22 juli 2011 burde ha vært dagen da Norge vendte om til Gud med tårer og anger, men slik ble det aldri, fordi det norske folk er et hardnakket folk som velger å spytte Gud i ansiktet, samtidig som de forlanger og krever at Gud skal velsigne dem, på tross av at nasjonen lever i synd og opprør. Det hviler en tung og uoppgjort syndeskyld over nasjonen Norge og det norske folks onde gjerninger overfor barna i mors liv, overfor ekteskapets ukrenkelighet og overfor nasjonen Israel som er mitt eiendomsfolk som skal gjenopprettes i denne tid. Det norske folk skulle ha brukt 22 juli til å søke Gud om barmhjertighet, men i stedet for angrende hjerter og mennesker som søkte Gud, så vi den selvgode norske ånd som er et tegn på gjenstridighet og dom, manifestere seg i det norske samfunnet.

I årene som er gått siden Gud lot sin dom og vrede ramme Norge da terror og død rammet Oslo og Utøya, har det norske samfunnet gått fra ille til verre. Et knapt år etter at terroren krevde 77 liv, den 21 mai 2012, valgte vår nasjon å si den kristne tro takk og farvel ved å revidere grunnloven slik at Norge ikke lenger er å betrakte som en kristen nasjon. Hendelsen ble formulert slik av Norge i Dag redaktør Finn Jarle Sæle: «21. mai faller Norge. Kristendommen som fikk landet vårt til å blomstre i 1000 år skal fjernes,» Overskriften på redaktør Finn Jarle Sæle’s leder da saken ble omtalt var dette: «Grunnlovsforandringen 21. mai fjerner Jesus.» Redaktør Sæle traff her spikeren på hodet, for i ettertid har vi sett hvordan mørke krefter jobber for å fjerne Jesus fra norsk skole. Et eksempel er den økende motstand vi nå ser mot skolegudstjenester er denne saken som forteller at skoler krever at foreldrene aktivt melder på sine barn, for deltakelse i julegudstjenesten.  «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke,» sa Jesus en gang til sine disipler. I dag, 2000 år senere er det mange krefter her hjemme som nettopp forsøker å forhindre at barna kommer til Jesus. -Dersom avkristningen av Norge fortsetter i samme tempo som vi har sett de siste årene, er det nok ikke lenge før vi også må fjerne korset fra vårt flagg, fordi det støter fanatiske humanetikere eller representantene for det multikulturelle samfunnet.

 Dere som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til dere

I møtet med det budskap vi finner i Jeremy Hoff’s bok om det profetiske aspekt ved 22 juli hendelsen har svært mange politisk korrekte kristne gått hardt ut mot den profetiske analyse Jeremy Hoff har gitt oss om hendelsene den 22 juli. En av dem som har gått hardest ut er Dagen redaktør Vebjørn Selbekk som har en fortid i trosbevegelsen hvor han var redaktør for den Livets Ord kontrollerte «Magazinet» som på 1990 tallet var talerør for den kontroversielle Ulf Ekman. Selbekk som i ettertid er gått inn i den norske folkekirke har siden 1990 tallet måtte svelge mange teologiske kameler og fremstår i dag som et skoleeksempel på en blind veileder. I stedet for å kompromissløst stå opp for Ordet og de tradisjonelle kristne verdiene, har han ført Dagen fra den ene svik til det andre. Mens Finn Jarle Sæle og de påfølgende redaktørene i avisen var helhjertet i sin støtte til Ludvig Nessa og Børre Knudsens profetiske kamp for barna i mors liv, ble Selbekk den «Dagen redaktøren» som krevde at Nessa gikk på kompromiss med sitt kall.

Styggedom blir akseptert i huset

Den norske ekteskapsloven som ble vedtatt i Odelstinget den 11 juni 2008 og bifalt av Lagtinget den 17 juni, innebar at to av samme kjønn kunne «gifte» seg. Denne endringen som gjeldende lov fra 1 januar 2009 var en ond styggedom i Herrens øyne. Det norske folks valgte representanter besudlet med dette noe Herren i opprinnelsen hadde velsignet. Nå, seks år senere, vil folkekirken etter alt å dømme komme til å trekke den styggedom inn i Guds hus, og et frafallent presteskap vil om kort tid begynne å fremsi velsignelser over noe Guds ord omtaler som en vederstyggelighet. At det norske sekulære samfunnet som sier seg å være bygd på «kristne og humanistiske verdier» introduserte denne styggedom er ille nok, men når kirken, også slipper inn denne styggedommen, er syndebegeret for dette landet i ferd med å bli fylt opp. Når både staten og også kirken som er de bærende instanser i en nasjon velsigner og hyller synd og folket applauderer, har vi som land og folk fjernet den siste rest av velsignelse og vern over vår nasjon, og der lyset og sannhet jages bort, vil løgnen og mørke ta over. Ved våre ord og ved våre handlinger er vi nå kommet dithen at vi åpent erklærer at vi ikke lenger vil la Gud være landets bygningsmann og som fedrelandssalmen sier: «Vil Gud ikkje vera bygningsmann, -me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja,» og det fikk vi til det fulle å hele se den 22 juli. En nasjon som både med munnen og i lovverket erklærer: «Vi vil gjøre som vi selv vil, -vi vil følge våre lyster» -er en nasjon som har vendt Gud ryggen og dermed også stiller seg selv utenfor Guds velsignelse og vern.

Et ord om dom over vår nasjon

Mange av vår tids kristne avskyr å høre budskap om straff og dom. I stedet for å gi Guds ord rett, har mange kristne forlatt den sunne lære og kjøpt et billig nådes-evangelium som sier at Gud ikke kan straffe i «nådens tidshusholdning». Det bildet den populistiske kirke med sine prester og falske profeter har skapt av Gud, er ikke identisk med den Gud vi møter gjennom det nye og det gamle testamentet. Slik Gud var da han lot ild og svovel falle ned over Sodoma, slik er Gud fremdeles i dag, og de forkynnere som preker noe annet har skapt seg sitt eget humanistiske gudsbilde. Litt for mange prester og teologer lar mennesketanker og humanisme prege det bilde de tegner av Gud, og dermed presenterer de en selvskapt Baal i stedet for den levende «Jeg er» (Jahve) som i Bibelen også blir omtalt som «doms Gud» og en fortærende ild. I tiden etter 22 juli har vi bare forsterket vårt opprør og frafall fra Gud, og stadig flere tegn på dom manifesterer seg i vårt samfunn. Et sentralt tegn er dette som profeten Amos skrev: » I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder, -noe som betydde at folket intet ville høre om straffens dag, mens de samtidig lot vold og urett råde grunnen i samfunnet, ja selv innenfor den kristne kirke.

Det moderne mennesket setter sin lit til falske ord

Klar og tydelig forkynnelse om dom og straff er nå så og si helt fraværende i den kristne forkynnelsen. Man har laget seg en religion og religiøs etikk som er tilpasset det ugudelige mennesket og vi har nå en stor skare av teologer, forkynnere, prester og pastorer som er redd for å si noe som kan provosere eller anfekte. Vi har en folkekirke som forteller ugudelige og uomvendte mennesker at det holder å være døpt som barn, og for å fylle ut tiden folkene er samlet i kirkene, tilbyr man brød og sirkus eller forkynnelse som lover velstand og gode dager. Den sanne forkynnelsen av Guds ord, med vektlegging av ordet om korset, omvendelse fra synd, et hellig liv, Jesu snarlige gjenkomst og budskapet om dom over nasjonene, blir av de fleste teologer nærmest forkastet som noe forhistorisk. De få røster som våger å forkynne sannheten klart og tydelig, får kjapt sitt pass påskrevet som «hater», «mentalt syk» eller «ekstrem fundamentalist» -og de eneste som blir ansett som «anstendig» er de som forkynner frafall fra Herren

Lær av historien

Se, I setter eders lit til løgnaktige ord – til ingen nytte.  Hvorledes? I stjeler, slår ihjel, driver hor, sverger falsk og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som I ikke kjenner, og så kommer I og står frem for mitt åsyn i dette hus som er kalt med mitt navn, og sier: Vi er frelst – og så tenker I at I fremdeles kan gjøre alle disse vederstyggelige ting?  Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i eders øine? Se, også jeg har sett det, sier Herren.  Gå til min bolig som var i Silo, der jeg i førstningen lot mitt navn bo, og se hvad jeg har gjort med det for mitt folk Israels ondskaps skyld!  Og nu, fordi I gjør alle disse gjerninger, sier Herren, og jeg talte til eder tidlig og sent, men I hørte ikke, og jeg kalte på eder, men I svarte ikke,  så vil jeg gjøre med det hus som er kalt med mitt navn, og som I setter eders lit til, og med det sted jeg gav eder og eders fedre, således som jeg har gjort med Silo,  og jeg vil kaste eder bort fra mitt åsyn, likesom jeg har bortkastet alle eders brødre, all Efra’ims ætt. (Jer 7,8-15)

Et profetord om kommende dom

Jeremy Hoffs svært omdiskuterte bok om 22 juli profetien har skapt en splittelse blant norske kristne. På den ene siden har vi det mindretallet som har gitt sin tilslutning og støtte til boken og som har kjent i sin ånd at Guds ånd sanksjonerer budskapet i boka. På den andre siden har vi de som fordømmer boka og som oppbrakte freser av vrede mot Jeremy Hoff som våger å holde frem de bakenforliggende årsakene til at 22 juli måtte skje. «Gud er ikke slik,» skriker kobbelet av liberale troende som gjennom falsk forkynnelse er blitt innbilt med at Gud ikke er så nøye med synd. Virkeligheten er at Gud ikke tar lett på synd. Bibelens Gud er hellig og totalt adskilt fra synd og urenhet -og den eneste veien til frelse går gjennom omvendelse og tro på Jesus Kristus, Guds salvede som på sitt eget legeme måtte bære verdens synd. Jesu blod renser fra all synd, og det er kun gjennom blodet og en ekte omvendelse at Norge vil kunne bli frelst og forskånet fra det som kommer til å vederfares vårt land.

Vil Guds dom komme i 2016?

«Vi vil se tegn på Himmelen. Tegnene er varsel om kommende ting. Dommen vil komme i 2016. Ikke vær redd Mine barn. Det vil komme hagler store som tennisballer, og det vil gi store materielle skader. Vi vil få høre om sykdom og død. Derfor bad Jeg, dere å gå inn og stenge dørene etter dere. Kom, mitt folk, gå inn i dine rom, og steng dørene etter deg! Gjem deg, om så bare et lite øyeblikk, til vreden er forbi. (Jesaja 26:20) -lød budskapet  Berit Thorstensen skal ha fått for 2016. 

En rekke norske troende har opp gjennom de siste årene advart Norge mot å fortsette på den veien vi går. Synd og ugudelighet vil før eller siden få sin konsekvens og det som hendte på Utøya var bare et varsel fra Herren om det som vil skje dersom vi som nasjon fortsetter å stå i mot Gud i trass. Drapene på mer enn 555 000 ufødte barn er en uforløst synd som hviler tungt på vårt folk, og vår synd mot Israel har fortsatt på tross av at Frp nå er en del av landets regjering. Når den norske folkekirke etter all sannsynlighet i 2017 vil introdusere velsignelse av homofile ekteskap i sin gudstjeneste, vil det være å bringe fremmed ild på alteret, noe som i GT medførte at Gud drepte de ansvarlige prestene. Når kirken nå etter all sannsynlighet kommer til å velsigne noe Ordet kaller en styggedom, vil dette ta livet av alt ekte åndelig liv i kirken. Gud lar seg ikke spotte. Det vil også øke vårt lands syndeskyld overfor Gud, og i å med at dette skjer helt bevist, da kirkens åndelige lederskap vet at dette i følge Guds ord er en synd, vil det heller ikke finnes tilbake noe offer for synd. Et menneske, en kirke eller en nasjon vil kunne falle i synd, og finne nåde og tilgivelse i Jesus Kristus, -men dersom man med viten og vilje velger å forbli i synden, da finnes det ikke lenger tilbake noe botemiddel. Når man i tillegg også legaliserer synd, og åpent skyver tilside Guds ord, og offentlig bekjenner at vi blåser i hva Guds bud sier, da har man lidd et troens forlis, og har straffedom i vente. Bibelen sier dette: «For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige. (Hebr 10,26-27)

Et skinn av gudsfrykt

En nasjon, et individ eller et kirkesamfunn kan komme dithen at de på tross av sitt kristen-navn i realiteten er forkastet av Gud. Å bære Jesu navn forplikter, og det letteste i verden er å si at man er kristen uten egentlig å være det. Vi lever i en tid hvor mange har et skinn av gudsfrykt, mens de i realiteten forkaster kraften og det som tilhører frykt for Gud. (2.Tim, 3,5) Opp gjennom historien kan vi lese om hvordan både mennesker, presteskap og hele nasjoner er blitt forkastet av Gud på grunn av synd og ulydighet. Kong Saul som opprinnelig var «Herrens salvede» ble forkastet som konge på grunn av ulydighet mot Guds ord, og både Sør og Nordriket i Israel ble forkastet av Herren med 130 års mellomrom. Først ble riket i Nord forkastet og dommen kom i 721, og deretter ble Jerusalem og Sør riket forkastet og straffet i 587 før Kristus.  Derfor forkastet Herren hele Israels ætt og plaget dem og gav dem i røveres hånd, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn . (2 Kong 17,20) -Det som skjedde med Samaria og Israel i 721 før Kristus er et forbilde for hva som kan skje for enhver nasjon som holder fast på synd og ugudelighet og nekter å omvende seg. (1.Kor 10,11) En rekke profetiske røster har advart Norge om hva som vil kunne skje dersom vi forblir i synden, og ikke glem at vår nasjon har huset tydelige røster som Lebesbymannen, Emanuel Minos, Børre Knudsen som alle advarte at Norge ville risikere straffedom dersom nasjonen valgte mørket fremfor lyset. I tillegg til budskapet fra disse store gudsmenn som nå er hentet hjem til Jesus har det rundt om i menigheter og bedehus kommet advarsler om en fremtidig straffedom over Norge i endens tid. Vi er som nasjon blitt så godt vant med gode dager, at vi i vårt åndelige hovmod tror at vi er uangripelige og sikre, men de akter av dom som kommer, vil Herren fjerne de støtter vi bygger vårt liv og samfunn på. Utøya var bare første akt -og Gud vil komme til å åpenbare sin herlighet av ild over vår nasjon fra nord til sør og fra øst til vest.

Hvorfor Gud må dømme nasjonene

Broder Jack Hibbs taler i videoen nedenfor om hvorfor Gud må dømme nasjonene. En interessant tale for dem som tørster etter Guds ord, og hans preken innledes med hvorfor Gud dømmer de nasjoner som på en eller annen måte rører eller har relasjon med Israel. Hibbs preken er relevant for enhver nasjon som lever i krig med Gud og forkaster evangeliet.