«Den norske kirke har kommet under Guds dom. Det vitner Guds Ord og utviklingen i kirken om. Det har nok vært åndelig forfall før i historien, men aldri har Den norske kirke sunket ned i en slik avgrunn. Den norske kirke er sannelig tapt! I disse dager har vi vært vitne til at Den norske kirke har blitt gjenstand for et historisk vedtak, der Bibelen og Guds åpenbarte Ord med hensikt og overlegg systematisk har blitt tilsidesatt til fordel for hedenske og ugudelige åndskrefter. For en person som både har vokst opp i denne kirken og som selv har arbeidet i den, er ikke dette bare en trist og vemodig tid, men desto mer en svært alvorlig situasjon både for land og folk,» skriver  Harald 
Valen-Sendstad, ordinert prest i 

Den norske kirke i et innlegg postet i Dagen

En kristen kirke som sier ja til et eget vigselsritual for menn som har omgang med menn og kvinner med kvinner vitner om et samfunn i forfall, og en kirke som har sunket ned i en dyp åndelig avgrunn. Gjennom store deler av vår historie har Den norske kirke vært samfunnets og vårt folks støttepunkt og følgesvenn. Ja, Guds Ord har vært lykt og lys for vårt folk. Slik er det ikke lenger. For avkristningen har ikke bare skjedd i samfunnet, men har lenge vært virksom i kirken, og har nå nådd helt frem til Guds alter. Nå velsignes det som Gud har sagt er synd. Men det åndelige forfall i Den norske kirke har pågått lenge. Over flere tiår har den kristne teologi vært under innflytelse av den liberale teologi. Både ved universiteter og teologiske læreinstitusjoner har den bibelkritiske tilnærming vært allment akseptert som vitenskapelig metode i møte med bibeltekstene, med den katastrofale konsekvens at Guds Ord er blitt problematisert, bortforklart og omtolket.

Så er det de teologiske læreinstitusjonene som må ta hovedansvaret for den situasjonen Den norske kirke nå er kommet opp i. Mange av prestene i Den norske kirke har vært under innflytelse av den liberalteologiske og ateistiske hermeneutikk. Bibelen er ikke Guds Ord, men må betraktes som menneskelig forestillingsmateriale, og er slik sett under samme lovmessighet som annet historisk materiale.

Så blir Guds ord noe personlig og individuelt, uten objektiv og historisk betydning. Guds ord blir den enkeltes møte med ordet (Bibelen), og kan ikke i sin ytterste konsekvens betraktes som forpliktende og allmenn gyldig (historisk sant). Kirken må romme menneskers ulike religiøse opplevelser og lengsler, sier man gjerne. Bibelordet må nytolkes og gi mening i en ny tid. Så har den menneskelige fornuft overtatt til fordel for Guds åpenbarte Ord. Men her taler Guds Ord klart. Når visdommen i Guds Ord forkastes, overlater Gud mennesket til dets egen udugelige dømmekraft og urenheten i vold (Rom kap 1ff). Den norske kirke er blitt en antikrist-kirke, der Guds Ord undergraves og sannheten er byttet ut med løgnen. Når man derfor ikke lenger bryr seg om å ha kunnskap om Gud, så er det ingen grenser for hvor dypt menneskeheten faller, ja selv i Guds menighet.

En kirke under Guds dom

Så har Den norske kirke kommet under Guds dom. Det vitner Guds Ord og utviklingen i kirken om. Den er blitt en «Satans synagoge» (Åp. kap 2ff) der løgnen rår og alle slags urene ånder bor. Vranglæren florerer og synd velsignes. Situasjonen er svært alvorlig. Den åndskraft som rår i kirken har lenge vært virksom, men har nå blitt åpenbart på en tydelig og klar måte gjennom homofilispørsmålet. For i dette spørsmålet blir det underliggende åndelige forfallet tydelig. Perversitetene overtar. Ja, de settes i system. Mange prester og lekfolk har kjempet lenge og prøvd å stå i kampen, men har måttet gi tapt. Kirkens lederskap har gjort knefall for demokratiske prosesser, kirkelig byråkrati og pragmatisme, med den konsekvens at mange prester ikke har hatt den nødvendige ryggdekning og støtte i sin prestegjerning.

Biskopene har blitt talerør for religiøst mangfold og politisk engasjement, i stedet for å være åndelige veiledere og tilsynsmenn på Guds Ords grunn. Undertegnede har selv jobbet i Den norske kirke og kjent på åndskreftene både i studietiden og gjennom kirkelig arbeid. Det ble etter hvert en umulig oppgave å jobbe i kirken.

I den siste tid skal vranglæren florere. Det taler Guds Ord om. Mer enn noen gang er vi vitne til akkurat dette. Den liberalteologiske kreftsvulst har fått gro og vokse i kirken, og kirken har fått «kreft med spredning». Den norske kirke er et synkende skip. Da gjelder det å forlate skipet før det er for sent.

Bli ikke medskyldig ved å stå i kirken

Som kristne skal vi ikke lenger ha noe med denne kirken å gjøre. Man skal heller ikke ha åndelig samkvem med disse menneskene. I Johannes Åpenbaring advarer Jesus menigheten i Laodikea: «Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn» (Kap. 3,15–16). La oss derfor ikke gjøre oss medskyldige ved å stå i kirken. Herren advarer oss mot å sitte i ugudeliges råd (Salme 1). Når Guds Ord tråkkes ned, ikke respekteres og holdes frem som sant og rett, fører mennesket ulykke over seg selv. Det er det alvorlige og forferdelige med det som nå har skjedd. «I følge avisen Vårt Land har 1919 mennesker meldt seg ut av kirken etter homovedtaket og resten ser ut til å trives i en kirke som er under Guds dom». Red

Skrevet av Harald 
Valen-Sendstad, ordinert prest i 

Den norske kirke