Bilde fra en svensk kirke: Foto: Jonn Leffmann (lisens)hh

De nordiske folkekirkene befinner seg alle i dyp åndelig krise og forfall og kan på ingen måte sies å representerer den sanne kirke ( ἐκκλησία)) som ble født frem av Den Hellige Ånd på pinsedag i år 33 etter Kristus. Mens den opprinnelige menighet eller kirke bestod av mennesker som gjennom personlig omvendelse og dåp hadde kommet til tro på Kristus Jesus, består folkekirkene i dag av skarer av uomvendte som trenger «noe religiøst» som en form for ramme rundt viktige begivenheter i livet. Kirkens dåpspraksis med å døpe spedbarn blir et livsrituale på samme måte som i islam hvor man den sjuende dagen må slakte en sau eller lignende for å feire barnet og for å gi almisse. På samme måte med konfirmasjon som er et rituale for å markere overgangen fra barn til å bli voksen. I andre primitive religioner har man gjerne et tilsvarende rituale for å markere at den den unge er i ferd med å bli mann. Gjennom sine riter følger folkekirken mennesker fra vugge til grav, og selv om folkekirkene forlengst har tapt sin åndelige, moralske og politiske makt, har apostat-kirkene gjennom de ulike «livs-ritene» greid å forbli «folkets kirke», selv om man ikke lenger holder frem Guds ord eller er lydig mot det budskap den kristne kirke er kalt til å proklamere.

Vår tids folkekirker har forlengst vendt seg bort fra det budskapet våre apostoliske fedre holdt fast ved

«Det var Den svenske kirke i Västerås som kalte Jesus for «hen» i årets annonse for julegudstjenesten. Dette skapte sterke reaksjoner, skriver den svenske avisen Dagen. Annonseteksten lød som følger: «På juldagen, 25. december, föddes Jesus, ett efterlängtat barn. Hen föddes när de lyckliga förälderna Maria och Josef var på resande fot». «Det viktigste er ikke at Jesus var en mann, men at Jesus var en sann person, sier domprost Susann Senter i Den svenske kirke i Västerås, skriver dagen.se med radiokanalen P4 Västmanland som kilde. Ordvalget ble begrunnet med likestillingshensyn,» skriver avisen Dagen som omtalte saken på årets nest siste dag. Flere av avisens lesere har kommentert saken og det er ikke vanskelig å forstå at normalt oppadgående kristne reagerer på at enkelte i den svenske folkekirke beveger seg dypere og dypere inn i «babels forvirring». «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!» skriver ay-Britt F Tjomsås med henvisning til
‭‭Åpenbaringen‬ ‭18:4‬ ‭og fortsetter: «Jeg tror på en ren og sann brud, men også på en skjøgekirke – som vil ta del i Babylons synder. En kirke som ikke forstår hvem Gud er, er en kirke som heller ikke forstår hvem brudgommen er (som for øvrig er en han). Denne svenske kirken ser ikke ut til en gang å kjenne Guds eget navn på seg selv. Jeg antar at vi kommer til å se det samme i Norge.»

Bringer spott og skap på Jesu navn

De nordiske folkekirkene har vendt seg bort fra Ordet og er i ferd med å bli en parodi på kristendom

Mens vi gjennom bønnen «Fader Vår» har lært oss å bede «Helliget vorde ditt navn, komme ditt rike…» osv -er den moderne frafalls og folkekirke med på å bringe ringakt og spott over den Hellige Guds navn ved å gjøre den kristne tro til en parodi som til enhver tid bøyer seg for det tidsriktige. Gjennom å omtale Jesus som en «Hen» har både prest og aktuelle menighet satt seg selv på utsiden av fellesskapet vi har med den levende Guds sønn. Skal vi tro det som ble sagt i den svenske kirke er Jesus ikke lenger en mann, men omtales som en kjønnsnøytral figur, selv om Skriften (hvem bryr seg vel om den) er tydelig på at Jesus er en mann, av hannkjønn. Nettopp derfor bruker også Bibelen ordet «sønn» eller «Sønnen» om Kristus, men for en kirke som forlengst har valgt å følge folkets røst, fremfor Guds ord, er det som står i Bibelen dem knekkende likegyldig. Derfor sitter vil vi her i Norden med en rekke folkekirker som farer vill og fører vill, fordi de har byttet bort Ordets sannheter med tåpeligheter. De nordiske folkekirkene er forvirrede forførere og nettopp derfor vil vi stadig oftere møte prester og forsamlinger som enten tiltaler Sønnen som «Hen» eller Gud Fader som «Gudny». Slike tanker oppstår i formørkede sinn -og som Guds barn har vi valgt å bryte opp fra en folkekirke som står Guds Ord i mot. Det vår tid trenger er røster som kaller troens folk tilbake til Guds Ord.