Julens egentlige evangelium er budskapet om hvordan Gud ble menneske da Kristus
Jesus omtalt som «Ordet» (gresk Logos) ble kjød og tok bolig i blant oss. Johannes evangeliet tar oss allerede i det første verset oss med tilbake til det som betegnes som «begynnelsen» og forteller oss at Kristus Jesus allerede «var» i begynnelsen og videre slår også Johannes evangeliet fast at dette Logos som er identisk med Kristus både var «hos Gud og at han «var Gud», noe som senere blir forklaret med at Jesus var «ett med sin far». Julens evangelium om barnet som ble født er også fortellingen om inkarnasjonens store under, og i Johannes 3,16 som ofte blir kalt den lille bibel, blir det slått fast at barnet som ble født i en stall i Betlehem, ikke var et skapt vesen, men Guds evige sønn.

I Johannes beskrivelse av Jesu «væren» blir det slått fast at Jesus var Guds «monogenes» sønn, og dette ordet blir gjerne oversatt med ordet «enbåren» men betyr bokstavelig «eneste-født» hvorav «mono» går på den eneste, mens genes går på det å bli født. Jesus er med litt andre ord ikke et skapt vesen, men tiltrer den unike posisjonen som «enestefødt» og nettopp derfor kunne han også si at «før Abraham jeg er». Kristi unike eksistens som et evig væren, en evighetsperson som ikke tilhører den falne skapelse, slik en rekke religiøse kjettere hevder. Å si at Jesus er en del av skapningen er det samme som å si at Jesus er under forgjengelighet, og dersom Sønnen tilhørte skapningen ville hans kors og blod ikke ha makt til å frelse. Sønnens pre eksistens som skaper er et helt sentralt punkt i den kristne kirkes kristologi. For 6000 år siden da Gud skapte himmel og jord og til sist det første menneske het det: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, i vår lignelse,» (1.Mos 1,26) og nettopp i dette verset blir vi kjent med Gud vår skapers flerhet. Gud er ikke bare et jeg, men også et oss! -og derfor kunne også Jesus si: «Jeg og Faderen, vi er ett,» (Joh 10,30) Jødene som raskt forstod hva Jesus her egentlig sa, ble så provosert at de tok opp stener for å steine ham. De forstod nemlig at Jesus her gjorde seg selv til Gud -og det var helligbrøde. Jesus selv gjennom sitt virke identifiserte seg svært mange ganger som Gud når han brukte «værens betegnelsen» «ego eimi» som betyr «Jeg er». Svært mange andre religiøse skikkelser og lærere har opp gjennom tiden kommet og sagt «jeg skal vise dere veien til Gud» -men bare Jesus var frekk nok til å si «ego eimi» som til norsk er oversatt «Jeg er».  Noe som har nøyaktig den samme betydning som det hebraiske tetagrammet «JHVH». Som kjent blir konsonantene JHVH brukt om det hellige Guds navnet i GT. Det finnes i vår tid en rekke religiøse lærere, deriblant Jehovas Vitner som hevder at Jesus var det første Gud skapte, og at han dermed ikke er av evighet, -slik all evangelisk teologi hevder. For å få teologien sin til å passe inn med påstandene der Jesus kalles Gud i NT, har disse funnet på all slags teologisk fusk og vrir å vender skriftsteder til det ugjenkjennelige. Derfor oversetter også Vakttårn selskapets «oversettelse» Joh 1,1 slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var en gud.» -Dermed har man gjort om Jesus til en skapt gud eller minigud som ikke er allmektig. Andre retninger vil videre hevde at Jesus ikke er/var Gud av «væren» men at hans status som Gud var noe han tilegnet seg gjennom lydighet eller på grunn av spesielle egenskaper. Men heller ikke en slik teori passer med Bibelens ord.

De tilba Kristus selv om man bare skal tilbe Gud

Å tilbe et menneske eller en engel eller noe av det skapte er helligbrøde i kristen teologi. I det nye testamentet ser vi flere ganger hvordan Jesus er gjenstand for tilbedelse og tvileren Thomas når han fikk se Jesu naglemerkede hender brøt da spontant ut med bekjennelsen: «Min Herre og min Gud».  -Når barnet Jesus ble lagt i en krybbe var det Gud som lå der i krybben, og derfor ble han også tilbedt av de tre vismennene som kom med gaver fra Østen. «De falt ned og tilba det», heter det i Matteus 2,11. Et sentralt punkt i bibelsk teologi er at man skal tilbe Gud alene og det var ikke bare som et lite barn, at Jesus mottok tilbedelse, men også etter at han var oppstått fra de døde, ble Jesus tilbedt av sine disipler. Bibelen sier at bare Gud skal være gjenstand for tilbedelse og dersom Jesus ikke var Gud slik enkelte hevder, hadde nok disiplene blitt refset kraftig. I disse dager som vi feirer Kongen som ble født feirer vi også Gud som ble menneske i Jesus Kristus. I Kristus Jesus er hele guddommen legemlig tilstede står det i Kol 2,9 og Jesus sa også at dem som har sett meg, har også sett Faderen- så juleevangeliet er i sannheten budskapet om enheten mellom Faderen og Sønnen. Når vi nå står foran julehøytiden er det frelserens fødsel vi minnes og ikke alt det ytre stas som verden forbinder med jul. Må Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånds samfunn være med oss gjennom julen, og må Jesus Kristus, Guds sønn være sentrum for våre tanker i uken som ligger foran.

La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,  han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,  men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske,  fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.  Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,  så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. (Fil 2,5-11) Med ønske om god jul til alle leserne av Søkelys