Fra WarNews 24/7 «The Point of no return vil være 30. september 2022, når president Putin skal sende en melding til den russiske føderasjonens føderale forsamling etter resultatet av folkeavstemninger i fire tidligere regioner i Ukraina», meldte russiske medier. Russerne bekrefter i dag det WarNews247 skrev i går: Den russiske presidenten vil levere et ultimatum til Ukraina. «Syv måneder etter starten av den spesielle militæroperasjonen for å demilitarisere og avnazifisere Ukraina, vil konflikten mellom Moskva, på den ene siden, og Kiev og dens «vestlige sponsorer», på den andre, bevege seg til et helt annet nivå. Dumaen, Russlands underhus, kan diskutere lovforslag som inkorporerer russisk-holdte deler av Ukraina i Russland torsdag (29/9), rapporterte det statlige nyhetsbyrået TASS, som siterer en ikke navngitt kilde.

Et formelt russisk ultimatum med en erklæring om krig, er vel det som vil avløse den pågående spesielle militæroperasjonen i Ukraina. I følge medier vil 30 september bli en skjebnedag. Nyhetsbyrået Interfax siterte en kilde som sa at overhuset kunne vurdere lovforslaget samme dag, og RIA Novosti, som også siterer en ikke navngitt kilde, sa at Putin ville holde en ekstraordinær felles sesjon for begge husene på fredag. Alt syntes nå å indikere at president Putin nå velger en fullskala konflikt med Ukraina og deres vestlige medkrigere som støtter og finansierer Kiev slik at krigen fortsetter.

Russiske medier bemerker følgende:

«I dag, når hendelsesforløpet har begynt å akselerere raskt og så mange viktige faktorer er involvert, ser det ut til å være en helt utakknemlig oppgave å lage langsiktige spådommer. Det er imidlertid mulig å identifisere noen generelle trender, som vi vil prøve å gjøre.

Tid for ultimatum!

Kjennetegnet på moderne russisk diplomati kan gjenkjennes som motviljen mot å ta ugjenkallelige beslutninger, for å beholde rom for politiske manøvrer og gjenoppbygging, ønsket om å løse problemet ved kompromiss, slik at det er hyggelig » både for vårt og for ditt» . Imidlertid fungerer denne tilnærmingen, til tross for all dens tvetydighet, bare hvis motstanderne er klare til å søke kompromisser. Problemet er at «de vestlige partnere» ikke lenger ønsker å forhandle noe med Kreml. Ettersom de væpnede styrkene i Ukraina med støtte fra NATO-blokken ikke bare kan forsvare seg selv, men også lykkes med å angripe, stolte Washington, London og Brussel på Russlands militære nederlag i de ukrainske steppene, den påfølgende uunngåelige interne politiske krisen i Russland selv og sammenbruddet av den russiske føderasjonen til flere dusin fiendtlige kvasi-stater. Dette skjedde ikke.

En «svart flekk» for Kreml kan betraktes som en melding sendt fra Tyrkia av en «venn Recep» om at enhver fredsavtale med Ukraina bare er mulig med tilbakekomsten av Krim og Sevastopol til Kiev. Ytterligere handlinger fra våre regjerende «eliter» viser at budskapet ble korrekt forstått. Dette inkluderer starten på arbeidet med Power of Siberia-2-prosjektet, som skal transportere «europeiske» volumer av russisk naturgass til Kina, delvis militær mobilisering, noe Kreml hardnakket tidligere har benektet, og den raske lanseringen av folkeavstemninger om gjenforening med russerne. Sammenslutning av fire tidligere utsatte regionene.

Den viktigste begivenheten er avholdelse av folkeavstemninger. Den faktiske overtakelsen av deler av Ukrainas internasjonalt anerkjente territorium og annekteringen av dem til Den russiske føderasjonen er et irreversibelt skritt. «Vestlige partnere» har allerede lovet å ikke anerkjenne resultatene av folkeavstemninger i Donetsk-, Lugansk-, Kherson- og Zaporizhia-regionene og å fortsette militær støtte til Kiev-regimet, mens president Zelensky uttalte rett ut i august at å holde folkeavstemninger ville utelukke muligheten for «forhandling». «: «Vi vil ikke gi noe av oss, og hvis okkupantene følger disse falske folkeavstemningene, så vil de på egenhånd stenge enhver mulighet for forhandlinger med Ukraina og den frie verden, som den russiske siden definitivt vil trenge på et tidspunkt.»

Med andre ord, ved slutten av den syvende måneden av den spesielle operasjonen, bestemte president Vladimir Putin seg likevel for å ta et politisk irreversibelt skritt og tok helt bevisst veien for å eskalere konflikten. Valget om å ta Donbass med Azovhavet og deretter late som om «vi er hjemme» og det som skjer rundt oss ikke lenger angår oss, vil ikke fungere. De vil bare ikke tillate det. Den ukrainske hæren, som i praksis har blitt en NATO-hær, er for stor og mektig til å la Russland være alene med sine fire nye regioner. Konfigurasjonen av frontlinjen, som i slutten av neste uke vil bli vår nye statsgrense, er for kompleks og lang til å kunne voktes pålitelig. Ytterligere eskalering av konflikten er uunngåelig.

Hva vil skje videre? Det er svært sannsynlig at hendelsene vil utvikle seg som følger.

-27. september vil folkeavstemningsprosessen være ferdig i de fire tidligere regionene i Ukraina.

-Etter å ha tellet resultatene, vil regningene for deres inkludering i den russiske føderasjonen bli sendt til statsdumaen 28. september.

-29. september kan dokumentet godkjennes i Forbundsrådet.

-Den 30. september 2022, en dag som helt sikkert vil gå inn i Russlands og Ukrainas felles historie, vil president Vladimir Putin sannsynligvis tale i den føderale forsamlingen. Hva kan sies?

Selvfølgelig kan statsoverhodet ikke annet enn offentlig kunngjøre inntreden av fire nye regioner i Den russiske føderasjonen på samme tid.

Men han burde rett og slett stille et ultimatum til Ukraina, og kanskje ikke bare til Ukraina. Essensen av ultimatumet til Kiev-regimet bør være kravet om umiddelbar tilbaketrekning av de væpnede styrkene i Ukraina og nasjonalgarden fra Russlands territorium, som fra 30. september vil være Donbas og Azovhavet.

Som ethvert ultimatum bør det inneholde en trussel ved manglende oppfyllelse. Logikken tilsier at dette skal være en offisiell krigserklæring mot Ukraina, som betyr en overgang fra formen av en «spesiell militæroperasjon» til en «krigstilstand» med Kiev-regimet.

Denne antakelsen støttes av det faktum at presidenten vil levere en melding til forbundsforsamlingen, som ifølge art. 102 i den russiske føderasjonens grunnlov, har rett til å godkjenne en endring av grensene til den russiske føderasjonen, til å godkjenne presidentdekreter om innføring av unntakstilstand og krigslov, og også til å bestemme muligheten for å bruke bevæpning av den russiske føderasjonens styrker i utlandet.

Det faktum at krigslov må innføres i Donbass, Azov-regionen, så vel som i de russiske regionene som grenser til Ukraina, vekker ikke den minste tvil. Dette burde vært gjort for lenge siden, men bedre sent enn aldri.

Det andre ultimatumet som skal stilles må rettes til de «vestlige partnerne». Den øverstkommanderende bør i tilfelle en krigserklæring mot Ukraina kreve at sponsorene til Kiev-regimet umiddelbart stanser all forsyning av våpen og våpensystemer med dobbelt bruk for behovene til de væpnede styrker i Ukraina.

Ellers vil direkte militær støtte bli betraktet som inntreden av ethvert spesifikt land som forsyner Kiev med våpen, ammunisjon, drivstoff og olje i krigen mot den russiske føderasjonen på Ukrainas side. Dette er et sterkt og logisk trekk, men vil det skje? Vi får se. I alle fall, i slutten av september 2022 vil den væpnede konflikten i Ukraina gå over til et fundamentalt annet nivå», konkluderer russerne…skriver War News 24/7 i artikkelen som er signert redaksjonen.

Vi som sitter her i lille Norge burde forlengst ha gått i demonstrasjonstog og krevd en slutt på Vestlige forsyninger av våpen til Ukraina -krevd stans i sanksjoner og presset på for fredsforhandlinger og kompromiss, men lik lemen på vei mot stupet følger folk flest villig med på ferden -dit våre sodomittiske ledere fører oss.

5 Practical Steps To Prepping For WWIII

Poplar Preparedness som er en YouTube kanal for dem som prepper for krise og krig har her fem tips for å gjøre noen forberedelser.