sist men ikke minst, hva med vår Laodikea lignende frafalne kirke som har gått på kompromiss og som mangler mot til å være tydelige i de spørsmål som reises i tiden? Man definerer suksess ut fra gleden i møter, hvor mange som har møtt fram, størrelse på staben og omfanget av program som er satt i verk.

Kan vi se «skriften på veggen» som forteller at vi nærmer oss et kritisk punkt? Er vi klar over at Amerika i stadig større tempo beveger seg inn i en lovløs kultur lik den i Tyskland for en generasjon siden? Min kone og hennes foreldre er tyske, og de vil kunne fortelle og lære deg hvordan en sivilisert nasjon gikk fra demokrati til diktatur og oppløsning på mindre enn seks år. En engang blomstrende nasjon kan ha sin arv og tro så desimert at historien husker det som et tragisk kollaps. Vårt eneste håp for omvendelse er en himmelsendt oppvekking som krever en katastrofe for å starte. Så lenge som tingene fortsetter å se tilsynelatende bra ut på overflaten, har vi en overraskende evne til å bære over med og fortsette, og samtidig finne opp spinkle unnskyldninger for våre kompromiss og vår komfortable «kristendom».

Litt for mange av oss sier: «Jeg liker ikke det som skjer med Amerika på så¨mange områder, men det påvirker ikke meg eller min familie. Jeg foretrekker at de ikke planlegger fotballkamp på søndag formiddag, men jeg tror vi kan leve med det. Som familie prøver vi å gå til kirken minst to ganger i måneden, dersom vi ikke trenger tiden for å slappe av istedet. «Jeg skulle ønske at vår pastor hadde tatt opp slike spørsmål, men vår pastors forbilde er Joel Osteen så han velger å unngå kontroversielle tema.» «Jeg vokste opp med søndagsgudstjenesten, kveldsmøte på søndagene og onsdagens kveldsmøter, men tidene har endret seg så det går sikkert også bra med et par søndagsmøter innimellom. Vår lovsangsleder er homse, ettersom jeg har forstått, og ledende sanger i koret bor sammen med kjæresten, men det er best å ikke si noe for å unngå å få bråk.» «Jeg skulle ønske at vår menighet gav ut en guide i forbindelse med valg så vi vet hvor kandidatene står, men lederskapet sier at de ikke vil sette pengeinnsamlingsprogrammet i fare.»

«Vi fikk en invitasjon til en sammenkomst for å be om forandring over vår by, men den samme kvelden er det «dans med stjernene» finale på TV og det kan vi jo ikke gå glipp av!»

«Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm!  Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.  «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.» Åpb 3.15-17

Åtte potensielle katastrofer som kan vekke oss?

Vil det trenges et nytt børskrakk eller kraftig økonomisk tilbakegang eller Gud forby. et globalt økonomisk sammenbrudd for å få vår oppmerksomhet? Eller trenges det en serie med halshugginger eller et koordinert islamistisk terrorangrep i kjøpesentre eller byer utført av støttespillere av ISIS som er sluppet gjennom våre åpne grenser for å vekke oss opp? Vil et omfattende strømbrudd som slår ut våre datamaskiner og kansellering av alle NFL kampene skape frykt i våre hjerter for gjøre oss edrue for tidens alvor? Hva med et flybåren Ebola virus utbrudd og «pest og hungersnød» som Jesus forutsa skulle komme ved tidsalderens ende? (Luk 21,7) Kanskje en masseinnvandring av smittede fra sentral Amerika som strømmer over vår dårlig bevoktede grense i sør?

Kanskje er det et omfattende krigsutbrudd i Midt-Østen og Jerusalem omringet av fiender (Luk.21,20) og at Iran sender «bomben» på Israel og forårsaker full stans i oljetransporten som går gjennom Hormuzstredet. Som kjent blir 20 prosent av verdens oljeforsyninger sendt gjennom Hormuzstredet og det er kanskje ennå noen som husker de lange køene utenfor bensinstasjonene i 1973?  Eller vekkes vi først opp når venner og familie blir overgitt til forfølgelse eller drept …og hatet av alle folkeslag for mitt navn skyld? (Matt.24,9) Se for deg at vi må si det samme som den kinesiske pastoren Huang Yizi sa tidligere i denne uken da han ble arrestert under myndighetens aksjon mot kristne: «Jeg er takknemlig til Gud for denne muligheten til å gå i fengsel». -Kanskje den svært reelle og fryktede katastrofale EMP (elektromagnetisk puls) angrep som forårsaker ufattelige ødeleggelser på USAs strømnett og skaper mørke og kaos kjapt? USA Today skrev: «Mørklagte byer, bedervet mat og ubeboelige boliger. Sivilisasjonen kollapser: Årsak en terroristaksjon med en atombombe eller en alvorlig geomagnetisk storm.

https://www.youtube.com/watch?v=F75YLS6Q8uE

Kanskje er det massive jordskjelv som Jesus forutsa i Matt 24,7 som skal til? Forskeren  Dr. Lucy Jones kom med en sterk advarsel da han under et møte i Los Angeles bystyre la ut om konsekvensene av et større jordskjelv. Infrastrukturen lammet, kraft og kommunikasjonsnettet slått ut, vannforsyningen stopper opp, 1800 døde, 53000 skadde og halvparten av alle bygninger ubrukelige. (Her tales det ikke om det uunngåelige storskjelvet som skal komme i San Francisco)

Våkne opp fra åndelig koma

Etter 11 september 2001 katastrofen søkte folk sammen i kirker og til spontane bønnemøter. Og gatene i amerikanske byer ble dekorert med skilt som ba om Guds velsignelse over Amerika.  Vi fikk et skikkelig «våkn opp rop» og mennesker ble motivert til å søke den levende Gud mens ateister og ACLU ble tause. Dessverre kom vi borti i slumre-knappen og la oss ned for å sove igjen. Afrikanske pastorer som var samlet i Washington DC for en uke siden sa det på følgende måte: «Amerika (og også Europa og Norge) er i åndelig koma!» Tilfeldigvis den samme uken var over 100 menigheter samlet på  Lincoln Memorial i vår nasjons hovedstad for å rope til Gud om én eneste ting – åndelig oppvåkning i USA. På Esthers tid så tingene veldig mørkt ut og Guds folk var motløse over utsiktene til en nasjonal katastrofe. Men gjennom å søke Gud i bønn og faste for en åndelig inngripen, grep Gud inn og reddet dagen.  Og  dette: «hvem vet om du ikke nettopp for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?» (Ester 4,14) -ble uttalt over en troende. Mens klokken fortsatt tikker, kan du høre Gud uttale den samme utfordring til deg og meg?

Av Larry Tomczak

Larry Tomczak ministries

.