«Hvis Gud ikke dømmer vår kultur, så skylder han Sodoma og Gomorra en unnskyldning. Disse ordene stammer fra den verdenskjente evangelisten Billy Graham, og er dypt relevante for vår tid,» skriver Andreas Johan Saugstad i et debattinnlegg på verdidebatt.no som kan følges her

Hvis Gud ikke dømmer vår kultur, så skylder han Sodoma og Gomorra en unnskyldning. Disse ordene stammer fra den verdenskjente evangelisten Billy Graham, og er dypt relevante for vår tid. Det er en misforståelse å tro at Gud bare dømmer i Det gamle testamente, mens han bare viser nåde i Det nye testamente. Gud viser nåde i Det gamle testamente når han inngår en pakt med Abraham i 1. Mos. 15 (se særlig vers 6), og Gud viser nåde når han tilgir David hans synder i 2. Sam. 12:13. Gud viser også nåde når Jesaja skriver i Jes. 1:18: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.»

Gud dømmer i Det nye testamente når Jesus taler om Gehenna, se for eksempel Matt. 10:28. og når Jesus sier i Matt. 25:31-46 at han skal dele menneskeheten i to på dommens dag. Rom. 1:18 sier at fra himmelen åpenbarer Gud sin vredesdom. Gud dømmer også når Ananias og Safira dør fordi de har løyet for Den hellige Ånd ifølge Apostlenes Gjerninger kap. 5, og når Paulus advarer mot å forgå seg mot Herrens legeme og blod i 1. Kor. 11:27-30.

Store deler av den siste boken i Bibelen, Johannes Åpenbaring, handler om at Gud skal dømme verden før Jesu gjenkomst. Det er grunn til å tro at vi med stormskritt nærmer oss den siste endetiden, ettersom evangeliet nå snart er forkynt for alle folkeslag (Matt. 24:14), jødene er kommet tilbake til Jerusalem (Luk. 21:24) og vi ser konturene av en endetidsvekkelse blant messianske jøder (Rom. 11:26).

Kristne tenkeres bidrag

Steve Porter skriver i et essay i Contending with Christianity`s Critics at Gud ville trivialisere og relativisere moralen hvis han ikke tok et oppgjør med ondskapen. Gud ville i så fall devaluere seg selv, synderen og offeret for synden, hvis han ikke tok et oppgjør med det som er galt. Gud tar oss på alvor, skriver Porter, derfor dømmer han synden. I Jesu Kristi kors tar Gud denne på alvor, samtidig som han viser nåde og barmhjertighet. Men hvis man ikke tar imot Jesu Kristi frelsesverk, da blir man bare stående igjen med Guds dom.

Emil Brunner skriver i en spissformulering at Guds vrede er hans kjærlighet. Gud dømmer altså synden fordi han er nidkjær og fordi han elsker lidenskapelig. Brunner hevder at hvis Gud ikke opprettholdt den moralske orden, ville livet bli helt meningsløst. Det ville være det samme som om Gud satte naturlovene til side.

John Stott hevder at hvis du ikke skjønner hvorfor Gud ikke bare kan tilgi uten videre, så er det to ting du ikke har forstått: for det første Guds hellighet og majestet og for det andre har du ikke forstått hvor alvorlig synden faktisk er. I korset møtes Guds kjærlighet og rettferdighet. Igjen gjelder imidlertid det viktige poenget, at hvis man ikke tar imot Jesu Kristi frelsesverk, blir man bare stående med Guds rettferdighet og dom.

Gud dømmer allerede verden

Jonathan Cahn argumenterer i The Harbinger kraftfullt og overbevisende for at 11. september 2011 var Guds dom over USA. Han hevder at Jesaja 9:10 og omkringliggende vers kan forstås som en profeti om 9/11, og hevder at det ned til minste detalj finnes klare paralleller mellom det som skjedde med Israel på 700-tallet f. Kr. og det som skjedde med USA i 2001 og etterfølgende år. Både George Bush, senatslederen og Demokratenes visepresidentkandidat refererte alle til eller siterte ifølge Cahn Jes. 9:10 uten å forstå hva de egentlig snakket om. Han hevder også at børskrakket i september 2008 (7 år etter terrorangrepet) indirekte er blitt forutsagt i Bibelen hvis man tar utgangspunkt i den jødiske kalenderen. Boken bygger på svært god research og inneholder så mange dypsindige og velartikulerte poenger at ingen ærlig søkende person kan avvise denne boken.

James F. Fitzgerald vektlegger også i «The 9/11 Prophecy» at terrorangrepet mot World Trade Center i 2001 var en Guds dom over USA. Han påpeker at det står i Joh. Åp. 18 at Babylon skal falle på 1 time og at det første av tvillingtårnene falt sammen nøyaktig 56 minutter etter at det første flyet kjørte inn i det. Han vektlegger også at Joh. Åp. 18 sier at kongene på jorden skal gå inn i Babylon, og dette passer med at F.N.-bygningen er lokalisert i New York City. Ifølge Fitzgerald er 9/11 begynnelsen på endetiden og et forvarsel om at det endelige Babylon vil falle. Man må være blind for ikke å se at det var et Babels tårn som falt i New York den 11. september 2001.

Jordskjelvet i Iran i 2003 må tolkes som Guds dom over islam som er en farlig religion. Tsunamien i 2004 må tolkes som Guds dom over masseturisme, manglende kristen tro og annet som hindrer mennesker i å leve slik Gud har ment at vi skal leve. Jordskjelvet på Haiti i 2010 kan tolkes som Guds dom over voodoo og okkulte praksiser blandet med katolisisme. Jordskjelvet i Japan i 2011 som førte til at en atomreaktor ble truet, kan tolkes som Guds dom over et land der bare 1 % av innbyggerne har tatt imot Jesus Kristus som sin personlige Herre og frelser.

Norge har allerede opplevd en katastrofe 22. juli 2011. Mange karismatiske kristne tror at en ny dom kan komme for å vekke opp nasjonen og føre den tilbake til Gud. Hvis ikke denne neste dommen fører til omvendelse, vil det kunne komme en tredje dom over nasjonen. Det må imidlertid påpekes at en domsprofeti kan omgjøres dersom mennesker omvender seg, et godt eksempel på dette finner vi i Jona-boken i Det gamle testamente.

Moderniteten går mot en kollektiv kollaps, sivilisasjonen rystes i sine grunnvoller og den eneste som kan redde oss er Jesus Kristus. James Smith skriver at noe av det som kjennetegner dagens samfunn er at det finnes mange konkurrerende historier om det gode, og at en del av det å være en Jesu disippel er å orientere seg i disse historiene på den rette måten. Det må imidlertid påpekes at Gud vil dømme dem som forteller de gale historiene, de som ikke er rotfestet i Bibelen og Jesus Kristus.

Hva kan Gud dømme Norge for?

Gud kan dømme Norge for en rekke alvorlige synder. For det første kan han dømme Norge for manglende tro på Jesus Kristus og avvisning av evangeliet. For det andre kan han dømme Norge for forfølgelse av kristne og manglende interesse for martyrer rundt omkring i verden. Hvert år dør 150 000 mennesker for sin kristne tro, og det tilsvarer mer enn 400 mennesker pr. dag. Gud kan dømme Norge for abort. Siden innføringen av abortloven i 1979 har mer enn 400 000 fostre i mors liv blitt drept og utryddet av vår nasjon. I dag foregår det en kamp mot kristne leger som forsvarer sin frihet til å reservere seg mot å være med på dette. Gud kan også dømme Norge for lav seksualmoral og homofil frigjøring som på det sterkeste er fordømt i Det nye testamente (1.Kor. 6: 9-10; Rom. 1: 26-28; 1.Tim. 1:9-10). Gud kan dømme Norge for et konformt utdanningssystem som driver med sekulær indoktrinering, og hvor umoralsk russefeiring er en del av kulturen. Gud kan dømme Norge for materialisme og forbrukerkultur og manglende støtte til Israel.

For å forstå hva Gud regner som synd må vi se nærmere på lastekatalogene i Det nye testamente. I Matt. 15:19 nevner Jesus følgende synder: onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. I Gal. 5:19-21 nevner Paulus følgende synder: hor, urenhet, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll og festing, og i Kol. 3:1-9 hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, grådighet, sinne, hissighet, ondskap, spott, rått snakk og løgnaktighet.

Alternativene til dette er kjærlighet, glede, fred, vennlighet, godhet, tålsomhet, trofasthet, selvbeherskelse, overbærenhet (Gal. 5:22-23). I tillegg mener Paulus at dette er Åndens frukter: medfølelse, mildhet, ydmykhet og tålmodighet, tilgivelse og kjærlighet. (Kol. 3: 12-14).

Problemet med vår kultur er at den er selvrettferdig. Mennesker skjønner ikke at de synder og trenger en frelser. Bibelen gjør det imidlertid klart at livet er blodig alvor, og den eneste som kan hjelpe deg med det er Guds blodige offerlam, han som ga sitt blod for deg på korset.

Gode nyheter for alle som vil ta imot

For alle dem som vil ta imot Jesus som sin personlige Herre og frelser er det ufattelig gode nyheter. Et menneske som holder seg nær Jesus har ingen grunn til å frykte Guds dom eller noe av det som skal skje i endetiden. Joh. 3:16 sier det slik: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv», og Joh. 1:12: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn».

Max Lucado skriver at nåde ikke bare er et substantiv, men også et verb! Det står ikke bare i fortid, men også i nåtid. Det er noe Gud gjør med deg gang på gang på gang. Det gjelder for deg nå i dag, hvis du tar i mot Jesus som Guds Sønn og verdens frelser. For alle som tar imot Jesus Messias gjelder Paulus vakre og Kristus-sentrerte ord i 2. Tim 1:10: «Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring, Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet.»

Av Andreas Johan Saugstad Publisert på verdidebatt.no