I pastor Legeso Daniel`s sekt ble medlemmene beordret til å ete gress. Noe de lydig gjorde.

«I min fartstid i Norge som kristen er det uungåelig å ikke møte andre kristne som er med i en annerledes gruppe som skiller seg spesielt ut fra andre mer vanlige menigheter. Disse blir omtalt som sekter. Å belyse disse er nødvendige. Lederskapet i disse miljøene er bekymringsverdige fordi de står ikke til ansvar overfor noen,» Miljøene (sektene) er kjent for å ha noen få lærdommer som de vektlegger spesielt og muligens slavisk. I talene deres legger man merke til at disse punktene kommer man tilbake til på et eller annet vis eller så nevnes de i en forbindelse.

Lederne/lederskapet kan ha en problematisk fortid med andre kristne gjennom uenigheter om temaer i bibelen og hopla slik ble sekten formet. Jeg skal la være i gå inn på emnene, men det er tydelig at medlemmene og lederskapet ofte har personlige problemer som har påvirket de alvorlig. Det er også kjent at det er ikke et krav for å være en del av en sekt for å ha slike problemer. Hensikten med innlegget er å belyse de personlige problemene til alle folkene i disse miljøene fordi de trenger personlig Guds omsorg. Avvisning, utstengelse, fiendtliggjøring er eksempler på noe som kan sette dype spor i en person. Vi trenger ikke mer av dette for å ta sektene. De trenger Jesu kjærlighet. Selv om vi er uenige er vi ikke fiender. Om disse miljøene hadde møtt Jesus i deres svakhet hadde ikke Jesus støtet dem ut, men helbredet de og reist de opp. Vi elsker ikke våre fiender, men Jesus gjør det. Derfor bør vi be for slike miljøer.

Hilsen Benyamin