Gårsdagens strømbrudd ved Kristiansand sykehus gjør at operasjonen er utsatt med en uke, til torsdag 16 mai. Blir dermed liggende på sykehus under feiringen av nasjonaldagen den 17 mai og noen dager til. Etter en slik mental forberedelse og så brå nedtur føler jeg med ganske tom, og vil kun sporadisk oppdatere frem mot den 16. Alle forberedelser må gjøres en gang til og det tærer på meg fysisk. Dette vil nok i praksis bety at Søkelys ikke vil bli oppdatert i hele mai måned. I etterkant av gårsdagens opplevelse,  som nok for noen må ha fortonet seg skremmende, så sitter jeg med mange tanker. Når strømbruddet kom ble først alt mørkt. Så slo nød-aggregatene seg på, og lysene ble tent, men slukket og blinket flere ganger. Med andre ord virket ikke nødstrøm stabilt på alle operasjons-stuene og det er betenkelig. Det var koblet på puls og hjerteovervåking, som stoppet og restartet igjen. Samme gjaldt maskinen som måler blodtrykket, lys blinket og jeg var kanskje bare et minutt eller to unna å bli lagt i full narkose

Jeg hadde fått ei maske på og legen sa pust inn, pust inn, og så ble det mørkt. Dersom tingene hadde gått som planlagt hadde de plassert et pusterør ned i halsen, men med strømbrudd er denne på batteri og 100 prosent trygg. Likevel, en absurd opplevelse og ligge der å vente for så å flyttes til et annet rom hvor en guttunge lå å ventet på å våkne fra narkosen. Etterhvert begynte han og gråte og mor og sykepleiere prøvde å trøste. Han fikk så en is, og så kom også pappaen hans inn og gutten slo seg til ro. Han hadde heldigvis ikke smerter sa sykepleieren når jeg spurte. Så ble det avklart at min operasjon og flere med var avblåst. En kopp kaffe og en is hjalp til. Etterhvert ble jeg trillet tilbake og fikk byttet tilbake til egne klær og gikk ut i vårregnet. Så er det bare å vente. Ny operasjonsdag er torsdag 16. Men Gud er med i alle situasjoner. Godt at strømbrudd ikke gikk ut over liv og helse til alvorlig syke pasienter. Ei som var tilstede på sykehuset skrev til meg i en melding av hun var på sykehuset den dagen, og at hun opplevde det nifst. Det jeg føler er at Gud likevel har kontroll. Guds velsignelse og takk for fortsatt forbønn.