Norsk barnevern: Vi følger ikke internasjonale lover, men har våre egne

Publisert av

barnevern-pågripelseInternasjonale lover og regler syntes ikke å gjelde for norsk barnevern som ofte på syltynt grunnlag beslaglegger barn og splitter familier som i realiteten føler seg totalt rettsløse mot et system som opererer uavhengig av hva resten av verden måtte mene. Bodnariu saken er et godt eksempel på akkurat det. Store deler av verden reagerer skarpt på norsk barnevern, men Norge som elsker å være best i verden, turer frem akkurat som før, fordi vi har våre egne regler som passer oss. Se klippet som viser norsk arroganse

3 tanker om “Norsk barnevern: Vi følger ikke internasjonale lover, men har våre egne”

  1. Prossessanarkiet = Lovløsheten

    «I Mat. 24. 12 sier Jesus:
    Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.»

    «Prosessanarkiet (lovløsheten) i barnevernsaker dreper kjærligheten» av A. Holta

    «Dette er faktisk adskillig mer dramatisk enn man vil forestille seg.

    Siterer fra Facebook hvor personer som ikke er typiske kristne skriver:

    I alle oppslag i media om barn og foreldre og informasjon fra det statlige barne markedet er ordet «kjærlighet» fjernet. Som om det ikke eksisterer lenger.

    I det offentlige språket er «kjærlighet» erstattet med «tilknytning». Det intelligente mennesket – har kommet videre . Vi har kommet så langt i vår utvikling og rasjonelle tankegang – at vi ikke trenger kjærlighet. Vi trenger trygghet, respekt, anerkjennelse og selvfølelse. Ordet kjærlighet blir latterliggjort, sett ned på og forkastet som noe primitivt av både domstolene, politikere og hele det offentlige Norge.

    Som filmskaperen Kathrine Haugen sier det:
    «Det å skulle spørre en saksbehandler eller en dommer, eller en sakkyndig: Men hva med kjærligheten jeg føler til mitt barn? Eller: Men gutten min elsker meg, han elsker meg fordi jeg er hans mor. Han elsker sin bestemor og sin hund. Han lengter etter oss.»

    «De ville ledd eller harket foraktfullt, for barnevernet og de omkringliggende systemene er uten kjærlighet. Å forsøke å beskrive med ord hvor sterkt man elsker sine barn,, eller hvordan barnet elsker sine foreldre, er redusert til tilknytning og mentalisering. Og øyeblikkelig når man snakker om at barna elsker sine foreldre, så er det et bevis på at barna ikke vet sitt eget beste. Det å elske sine foreldre er blitt noe galt i barnevernets språk.»

    Irene Hov, som jeg siterer, er blandt de som aktivt arbeider mot barnevernsovergrep. Hun siterer filmskaper Kathrine Haugen som i disse dager lager en dokumentar om barnevernet.

    Siden ideologien hun går imot er typiske angrep på kristen tenkning, så burde det vel vert de kristne som stod fremst i dette. Symptomatisk for vår tid og for en sløv likegyldig kristenhet, så er det gjerne andre som taler der de kristne tier, og sover videre.

    I Mat. 24. 12 sier Jesus:

    Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.

    DET er resultatet av prosessanarki. Såkalt barnevern er ikke unntak fra regelen. Lovløshet er voldsmakt bak brudd på rette prinsipper, lover, instinkter eller de mest naturlige væremåter som Gud har skapt oss til å ha. At voldsmakten er statens voldsmonopol, gjør ikke dette mindre anarkistisk i betydningen lovløst.

    I Bibelen er familien og familiekjærligheten hovedbildet eller den overordnede analogien på Guds kjærlighet til oss mennesker, og til den kjærlighet vi skal ha til hverandre som brødre og søstre. Selve hovedbildet knuses rett foran øynene på de kristne. Og såkalte kristne ruller seg over på andre siden og sover videre.»

    http://troende.no/2014/06/26/prosessanarkiet-lovlosheten-barnevernsaker-dreper-kjaerligheten/

Det er stengt for kommentarer.