«Vi har med stor sorg mottatt meldingen om at Arnfinn Østerberg døde mandag 17. august. Arnfinn var Vågsbygd frikirkes pastor gjennom mange år, og har i disse årene betydd svært mye for mange – som trofast venn, omsorgsfull medvandrer og klok veileder. Han tjente blant oss med mildhet og mot, i tillitsfull tro på Jesus. Det siste halvannet året har mange på ulikt vis fulgt Arnfinn gjennom en krevende sykdomsperiode, og våre tanker, våre bønner til Gud og vårt håp har vært med ham, Elin og familien. Vi ønsket så sterkt å få ha ham iblant oss lenge, men det ble ikke slik. Tilbake sitter familie og venner i sorg og savn, og spørsmålene er mange. Men dette tror vi: At Jesus Kristus er dødens overvinner, og at løftet vi sammen med Arnfinn har del i, er sant. La oss ta vare på de nærmeste og hverandre i denne tunge tiden.» skriver Vågsbygd Frikirke i en oppdatering på Facebook.
Arnfinn Østerberg var født og oppvokst på nedre Slettheia i Kristiansand. I ungdomsårene var han en aktiv personlighet i det kristne miljøet. Fortrinnsvis i Vågsbygd kirke. Som ungdom var en synlig personlighet som jevnlig var å se i mange forskjellige kristne miljø. I en periode av livet var Arnfinn Østerberg aktiv i Filadelfia Kriistiansand, men etterhvert roet han seg ned i Frikirken i Vågsbygd hvor han ble ungdomspastor i 1998. Fra 1999 til 2013 var han hovedpastor i menigheten. I oktober 2009 ble Arnfinn valgt til presbyterieformann og tilsynsmann for Søndre presbyterium. Dette ble etter hvert hovedtjenesten kombinert med en mindre prosentstilling som pastor i Vågsbygd. Arnfinn Østerberg fikk en alvorlig kreftdiagnose våren 2019, med påfølgende operasjon. Selv om han hadde et sterkt ønske om å få komme tilbake i jobb, og å få tjene videre i Frikirken, ble det i vår klart at kreftene ikke strakk til, og etter hvert utviklet sykdommen seg raskere. Mandag 17 august døde Arnfinn, 51 år gammel etter å ha vært syk i ett år. Våre tanker går til hans familie og menighetsfellesskapet han tjente. Arnfinn Østerbergs død minner oss alle om at sykdom og lidelser også rammer kristne, men vi kan vite at vi i liv og død er trygge i Guds hender.
Det var trist. Man blir tom for ord, han var så ung, og familie og venner må savne ham helt enomt…
Kun 2 setninger dukket straks opp hos meg nå; «Jeg vil klynge meg fast til det kors…Inntil kronen jeg en gang skal få.» -og vi skal møte våre kjære. (Hvis Elin -som jeg ikke kjenner, leser)
Teksten er slik Hannah synger den, så jeg tror ikke den er riktig.