Kristne hvite amerikanere har vært blant de mest trofaste velgere for Donald Trump. Fire av fem hvite evangeliske kristne stemte på Donald Trump og dette var noe vi lenge viste i forkant av valget som nå har sendt «Crooked Hillary» ut i den endelige politiske kulde. Årets valg var Hillarys siste sjanse til å bli president og etter det knusende nederlaget er spørsmålet nå om Donald Trump som president vil oppfylle sitt valgløfte og sette i verk etterforskning av Clintons epost-skandale og det svært omstridte Clinton Foundation som er blitt beskyldt for korrupsjon.
Den 20 januar 2017 innsettes Donald Trump som USAs 45. president og som alle andre vil vi gratulere Donald Trump med seieren. Mens Hillary Clinton ventelig hadde betydd en fortsettelse av status quo som betyr fortsettelse av nåværende eller eksisterende tilstand. Nå som Donald Trump er valgt, er det grunn til å vente flere endringer og blant amerikanerne som har stemt på han er det grunn til å tro at forventningene er skyhøye. Blant annet er det mange som håper han vil få fart på økonomien som har vært i krisemodus siden finanskrisen i 2008. Det er også ventet at han vil følge opp sitt løfte om stoppe opp eller begrense importen av elementer fra muslimske land som kan utgjøre en terrortrussel. Hvorvidt han vil få bygd opp den berømte muren mot Mexico gjenstår jo å se. Hva slags grep Donald Trump vil foreta for å tilfredsstille de hundretusener av evangeliske kristne som har stemt på han gjenstår jo å se, men forventningene er høye. Under valgkampen har Donald Trump hatt en rekke møter med forskjellige kristne ledere å deltatt i større møter og samlinger både med moderate og mer ytterliggående karismatiske pastorer. Det faktum at såpass mange evangelikale kristne har støttet opp om Donald Trumps kandidatur har klart påvirket valgets utfall, og dette bør selvsagt også bli merket i den politikken Donald Trump velger å føre.
Vil neppe reversere abortloven
Selv om en del kristne amerikanere håper på omkamp om abort er det lite som tyder på at det er særlig realistisk. Høyesterettsdommen Roe versus Wade fastslo i 1973 fast at kvinnen selv kan bestemme hvorvidt hun vil drepe sitt eget barn og selv om valgte president Donald Trump blir oppfattet som en langt mer abort-skeptisk kandidat er det lite trolig at abortloven vil bli endret de neste fire år. Det man kan håpe på er at retten til de omstridte senarbortene kan bli endret og at han følger opp sitt løfte om å avslutte statlig finansiering av Planned Parenthood som er blitt avslørt som en bedrift som driver å selger kroppsdeler og organ fra aborterte barn. Dette har Trump omtalt som grusomt, og vi antar at Trump her vil følge opp sitt løfte. Noe annet vi også mener det er grunn til å forvente, er at Donald Trump reverserer sin utøvende ordre hvor han pålegger skoler og offentlige bygninger å la såkalte transkjønnede fritt velge hva slags toalett de vil bruke. Etter at Obama påla skoler og offentlige institusjoner å la transkjønnede velge toalett etter egne lyster, har det kommet flere rapporter om menn i kvinneklær som bruker dametoalett hvor de har prøvd å forgripe seg på yngre kvinner. Mange troende har reagert på at Obama har tillat slike sex-rovdyr å slippe så tett inn på kvinner og barn, og vi vil forvente at Donald Trump her tar grep. Også i forhold til Israel forventer vi nå en ny og annerledes Israel politikk fra Det Hvite Hus. Donald Trump har lover å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, og vi forventer her at han følger opp med konkrete handlinger. Et siste håp kristne amerikanere kan gjøre seg med den nye Trump-administrasjonen er at han bremser prosessen med å avkristne USA. Derfor forventer vi at han søker å utnevne konservative dommere som søker å ivareta grunnlovens bestemmelser om frihet til å tro og tilbe i det offentlige rom. Det har som kjent vært en rekke saker hvor skoler og selv enkeltstående elever er blitt nektet eller saksøkt fordi de har brukt skolens matpauser til evangeliering eller å dele ut bibler. Vi håper at under en Donald Trump administrasjon vil historiene om disse ble færre. Tilsist: Donald Trump har lovet mye, og nå gjenstår den tunge og vanskelige jobben med å følge opp løftene han har gitt til kristne ledere og de mange som har stemt på han. Kanskje Herren da vil vende sin vrede bort fra USA:
De fleste norske kristenledere ville ha stemt på Hillary Clinton
At norske kristenledere går i utakt med evangeliske kristne amerikanere er ikke akkurat noen bombe. I forkant av valget kjørte Dagen en sak hvor de snakket med 43 forskjellige lederfigurer i det religiøse landskapet her hjemme. Av disse ville bare to ha stemt på Donald Trump og disse er Johannes Kleppa og Bjarte Ystebø. Men Kleppa sier at han ville ha stemt på Trump med samme grunngiving de fleste evangeliske kristne i USA har brukt, peker Ystebø på dette med hvem som vil bli utnevnt til Høyesterett. Når vi ser på listen hva slags religiøse figurer her hjemme som hadde stemt på det hadde vært historiens mest progressive kandidat i forhold til fosterdrap, homofili og dette med likekjønnede ekteskap, så forstår vi godt hvorfor det ikke er vekkelse og fremgang for Guds menighet i Norge. Her hjemme befinner kirken seg i en Sardes-søvn som gjør at kristendommen taper stadig mer terreng blant folk flest. Den første som hadde stilt seg sammen med Hillary Clinton for å kjempe for retten til å ta livet av ufødte barn og for å fremme LGBT samfunnets holdninger og verdier er Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, den neste religiøse figuren er Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, som sier han ikke deler alle hennes synspunkter, men pytt likevel. Så følger Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd, og deretter Bård Rebbestad Løkken, assisterende generalsekretær i Laget, en organisasjon som har tapt betydelig terreng de senere år. Nestemann ut er ikke uventet Tor B. Jørgensen, tidligere biskop i apostat-kirken. Litt mer overraskende for enkelte er det kanskje at Sten Sørensen, styreleder for Troens Bevis Verdensevangelisering ville stemt på en kandidat som åpent vil bekjempe kristne verdier.
Flere figurer fra en døende kristenhet for Hillary
Bildet Hillary Clinton har tegnet av seg selv som en forkjemper for homofil livsstil og retten til senaborter ser ikke ut til å gjøre inntrykk på Kjetil Aano, prost i Tungenes prosti, tidligere leder i Mellomkirkelig Råd og generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap. Til Dagen sier denne figuren at han ikke har det minste problem med å proklamere at jeg går for Hillary, og listen fortsetter, Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet, Kristian Sveinall Øgaard, leder for Acta – barn og unge i Normisjon ville utvilsomt ha stemt på en kandidat som går for fosterdrap helt opp til fødsel og Vidar L. Haanes, rektor ved det liberale Menighetsfakultetet heiet også på Hillary. Kåre Rune Hauge, sokneprest i apostat-kirken ville og gått for Hillary og det samme proklamerer også Silje Kvamme Bjørndal, pinsevenn og stipendiat ved Menighetsfakultetet. Bjørn S. Olsen, misjons- og hjemmesekretær i De Frie Evangeliske Forsamlinger er litt mer usikker, men sier han ville ha valgt Hillary. Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet, ville ha gitt sin stemme til «Crooked Hillary» og det samme ville Normisjons leder Anne Birgitta Langmoen Kvelland ha gjort. Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd befinner seg også på taperlaget som må se at den kandidaten de ville ha stemt på tapte. Ingunn F. Breistein, rektor ved Ansgar Teologiske Høgskole og Ansgar Bibelskole ville ha stemt på Hillary og det samme sier Svein Granerud, leder for Normisjons arbeid i Norge at han ville ha gjort. Bjørn Olav Hansen er blant dem som ville ha stemt for en kandidat som fremmer ubibelske verdier og det samme ville biskopene Halvor Nordhaug og Atle Sommerfeldt i «homsekirken» ha gjort. Listen over dem som ville ha stemt på Hillary stopper ikke med disse to biskopene i den norske frafallskirken. Også Petter Olsen, medieleder i Indremisjonsforbundet ville ha stemt på Hillary selv om han angivelig er uenig med Hillary i uviktige spørsmål som abort og homofili. For Petter Olsen er det ikke så nøye med fosterdrap og sodomi skal man jo skjønne. Prest i Metodistkirken Leif S. Jacobsen ville helst ha sittet hjemme, men hadde dersom han måttet stemt på Hillary. Øystein Magelssen, generalsekretær i Norges KFUK-KFUM hadde selvsagt stemt på Hillary men litt mer overraskende er det at også Rolf Ekenes, tilsynsmann i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) hadde stemt på en kandidat som fremmer fosterdrap og homofili.
Valgt å holde seg hjemme
En rekke navn i kristen-Norge hadde tatt et standpunkt som det åpenbart står mer respekt fra da de hadde valgt å holde seg hjemme. I denne gruppen finner vi Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag, Espen Ottosen i NLM, Rolf Kjøde, tidligere sjef i Normisjon, Sigmund T. Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens lederråd, Jarle Haugland, daglig leder i Familie & Medier, Dag Martin Østevold, pastor i Centralkirken i Bergen, Dag Øivind Østereng, tidligere talsmann for prestegruppen Carissimi som har blitt katolikk, videre ville også Glenn Nord-Varhaug, forsamlingsleder i Bergens Indremisjon ha sittet hjemme, mens
Thomas Ålekjær som arvet Oslo Kristne Senter selv ville ha meldt seg som kandidat. Jan Risan i Frelsesarmeen ville ha latt det være en privatsak. Tor Erling Fagermoen, Europaleder i Laget ville ha holdt seg hjemme eller stemt på en av de to uavhengige kandidatene mens Anne Gustavsen, ansvarlig redaktør i Korsets Seier ville sittet hjemme. Øyvind Gaarder Andersen, høgskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi sier til Dagen at han vet ikke, og det er et helt greit standpunkt å ha. Geir Magnus Nyborg, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen sier han ville ha sittet hjemme i skam, mens Morten Askeland, generalsekretær i det konfliktrammede Åpne Dører ville ha stemt på en av de uavhengige kandidatene. Det faktum at så mange kristne ledere i Norge faktisk ville ha valgt å støtte den mest progressive og antikristelige kandidaten USA noensinne har hatt, gjør at i hvert fall jeg klarer å skjønne hvorfor det er lite vekkelse og mye lunkenhet i Norge. Men slik er det når saltet har mistet sin kraft.
Tidligere har det vært skrevet her og andre steder at Trumps seier var «stor» eller «overveldende».
Det er den spesielle valgmanns-ordningen som gjør at Trump blir president.
Faktum er at det var flere amerikanere som stemte på Clinton. Så langt ser det ut til at hun har fått ca 400.000 flere stemmer enn Trump.
Man kan jo stille spørsmål ved rettferdigheten i dette systemet?
Jeg nevnte dette at Hillary fikk flest stemmer i denne artikkelen https://www.sokelys.com/?p=18891#more-18891
Likevel vil jeg si at seieren var stor i antall valgmenn og sett på basis av hva «alle» trodde, ekspertene og meningsmålingene så var seieren «overveldende». Så litt kort om denne profetien til Mark Taylor om at Donald Trump ville vinne gigantisk eller gjøre et brakvalg så er det feil.
Målt i stemmer hadde som sagt Hillary vunnet -så jeg vil ikke si at det var «the COMING LANDSLIDE: https://www.youtube.com/watch?v=xzuxTEq-plE
USA er USA og har sitt eget system og målt i valgmenn så var det er brakvalg -men målt i stemmer et nederlag -da flest ville ha Hillary.
Uansett hvordan man konkluderer er USA et splittet land, men jeg er jo enig i at valgordningen sett med våre øyne ikke er rettferdig.
Dette skjedde også i valgkampen med George Bush og Al Gore. Gore ble utnevnt til vinner etter antall stemmer, men Bush fikk flest valgmenn og ble dermed president. Slik er systemet.
Ifølge den kjente økonomen Peter Schiff går USA mot økonomisk kollaps. Trump har ingen mulighet til å ordne opp i det.
https://youtu.be/mRU4-zw9hzo