Coronakrisen og den påfølgende nedstengningen av samfunnet har preget en hel verden de siste 7-8 uker. Et stort antall bedrifter har gått konkurs eller sett seg nødt til å permittere ansatte for å overleve. Dette har ført til at trygdekøen i USA har vokst voldsomt de siste ukene. Forrige uke alene var det 3,2 millioner nye søkere til ledighetstrygd, viste statistikken torsdag. Dette var mer enn forventet av de fleste eksperter. Samlet har 33 millioner mennesker søkt ledighetstrygd for første gang i USA de siste syv ukene, og dette tallet burde skremme vettet av enhver som har litt greie på økonomi.
Men først i dag, fredag får man den virkelige fasiten, når det amerikanske arbeidsdepartementet presenterer «non-farm payrolls». Statistikken som gjerne går under navnet «månedens viktigste tall», viser hvor mange arbeidsplasser som kom til eller forsvant forrige måned. Det er ventet at dette tallet vil vise at 22,1 millioner amerikanere har mistet jobben som en følge av den amerikanske «shotdownen» av næringslivet. «Det ventes et fall på 21 millioner jobber og at ledighetsraten stiger fra 4, 4 til 17 prosent, noe som er uten sidestykke i historien», skrev Nordea Markets i sin morgenrapport fredag. «At tallene er dårlige bør neppe komme som en overraskelse, og markedsutslagene på et avvikende tall blir nok ikke store», fortsetter meglerhuset. Uansett hvor dårlige tallene vil være er det ikke ventet noen store bevegelser i aksjemarkedet. Dette fordi sentralbanken og det amerikanske finansdepartementet er villig til å bruke ubegrensede midler for å holde aksjemarkedet oppe. Mange lever ennå i den villfarelsen at aksjemarkedet forteller sannheten om den økonomiske tilstand i nasjonen, men slik er det i realiteten ikke. Den amerikanske økonomien er primært basert på hva forbrukerne legger igjen av penger -og med millioner på millioner av mennesker utenfor arbeidslivet, er det grunn til å forvente brutale resultat fra næringslivet i de neste 10-12 måneder.