Barna til kristne foreldre risikerer å få homoseksuelle og lesbiske som stand in for sine egentlige foreldre dersom norsk barnevern bestemmer seg for å bortføre barna. Den 8. desember lanserer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en kampanje for å få flere fosterhjem. Denne gangen står også lesbiske og homofile par på ønskelisten og dersom det syke barnevernsystemet får det som de vil, -risikerer barna til kristne foreldre å få barna kidnappet og plassert i hjem med praktiserende homofile. Det er de homofiles eget magasin «Gaysir» som skriver dette og dermed er det mange av oss har advart mot i ferd med å gå i oppfyllelse.
Kampen mot det norske barnevernet er ikke bare en kamp for å hjelpe Bodnariu familien og de hundrevis av andre familier som er kommet i en tilsvarende situasjon. Men dette er også en kamp for kristne verdier mot den synd og ugudelighet som preger samfunnet. Som kristne ønsker vi at våre barn skal vokse opp hos en far og en mor som ser til å oppdra barna til å følge Jesus, og til å tro på Ham som faktisk en gang vil straffe synden. Norsk barnevern har lenge ført en krig mot kjernefamilien som er en ordning autorisert og innstiftet av himmelens og jordens skaper. Nå forsøker staten gjennom sitt redskap «Barnevernet» å omplassere barna og plassere dem hos mamma+mamma eller pappa+pappa, i såkalte likekjønnede hjem bestående av homoseksuelle og lesbiske. «LLH-leder Bård Nylund og det nye LHBT-senterets prosjektleder, Hanne Grasmo, er fornøyde med at lesbiske og homofile par nå betraktes som en ressurs. – Vi tror at det befinner seg et stort potensiale for fosterfamilier i vår målgruppe, sier Nylund. – Det er nok endel som før har tenkt at ”de vil ikke ha likekjønnsforeldre, så vi gidder ikke å prøve engang”. Kampanjen tydeliggjør at dette er mulig, og også ønskelig, smiler Grasmo,» Selv om Bufdirs kommende kampanje retter seg mot befolkningen generelt, presiserer seniorrådgiver ved LHBT-senteret, Bjørn R. Lescher-Nuland, at lesbiske og homofile par er en målgruppe. Bufdir er spente på reaksjonene fra Gaysirs lesere og medlemmer, og håper på mange innspill,» skriver de homofiles magasin.
Ta barna fra kristne foreldre og plasser dem hos homoseksuelle
Som kjent har det norske «Barnevernet» som i realiteten opererer som en institusjon som stjeler barn for barne noen måneder siden bortført og omplassert de fem barna til ekteparet Ruth og Marius Bodnariu, et norsk/rumensk ektepar som oppdro sine barn i overensstemmelse med sin kristne tro. Ekteparet som begge er pinsevenner fikk i november i fjor et brutalt møte med det uhyggelige barnevernet, en fryktet norsk institusjon med et frynsete rykte i utlandet. Familiens møte med barnevernet ble som et møte med en levning etter noe som ble praktisert i Ceaușescu’s kommunistiske Romania i forrige århundre. Fullstendig rettsløse og uten evne til å kunne påvirke prosessen kunne foreldrene bare se på at deres barn ble ført bort av sivilkledde barnevernansatte som opererer på en måte som minner om et hemmelig politi, skjult bak å kunne henvise til «taushetsplikt» og annet hemmelighetskremmeri. Det faktum vi snart vil stå overfor er at kristne foreldre risikerer å få sine barn bortført av ubarmhjertig system, på basis av angiveri eller anonyme «bekymringmeldinger» -for deretter å risikere å få sine barn som er lært opp til å tro på Jesus -bli plassert i et ugudelig hjem av praktiserende homoseksuelle. Tiden er kommet til å blåse i basun og si klart i fra: «Nei til barnevernet!»
Avkristning
Som vi alle daglig blir påminnet om lever vi nå i et samfunn der avkristningen har skutt kraftig fart. Det som for bare noen tiår siden ble ansett som umoralsk og synd bland de aller fleste er nå normalt. Vi har nå på alle måter nådd Jesaja 5,20 vippepunktet hvor det heter: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!» -og vi ser det både i samfunnet og kirken. Som land og folk har vi forlatt Herren vår Gud, og dette gjør seg nå gjeldende i hele 
samfunnet. Kristne som ennå står for de tradisjonelle verdiene og mener at «ekteskapet er forbeholdt en mann og en kvinne,» og som ennå holder fast på at homofil praksis er synd, vil i økende grad bli stigmatisert og latterliggjort i samfunnet som unormale. Den antikristelige ånd som allerede er virksom i vårt samfunn, i vår regjering og i vår kirke kommer på et eller annet tidspunkt til å bli så intolerante overfor bakstreverske kristne at de vil komme til å ta barna fra kristne foreldre av frykt for at de vokser opp med en far og mor som lærer barna at homofili er synd -og dermed er med på å skape hat og fordommer mot de homofile. Riktignok er vi ikke kommet dit ennå, men når vi ser på hvor fort frafallet har kommet i Norge på bare noen få tiår, blir det for meg mer og mer tydelig at vi snart vil være kommet til det punktet. Vi har nå en mulighet til å kjempe for de kristne verdier med å stille oss sammen med Bodnariu-familien og den internasjonale kristenhet som går ut på gatene for å demonstrere mot det norske Barnevernet. La oss stå sammen med Bodnariu familien og alle andre som er rammet av norsk barnevern. For det vil bli verre dersom ingen kjemper mot. Kristne ansatte i barnevernet burde reise seg i protest! (Artikkel fra Gaysir kan leses her)
Avkristning
«NORWAY’S ANTI-RELIGION MOTIVATION IN THE ABDUCTION OF THE BODNARIU CHILDREN ~ Peter Costea»
«The documents also mention that the children were „brought up to respect God and their parents’ values.” Barnevernet interpreted this as a possible conflict between the children’s assumed inability to live up to their parents’ value expectations and faith and that the parents’ religion could create an „inner conflict” in the children and a stressful family environment. Religion is bad for children, Barnevernet’s minutes seem to say, and too much religion is lawful justification for snatching children away from their parents.»
«There is something very odd, sinister, and unsettling about this whole scenario and Norway’s parenting doctrine. One may even call is ideological aggression. The whole meaning of parenting has been turned upside down. In Norway, parenting no longer means biological ties between children and their parents. Instead, it means declaring as legal parents couples whom the state entrusts with the task to care for children. In a nutshell this is what sociologists term social or psychological parenting which has displaced biological parenting.»
«Events which occurred in the lives of the children following their abduction, now dispersed in three (3) different foster homes across Norway, confirm that there may well be at work a deliberate process to deprive the Bodnariu children of their religious identity. One of the children recently complained to the biological parents that the foster parents have already told some of the ch ildren that there is no God, no need for prayer, and that man has evolved from primates. This cannot be said to be in the best interest of the children to preserve their religious identity.»
https://rodiagnusdei.wordpress.com/2016/02/22/norways-anti-religion-motivation-in-the-abduction-of-the-bodnariu-children-peter-costea/
Ja, her ser vi også en av barnevernet sine agendaer i aksjon. Når de finner ut at barnet er blitt oppdradd «altfor kristent» hos sine biologiske foreldre, er det bare å finne fosterforeldre som står for det motsatte.
Og så er det å dra ut prosessen litt, for jo lenger barna blir indoktrinert etter barnevernet sine ønsker, desto bedre. Barnevernets psykolog som skal se på dette har det jo «sååååå» travelt og har ikke tid ennå…..
Men jeg tror på bønnens kraft i Jesu navn! Hver dag ber jeg for at barna i familien til Bodnariu aldri skal glemme det de har lært hjemme og beholde troen på Jesus og finne sin trøst i Han som elsker de så høyt at Han gav sitt liv for dem. Jeg ber for beskyttelse og at de snart må få komme hjem til sine foreldre. Og jeg er ikke alene om å be. Hundretusenener ber for dem over hele verden! Og Gud hører bønn. Han kommer til å svare!:-)
Jeg har ingen tro på at barnevernet griper inn fordi barnet får en «altfor kristen» oppdragelse. I en kristen oppdragelse har fysisk straff ingen plass, og barnet har det godt. Men vi må bare innrømme det; det finnes personer med etiketten «kristen» – maktmennesker som som gjør livet særdeles vanskelig for sine nærmeste.
Jeg tviler ikke på at barnevernet har en homoagenda! Jeg ser at artikkelen fra Gaysir allerede er noen år gammel. I mellomtiden har ting kommet endel lenger…. Vi ser jo bare hvordan den norske kirke ikke lenger er interesserte i å forkynne evangeliet og at folk skal omvende seg til Jesus. Neida, nå er det likekjønnet ekteskap og de homoseksuelle rettighetene som er tingen.
Ikke bare er det ønskelig med likekjønnet fosterhjem. Neida! Det er dette, det ifølge barnevernet bør streves etter. Det er vel ikke uten grunn at opplæringskurset for fosterforeldre kalles PRIDE-kurs og at avdelingsdirektøren for Bufdir er praktiserende lesbisk.
Med den makten vi ser barnevernet har per idag sammen med den homoseksuelle kampen som gjennomsyrer hele samfunnet, tror jeg kristne som fortsatt tror på at det som står i bibelen fortsatt er sant og gjeldene for idag, å ta disse tegnene på alvor og be!!!! Jeg kan bare ikke skjønne kristenledere som mener at barnevernet gjør alt riktig og som synes vi bør høre på dem.
Homoagenda og avkristning.
I denne forbindelse er det også viktig med kunnskap om fagforeningen Utdanningsforbundets rolle.
Det må ikke skyves under en stol at det var skolens rektor tidligere fylkesleder for Utdannindsforbundet Sogn og Fjordane, nå medlem av valgkomiteen i Utdanningsforbundet sentralt, som meldte bekymring til barnnevernet pga kristen indoktrinering.
En annen tidligere leder av barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet og senere leder for Utdanningsforbundet (2010-2013) kom i 2004 med en uttalelse om kristen oppdragelse:
«– Uklokt, feigt og overraskende. Dåvøy tar ikke inn over seg at samfunnet har endret seg. Kristen tro har ingenting å gjøre i verdigrunnlaget for dagens barnehager, sier lederen for Utdanningsforbundets barnehageseksjon, Mimi Bjerkestrand, til Aftenposten. »
Legg merke til litt lenger ned i artikkelen:
….»at FN forrige uke slo fast at det særnorske KRL-faget strider mot menneskerettighetene. »
http://www.nrk.no/norge/vil-fjerne-kristen-paragraf-1.514376
Da hun ble valgt til leder for Utdanningsforbundet i 2010 sier hun bl. a. dette:
«– Vi som lærere har en dobbel rolle, noe vi må være veldig observante på. Vi skal sørge for et arbeidsliv i norske skoler og barnehager som er fritt for diskriminering. Den andre rollen er at det er vi i skolen som utdanner Norge. Det betyr at vi skal sørge for gode verdier og holdninger i et godt læringsmiljø, slik at våre unge homofile opplever at det er både stolt, sterkt og flott å være homofil.» »
«At hun selv er lesbisk mener Bjerkestrand vil styrke Utdanningsforbundets lhbt-arbeid.
– Jeg tror har erfart og lært mye og mangt av det å være annerledes, og det tror jeg er en styrke i jobben som nå skal gjøres. Jeg tror også det vil være et viktig symbol og noe som er identitetsskapende både for våre medlemmer og våre barn og unge i skoler og barnehager, sier Mimi Bjerkestrand.»
http://www.blikk.no/index.php?option=com_k2&view=item&id=4539:lesbisk-leder-i-utdanningsforbundet&Itemid=10
Ut fra et kristelig perspektiv er det selvfølgelig MYYYE bedre at barn blir seksuelt misbrukt, slått og banket av heterofile foreldre, enn å bli plassert hos to lesbiske. Fri og bevare meg vel!
Og når barna verken blir seksuelt misbrukt, slått og banket eller ikke får nok omsorg og likevel blir tatt fra foreldre og attpåtil blir plassert i fosterfamilier som deler et helt annet livssyn og verdisyn enn sine biologiske foreldre.. Er det bra og til barnets beste? Er det riktig av barnevernet å ta fra foreldrene alle rettigheter?
Dette er et tøvete innlegg som ikke har relevans til det temaet som dette blogginlegget tar opp.
Det er sørgelig å se hvordan Søkelys har blitt frihavn for de rabiate barnevernsmotstandernes tankegods. Konspirasjonsteorier, ensidig skremselspropaganda, Bibelsitater, total døvhet for saklig informasjon og motforestillinger sauses sammen med det som er legitimt og saklig kritikk av en funksjon som all erfaring dessverre tilsier er nødvendig i et samfunn. En funksjon som årlig redder mange mange barn ut fra hjem hvor de blir utsatt for psykisk og fysisk mishandling.
Barnevernet avkreves ufeilbarlighet. Feilene som barnevernet dessverre gjør er rusmiddelet som holder dere gående. Dere fråtser i hjerteskjærende Youtube-klipp hvor gråtende barn blir fjernet fra hjemmet sitt. Perifere Bibelvers blir holdt frem som kristne grunnsannheter. Det som ikke sluker hele pakka med krok, søkk og snøre, og hjelper dere i kampen for å pælme ut badebaljen etter at både vannet og barnet er kastet ut; de blir stemplet som frafalne og lunkne kristne. Det hele fremstår uforklarlig for en noenlunde edruelig person.
Nå skal du høre her, jeg er skadet i mitt sjelsliv og har dype sår pga.at jeg måtte tilbringe noen år på barnehjem som liten da familiesituasjonen tilsa at jeg ikke kunne være hjemme. Barnehjemmet var greit det, men det var ingen kjærlighet og trøst for et lite barn. Nå er dette mange år siden, og hadde jeg fått velge, hadde jeg valgt å bo hjemme selvom det var turbulent. For mitt vedkommende er jeg mer skadet av å bli forlatt enn om det var mulig for meg å være hjemme. Er dog glad det var på 60 tallet og ikke i dag,da hadde jeg nok aldri fått komme hjem. Nå skal det sies at dette ikke hadde noe med vold å gjøre. Mulig du er ansatt i barnevernet og tror alt er bare fryd og gammen, og må komme dragende med beskyldninger om konspirasjonsteorier . Kan nevne at jeg fikk det man kaller ris på rumpen av en ansatt da jeg var så syndig å gå ut av rommet etter leggetid. Mye av barnevernsetaten i dag er blitt et maktapparat med andre følgende maktinstitusjoner på slep.
Jeg antar du har satt deg inn i saken om «Ida». Fylkeslegen i Hordaland har nå reist tilsynssak mot Barnevernet pga. mistanke om å ha utvist grov uforstand i tjenesten.
Det er også dukket opp en ny sak som var omtalt på NRK hvor en 12 å gammel jente som var plassert i fosterhjem døde, antakelig pga. et epileptisk anfall. Biologiske foreldre hadde prøvd å få forsterforeldre og fostermors fastlege til å ta diagnosen alvorlig, men ble avfeid uten nærmere begrunnelse. Dødsfall er som kjent uopprettelig.
Barnevernet opptrer omtrent som landets hemmelige tjenester. De kan gripe inn overfor samfunnsborgere uten nærmere begrunnelse.
En kvinne på 18 år sto nylig frem i BT og fortalte hvor ille det var for henne å skifte «hjem» åtte ganger i løpet av åtte år. Ja, Barnevernet trenger kritikk. Hadde de opptrått mer ydmykt tror jeg ikke reaksjonene fra grasroten hadde blitt så kraftige. Barnevernet har klart å skape angst i befolkningen. Sammenligningen med de hemmelige tjenestene er dermed adekvat.
I Norge blir beskrivelsen av fysisk vold totalt overdrevet. Da kan man gi barnet en hurtig liten klapp, som ikke er verre enn den lille klappen barnet er vant til når det leker «sisten» , og vips så blir man tatt for fysisk vold. Ja, allerhelst burde man jo ikke ta på sitt barn i det hele tatt, for det kan feiltolkes.Ikke engang i faresituasjoner kan man ta et tak i barnet for å redde det fra ulykke. Man kan jo ha måttet ta litt hardt i. Faktisk så ble et engelsk ektepar i England fratatt barnet sitt fordi barnet prøvde å ta tak i rattet og kjøre av veien i sinne over at han ble kjørt til skolen og ikke ville på skolen. Moren, som kjørte, måtte bruke litt makt for å skyve han tilside. Sønnen fortalte da på skolen at moren hadde slått han, noe han sikkert senere angret på at han noen gang hadde sagt. så det skjer ikke bare i Norge.
Også må man tenke på at det er absolutt ingen foreldre som er perfekte og som aldri gjør en feil i oppdragelsen. Hvis jeg hadde bodd med min familie i Norge og hadde vært litt uheldig å få komme i kontakt med barnevernet, kan jeg være sikker på at mine barn hadde også blitt tatt vekk ifra meg. Jeg har også ved noen skjeldne anledninger, mistet kontrollen og slått i stresssituasjoner hvor barna ikke har hørt på meg og gått langt over grensa. Barna forstod i ettertid at de hadde oppført seg galt og det samme innrømmet jeg. Vi snakket sammen og jeg sa også unnskyld for at jeg hadde gått for langt.
Barneoppdragelse er ikke lett. Min mann og jeg har både lykkes og mislykkes. Og vi har lært en hel del. Hvert barn i en familie er totalt forskjellig og derfor kan man ikke oppdra barn helt likt. Barna har forskjellige behov. Det gjelder også kjærlighetsspråket. Vi må ta oss tid med våre barn og gi dem kjærlighet. Men i denne kjærligheten er det nødvendig å vise barna at det finnes visse grenser. Disiplin er også viktig. En av mine døtre, som er nokså viljesterk, ble alltid sint da vi gav henne forbud mot ting vi visste ikke var godt for henne. Men da hun hadde roet seg ned, kom hun nesten alltid og takket meg og min mann og sa at hun trengte grenser og at hun følte seg trygg når vi satte grenser for henne.
Ja, jeg er absolutt for at man trenger å gripe inn hvis foreldre er alkoholiserte, under narkotika, forbryter seg seksuelt eller har helt mistet beherskelsen. Da er det jo absolutt logisk at noen må gripe inn for å redde barnet fra varig skade. Men å ta et barn fra foreldre er alltid et såpass stort overgrep i seg selv, som alltid vil ødelegge for et barn på flere måter. Derfor er det viktig å virkelig tenke seg godt om og å kun ta barna ut av familier i slike alvorlige situasjoner. I andre tilfeller kan det være viktig med rådgivning og hjelp.Vern om hele familien bør være første prioritet.
Jeg er stort sett enig i det du skriver, men ikke helt i dette med ufarliggjøringen av et «klapp». Som om du klapper eller stryker barnet over kinnet, eller en far legger hånden på skulderen tiil sin sønn og sier; «jeg er stolt av deg, sønn»! Med all respekt å melde, Hildegunn, dette var et sidespor fra din side.
Alle foreldre har fysisk kontakt/berøring med sine barn, og dette er av det gode.
Men, når barn kommer på skolen og ikke kan sitte på stolen, for de er såre på stumpen etter fysisk avstraffelse, eller de er konstant røde og blå i ørene, etter å blitt revet i dem. Da er det vold og mishandling.
Tror du klarer å se forskjellen, ikke sant?
Når det gjelder denne rumenske familien, så har de innrømmet vold mot barna sine. Vi vet ikke hvor omfattende dette har vært, og derfor har jeg valgt å ikke ha noen oppfatning om denne saken!
Angsar. Jeg snakker da ikke om å bli så hardt slått at man ser noe som helst merke etter det. Det er ikke bra!
Barna i familien Bodnariu hadde ikke noen som helst blåmerker, sår eller noe som helst som tydet på at de hadde blitt slått! Alle fem var til grundige legeundersøkelser. Ingen av dem viste noen som helst antydning til at de hadde blitt utsatt for noe som helst vold! Ser du forskjellen?
Det pågår en stor indoktrinering av barn og samfunnet generelt. Alt er tillatt og normalt, mener man noe annet, da kan man risikere å bli hetset og latterliggjort. Dette samfunnet er blitt veldig sykt, det er ingen grenser for hva som nå er normalt. Barn og unge som i dag vokser opp, går på antidepressiva og mange er totalt forvirret om de er homo/lesbisk eller såkalt normal.
Trist å høre om dine vonde erfaringer, Anonym, om det å komme på barnehjem og å føle seg forlatt. Det er flott at du deler dette med oss. Håper det er mange som leser det du skriver og kan ta lærdom av det.
Kan du fortelle meg, Jan, hva som ikke er relevant her i forhold til tema i innlegget?
Mitt svar var til Grete S og ikke til deg. Beklager, det burde jeg ha oppgitt i kommentaren. Jeg synes denne bloggen er litt rotete oppbygd. Det er ikke alltid helt klart hvem en svarer.
Jeg fikk nettopp lest ditt andre innlegg, Jan, og er enig med deg. Jeg har inntrykk av at det er veldig mange som er redde barnevernet. Et samfunnsorgan som er ment å beskytte barn burde jo heller være en instans som først og fremst ser potensial i foreldre og prøver å hjelpe de som trenger hjelp. Når barnevernet klager på at det finnes for få fosterhjem og er mer opptatt av å få flere fosterhjem enn å sette inn nødvendige hjelpetiltak i familier som sliter på en eller annen måte i forhold til foreldreoppgaven, er det noe som ikke stemmer.
Ja, det er noe som ikke stemmer.
Ta f.eks. Karmøy hvor antall overtakelser i barnevernsaker ble FEMDOBLET i 2015.
«Sterk økning i antall overtakelser»
«I 2014 ble fire barn i Karmøy hentet ut av hjemmene sine. I 2015 økte tallet til 20, til tross for at antall innmeldte saker gikk ned og antall barn i kommunen holdt seg stabilt. Budsjettet på overtakelses-sakene ble sprengt, mens budsjettet for de forebyggende tiltakene ikke ble brukt opp. »
«Budsjettet på overtakelses-sakene ble sprengt, mens budsjettet for de forebyggende tiltakene ikke ble brukt opp. »
https://hnytt.no/2016/01/25/onsker-barneombud-karmoy/
Ja, OBs, det ser ut til å være mye rot og rart innenfor barnevernet. Det ser også ut til å gå i alle rettninger. Barn plasseres i fosterhjem der de kunne ha forblitt i familien sin og barn som absolutt burde ha bli hjulpet blir oversett. En barnevernsjobb er sikkert veldig krevende. Men det er ingen unnskyldning for de grove feilene som blir gjort. Det er jammen på tide at noe skjer slik at det virkelig blir til barnets beste!
Hildegunn; hvordan vet du det med barna og legeundersøkelsen? Er det foreldrene som har sagt det?
Du kan lese det bl.annet her. Det er broren til Marius Bodnariu som skriver dette. Men du kan sikkert lese eller høre om dette fra andre kilder også;
http://bodnariufamily.org/our-mission/
The Barnevernet ordered extensive medical examination of the children, as there was no evidence to support the allegations of physical abuse, but the medical reports emphasized that there was no sign of physical or mental abuse.
Jeg skjønnte det etterhvert, Jan 🙂 Jeg vet heller ikke hvor jeg skal plassere kommentarene mine, alltid… De dukker ikke alltid opp der man trodde de skulle…
«Norway Targeted Family for Christian Faith Before Seizing 5 Children, Lawyer Says»
http://www.christianpost.com/news/norway-targeted-christian-family-for-faith-before-seizing-5-children-bodnariu-family-158463/