Kristian Ødegaard er leder i Normisjon og skal påvirke den religiøse organisasjonens barn og unge.

Den lutherske religiøse organisasjonen Normisjon er igjen på ville veier. En leder i organiasasjonens barne og ungdomsarbeid, Kristian Øgaard, daglig leder i Acta – barne- og ungdomsorganisasjonen til Normisjon presenterte i siste utgave av Agenda 3:16 dette til organisasjonens barn og unge:  «Fred er ikke i Netanyahus interesse», og han er «tilsynelatende villig til å sette i gang en krig og drepe mennesker for å redde sitt eget skinn», skriver Kristian Øgaard som dermed går aktivister i Klassekampen og Dagbladet en høy gang. «Det er tragisk og opprørende at barn og unge i Normisjon blir forledet til ikke å se den himmelskrikende forskjellen på en islamistisk terrorgruppe og en demokratisk og fri rettsstat,» skriver Conrad Myrland i Med Israel For Fred.

Conrad Myrland i Med Israel For Fred kommer med knallhard kritikk av lederen for Normisjons barne og ungdomsarbeid.

-Anklagene kommer ikke fra en ytterliggående skribent i Dagbladet eller Klassekampen, men fra Kristian Øgaard, daglig leder i Acta – barne- og ungdomsorganisasjonen til Normisjon. Magasinet presenteres som «et av Norges største kristne magasiner, og leses av rundt 38.000 hver måned  Acta er en av Norges største barne- og ungdomsorganisasjoner med 600 lokale fellesskap og over 19.000 medlemmer. Bakgrunnen for Øgaards artikkel er krigen mellom Israel og Hamas i mai 2021. «Det er liten tvil om at den krigen vi akkurat har vært vitne til, mer enn noe skyldes ledere som går over lik for å styrke sin egen posisjon,» skriver Øgaard. Deretter fortsetter den kristne barne- og ungdomslederen med å sidestille Israels (daværende) statsminister Benjamin Netanyahu og den EU-listede terrororganisasjonen Hamas.«De [Netanyahu og Hamas] overlever som politiske aktører ved å nære hatet til den andre parten. Netanyahu bygger sin politiske karriere på å være ‘den sterke mann’ som sørger for Israels sikkerhet, og tjener dermed på at konflikten ‘holdes varm’ og ved jevne mellomrom eskalerer til åpen krig.

Fred er ikke i hans interesse. (…) Med en fersk krig i velgernes hukommelse, styrkes hans sjanser i høstens valg.»

Dette er et rent produkt av Øgaards fantasi. Det var aldri annonsert noe valg i Israel til høsten, og Netanyahu er ikke lenger statsminister. Han ble ikke styrket politisk av krigen, og stod heller ikke sterkt politisk før krigen.

Netanyahu har hele tiden vært interessert i en ekte fred, og inngikk i 2020 normaliserings- og fredsavtaler med fire arabiske land.

Så sent som i januar 2020, da USA la fram en fredsvisjon som ville gitt palestinere en stat tilsvarende arealet av Vestbredden og Gaza sa Netanyahu ja – palestinerens ledere sa nei.

Øgaard innrømmer at Hamas «denne gang begikk de første krigshandlingene», men anklager Netanyahu og Israel for å ha framprovosert dette ved å «storme al-Aqsa moskéen».

Han fortier at et stort antall militante palestinere hadde samlet steiner og andre våpen i moskéen, og at dette utgjorde en stor trussel mot jøder i området.

Både palestinske selvstyremyndigheter og Hamas hadde da i flere uker drevet oppvigleri til dødelig vold mot jøder.

Øgaard skriver: «Hamas er også avhengige av at konflikten ikke finner noen løsning. Desperate mennesker søker ekstreme løsninger. Hamas er en slik løsning. De har svært liten politisk legitimitet, undertrykker sin egen befolkning og har programfestet at de vil utrydde Israel.»

De to siste leddsetningene stemmer. Men i motsetning til Netanyahu, har Hamas fått større politisk oppslutning etter krigen. Hamas er en hovedårsak til at konflikten ikke er løst.

Lederne i Hamas er ikke desperate, men rike palestinere drevet av et islamistisk hat mot Israels identitet som jødisk, vestlig, åpent, demokratisk og fritt. Hamas springer ut av Det muslimske brorskapet som ble grunnlagt på 1920-tallet.

Hvis den moderne staten Israel ikke hadde blitt opprettet, hadde Hamas funnet noen andre å drive jihad mot.

Hamas fått større politisk oppslutning etter krigen. Hamas er en hovedårsak til at konflikten ikke er løst.

Øgaards konklusjon er at det ikke er noen grunn til å heie på noen. «Der Netanyahu tilsynelatende er villig til å sette i gang en krig og drepe mennesker for å redde sitt eget skinn, er ledelsen i Hamas villig til å ofre sin egen befolkning for å styrke sin egen makt.

Det er tragisk og opprørende, men symptomatisk for hvordan ledere fullstendig blottet for karakter kan bidra til å forverre og forlenge en uholdbar situasjon.»

Det er tragisk og opprørende at barn og unge i Normisjon blir forledet til ikke å se den himmelskrikende forskjellen på en islamistisk terrorgruppe med folkemord på programmet (se f.eks. artikkel 7 i Hamas-charteret) og en demokratisk og fri rettsstat.

Det er uholdbart at Acta ikke slår fast Israels soleklare rett til selvforsvar mot fire tusen terror-raketter og vi legger til: Det er på tide at Normisjon rydder vekk slike elementer i sine rekker. Dersom organisasjonen skal ha noe troverdighet bør stillingen som leder for Acta snart bli lyst ut i media. «Antisemittismen i Norge har fått et oppsving i sommervarmen.» skriver Liv Strømme som kommentar til Conrad Mydlands innlegg. På nettsiden til «MIFF» er det flere som reagerer på at Normisjon har en barne og ungdomsleder som promoterer det samme budskapet vi vil finne i Dagbladet og Klassekampen: Dagfinn Hagen kommenterer Acta-lederens tendiøse artikkel slik:
«Åpenbart en kunnskapsløs person angående dette temaet. Det å sammenligne Bibi, lederen for Israel sitt desidert største parti med terrororganisasjonen Hamas er helt absurd.»  «Her bør decsom tilhører Normisjon si tydelig fra til ledelsen om hva de mener om dette. Kanskje har de valgt feil mann til leder i Acta…» skriver Arnt Thyve mens
Sverre Åsebø spør «Kvar er kjennskapen til ORDET i Normisjon, som lar slikt passere?»  Kjennskapen og respekten overfor Guds Ord har vært manglende i svært mange år. Artikkelen er skrevet av Conrad Myrland