Kristen gruppe nominert til sangkonkurranse på hviterussisk tv

Denne kristne gruppen ble nominert til å delta i en sangkonkurranse som ble sendt på hviterussisk tv. .» They praised God during the big state holiday – Independence Day, on the stage in front of the monument to the fallen soldiers. This monument is a big landmark in Belarus,» skriver en kristen bror fra Hviterussland.  Fortiden er det ingen sensur og begrensninger for kristne i Hviterussland og ingen kirker er inntatt av LGBTQ og Pride agendaen. Det er full frihet til å oppdra barna i den kristne tro og lære.

13 tanker om “Kristen gruppe nominert til sangkonkurranse på hviterussisk tv

  1. Hei Aravna
    For litt siden skrev du noe som jeg festet meg med, noe slikt som at: Vi kristne er forpliktet til å forsvare vår tro, «etter hukommelsen»

    Da tenkte jeg, hvorfor det?

    Jeg har aldri trengt eller hatt behov for å forsvare min tro.
    Skal fortelle om en opplevelse jeg hadde for noen måneder siden.

    På altanen vår.
    Nå er jeg ikke spesielt god på å høre Jesu stemme, så jeg satt på altanen og tenkte på dette, så ba jeg en kort bønn og prøvde å lytte.
    Etter kort tid hørte jeg.

    «Kjøp det nye sko.»
    Hvorfor det Jesus, jeg har jo sko, nye også.
    Litt etter: «Sko som fredens evangelium gir.»

    Ja, vel ja.

    Litt etter det: «Kjøp deg et nytt belte.»
    Men Jesus jeg har jo belte, mange også.
    «Sannhetens belte»

    Omsider skjønte jeg hva Han mente, Han ville at jeg skal ikle meg rustningen.
    Så nå ber jeg Jesus ikle meg sin rusting hver morgen og kveld, noe jeg ikke har gjort før.
    Jeg antar at noe kommer, aner ikke hva.

    En natt lå jeg og tenkte på dette, og så en annen mulighet.
    Rustningen representerer også, evangeliet, sannhet, rettferdighet, tro, Guds Ord, og frelse.

    Det er jo alt jeg trenger for å nå mennesker med, så kanskje jeg møter situasjoner der noen trenger dette. Hvordan det skal skje vet jeg heller ikke, for jeg er jo mest hjemme, og her skjer det ikke så mye.

    Så vår tro er et skjold, som det står at vi kan slukke alle den ondes brennende piler med, også sprøyter og alt annet, som de vil tvinge på oss. https://www.document.no/2024/05/29/norge-gar-inn-i-whos-globale-styre/

    Når du kommer til Guds rike, med et skjold som er pepret med piler, så betyr det bare at djevelen ser på deg som farlig, og Jesus ser at du har vært ut i striden.
    Hvis skoene dine er utslitt når du kommer til himmelen, så betyr det at du har vært flittig til å dele evangeliet, og får ros av Jesus.

    På samme måte er det med resten av rustningen, hvis brynjen eller hjelmen din har får mange slag, bulket og fæl, så betyr det at du har vært i striden for Guds rikes sak, og Jesus vil sette deg overmåte høyt.

    Hvis noen beskylder deg eller anklager deg for noe, så bruk skjoldet å dekke deg med, så ikke pilene treffer ditt hjerte, og viktigst ikke svar. Dette er angrep utenifra,
    vanskeligere er det med angrep innenifra.

    Det betyr at du har noen plager og byrder som du bærer på, og det har vi alle.
    Da er Jesu svar på dette angrepet innen ifra. Matt 11:28-30 Det var derfor Jesus bar tornekronen, og du fikk hjelmen.

    Vel dette er rustningen som bare Jesus kan ikle oss. Men det er en annen kledning/kappe som kanskje er viktigere enn rustningen. Det står her: Kol 3:12 + v14. Alle elsker å møte et menneske som bærer denne kappen. Men for verden ser den lurvete og stygg ut, inntil de møter en person som bærer denne kappen/kledningen.

    Denne kappen er frivillig å ta på, og noen liker den absolutt ikke. I den religiøse motebransjen, er det også etterligninger av denne kappen, fordi den tilsynelatende ser så lurvete ut. Denne etterligningen ser mye penere ut, men mennesker vil over tid avsløre den som falsk.

    På meg virker det som at du er ei kvinne, for du har lett for å falle for kjerring prat, som noen her driver med. Kjerringer av både han og hun kjønn, slutt å skravle med kjerringer. La det du sier eller skriver bli stående, uten noe mer.

    Vi alle kan ha meninger om så mangt, men meninger er ikke det samme som tro. Det er ikke våre meninger som teller, men vår tro.

    For tross alt er det Jesus mener som teller.

    Enhver tro er et skjold, samme hva man tror på. Det er veldig tydelig på Aril, hans tro er vitenskap, og virker som et skjold for ham. Det er ikke noe annet som kan trenge gjennom det skjoldet enn sverdet. Så han kan lese veldig mye om sin avgud her, https://phys.org/weekly-news/ hvis han skjønner det vitenskapelige språket da? Personlig kan jeg ikke fordra uttrykket: «Det er vitenskapelig bevist» For det vitner om tro på en avgud.

    Guds fredlige fred til dag, og alle som tror på den korsfestete Kristus.

    • Hei RJ.
      Vet ikke helt hvilken av mine utsagn du sikter til. Og jeg er ikke en kvinne, bare så det er sagt.
      Forresten en bra tekst du skrev der. Og jeg er ikke uenig i noe av det.
      Jeg er godt familiær med den åndelige rustningen. Og den beskriver hvor viktig hver del av det himmelske og åndelige som vi skal bruke og trenger i hverdagen som kristne.
      Jeg husker som sagt ikke i hvilken sammenheng dette ble sagt, men jeg står for uttalelsen. Vi lever mulig i forskjellige avdelinger i livet. Det er tross alt en hverdag rundt hver eneste kristen og vi har alle våre kamper er forsljellige, avhengig av omgivelsene våre. Noen jobber med eldre, noen er i krig for ungdommer, noen står i kraftige åndskamper i beskyttelse av andre mennesker. Det er noen avdelinger der ute. Noen har en, i verden, stor og en liten jobb. I Guds rike går jo ting motsatt. De største skal bli de minste og de minste skal bli de største. Men uansett oppgave vi er tildelt så skal vi stå opp for navnet Jesus og hva han gjorde for hver eneste sjel på denne jord. Uansett historie og når i historien. Og da fordrer det at man også i krisetider står opp for sin tro. Jeg tror på ingen måte at hverdagen til en frelst på noen måte er en dans på roser. Idet du blir frelst står navnet ditt på helvetes «most wanted»-liste. Og i kampens hete blir det kamper som kan være tilnærmet selvutslettende.
      I diskusjoner der din tro blir dømt nedenom og hjem så mener jeg at det er vår plikt som troende å forsvare det vi tror på. Å stille opp for hverandre og løfte hverandre frem i kjærlighet.
      Ikke hakke hverandre i hjel.
      Om du mener jeg kakler med kjerringer ødelegger ikke dagen min. Men jeg har sett mange vaklende kristne som ikke har kommet så langt at de er stødige i sin tro og da er det vår plikt å stå opp for det vi tror på..
      Jeg er ikke uenig med det du skriver, men noen ganger trengs det en stadfestelse og en stemme med gjennomslagskraft for å sette motstanderen på plass.
      Vi lever nok i forskjellige hverdager du og jeg, men vi har alle en oppgave.
      Og etter å ha sett kristne omtrent gå til grunnne fordi man er fostret opp på å vende det andre kinnet til, så er det på tide at Jesus får stemmer som bryter gjennom mye av det religiøse pjattet som har gjennomsyret norske menigheter. Og i noen tilfeller blir det diskusjoner som burde vært mer bibel-relaterte. Men jeg innrømmer gjerne at jeg «sklir ut» noen ganger. Men det er fordi jeg også liker å utfordres på diskusjoner og temaer. Jeg har ikke alltid rett, og det har jeg ingen problemer med å erkjenne. Men som jeg tror er en rød tråd hos meg er at mye av diskusjonene her inne er helt på viddene, og ofte 180 grader fra temaet. Det er temaer på søkelys som jeg til tider håper kunne få en bibelsk og åndelig dimensjon på kommentarene, for det er mange her inne med kunnskap på både der åndelige og generell kunnskapsmessig plan. Men mye blir slaktet med i en ren åndelig krig. Og det må være lov å diskutere litt, noe som virker å være tabu i kristne kretser,
      Og når man har fått bønnesvar eller åpenbaringer som man deler, men møter kun motstand, da må man stå opp for det man tror på.
      Det krever sin bibelkunnskap og sin kontakt med Herren i sitt bønnerom. Men vi har også fått et hode til å brukes, utdelt et moralsk kompass. Og Gud setter oss også til å forvalte det vitenskapelige. For det bekrefter hvilken fantastisk Gud vi har med å gjøre. Det bekrefter Hans ufattelige egenskaper. Og alt kan bekreftes bibelsk. Men selv i hverdagslige diskusjoner så har vi som kristne lov å være uenig og å si ifra når ting er urett. Selv om man ikke siterer bibelvers på rams, men noen ganger kun den åndelige overbevisning på bibelsk grunnlag at noen ting er fundamentalt feil. Feks. pride-bevegelsen vi ser feie over landet. Det kan være greit å henvise til alle vitenskapelige sider av saken som forteller hvor mye forferdelig som ligger bak mange av disse skjebnene. Det er på et åndelig plan til sist, absolutt, men når vitenskapen slår hverandre i hjel så er det alltid en side som bekreftes på et bibelsk nivå. Men det er ikke alltid at det er der man starter praten.
      Jeg er nysgjerrig på hvorfor folk har endt opp i de leirene man har. Av ren interesse for å se hvordan det åndelige livet utvikler seg i begge retninger. De ønsker jeg til tider en prat om fordi mange kristne tar ting for gitt, og gidder ikke å ofre temaer en tanke. Dette spesielt på okkulte områder som vi som kristne er opplært til å se på som harmløse. Når man får en åpenbaring om noe slikt så må man forsvare dette trosmessig fordi det mange kristne tar for gitt, det er en kamp om en annens sjel.
      Og det er den delen vi kristne må bli bedre på.
      Å stå opp og ta kampen for Bibelen, Guds ord som er det samme i går, i dag og til evig tid.
      Dette ble langt.
      Bær over med meg og irettesett meg om det er noe du mener jeg er på bærtur på. Jeg tåler det og setter pris på den bibelske rettesnor.
      En velsignet kveld til deg også.
      Og takk for at du tar deg bryet med å dele vitnesbyrd. Det trengs det mer av
      👍🏻

    • Takk for at du tok det tid til å svare, det var et fint og godt svar. Det er som du sier, vil lever nok vidt forskjellige liv.

      Jeg leste for litt siden denne korte undervisningen.

      Som jeg tror er et viktig tema. Som jeg har opplevd flere ganger, men aldri helt forstått. Den eneste måten jeg har klart å skille ut dette, er at jeg vet med meg selv at slik tenker ikke jeg. Men det fordrer at man kjenner seg selv. Og har funnet ut av spørsmålet:
      Hvem er Jeg?

      Hvorfor hører noen stemmen min, og andre ikke?

      Joh 10:27
      Stemmen min har alltid vært der for deg å høre. Forvirringen din ligger i å feilaktig tro at det er du som «tenker». Jeg er en del av deg, så dine tanker og min (stemme) blandes for å vise deg veien.

      Et godt «hint» – Det du er i ferd med å ta del i, er det noe jeg vil tillate i mitt rike? Hvis den ikke er det, hold deg unna eventuelle forviklinger i den.

      Hørsel er langt mer mulig i rolige omgivelser, vekk fra alle distraksjoner. Rutiner med tid som er satt av, bidrar til å høre min stille, lille stemme.

      Å sitte og lytte gir meg en mulighet til å formidle tankene mine. Dette er et enkelt konsept som mange ignorerer.

      Gå ut av kjødet ditt for å tune inn på min Ånd. Jeg har mye å si.

    • RJ:
      Selv takk for et hyggelig og utfyllende svar.
      Joda, vi lever i forskjellige områder i den åndelige verden alle sammen.
      Noen er der og andre er der. Og jeg tror og vet at Herren setter forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner, avhengig av hvor vi står og hvilke utfordringer vi er ment for.
      Jeg har alltid hatt et ønske og en drøm om et fellesskap som er dypt åndelig forankret. Der bønn og faste i fellesskap står i fokus for et åndelig oppbyggende fellesskap.
      Men pr dags dato har det vært fraværende i min leten.
      Det skal vel sies at mine interesseområder på det åndelige plan har vært hvordan fienden opererer. Dette er jo forkynnelse som er totalt fraværende, så vidt jeg har erfart, i norske menigheter. Og jeg har måttet ty til utenlandske, stort sett amerikanske, menigheter med online-kurs og/eller podcaster for å finne et felleskap som man kan få undervisning i emnet. Og det er en del gode der ute skal sies.
      Mitt interesseområde resulterer da ofte i, siden menigheter ikke vil prate om dette, at man blir en ensom ulv idet jeg ønsker å tar opp temaer i hverdagen som vi som kristne bør unngå fordi det faktisk har et åndelig aspekt ved seg, selv om det virker harmløst. Jeg ble derfor veldig glad da jeg oppdaget søkelys. Det er vel mulig en av få sider som peker på viktigheten av hva som skjer i verden om dagen, med god seriøsitet og ærlig. Og nøytral. Det er vel derfor jeg hisser på meg en og annen fordi jeg vet hva som ligger bak.
      Mange kristne tror at satan er en liten rød nisse som sitter på skulderen din og prøver å lure deg til å ta en is, eller lyve til deg en tier.
      Men han er så vanvittig mye mer. Og det er viktig å forstå hvilken fiende vi faktisk står opp imot. Og dermed er det du nevner så bra i forrige innlegg om rustningen. Den er så omfattende forklart fordi fienden er så omfattende.
      Så enkelt. Han satt høyest etter Gud og prøver å reise seg over Gud. Altså en som er i samme liga. Bare uten skaperevne. Hans egenskaper er kun myrde, stjele og ødelegge og denne verden er hans domene.
      Vi har Jesus og håpet ved å klamre seg til han som døde på korset for ALLE. Så lenge man ønsker å omvende seg. Herren ønsker ingen å gå fortapt. Det ordner vi fint selv.
      Jeg er ikke perfekt på noen områder områder og har mine ting jeg må jobbe med, men det hindrer meg ikke fra å reise meg og fortsette. Og jeg har fått evnen til å skjelne ånder. Noe jeg klarer ganske godt. Og det er ikke meg, men Den Hellige Ånd som skal ha den æren. Jeg hører masse fra han når jeg, som du påpeker, tar stilletid med Gud. Vi skal inn i vårt bønnerom og lukke døren bak oss. I en mer og mer støyende verden, på alle plan og område, blir det mer og mer viktig. Og forsamlinger som er mer opptatt av tradisjon og brød og sirkus er jeg ferdig med. Da drar jeg heller ned i et kjellerrom og lukker døra 🙂

    • Her var det flere interessante ting du nevner Aravana, som du nevner her.

      «Jeg har alltid hatt et ønske og en drøm om et fellesskap som er dypt åndelig forankret. Der bønn og faste i fellesskap står i fokus for et åndelig oppbyggende fellesskap»

      Dette har jeg også lett etter i mange år, men finner bare enten åndelig religiøsitet som på død og liv skal ligge på gulvet og rulle rundt, der de prøver å innbille andre hvor åndelige de er. Eller religiøse døde, som lærer ritualer, og hvor rettroende de er. Men det er en dødsopplevelse og være der, rett og slett grusomt å oppleve, eller alt imellom der.

      Jeg vet ikke om det i Norge finnes oppriktige menigheter lengre, som ikke har lullet seg inn i religiøst pjatt.

      Derfor er jeg og min kone to gamle ensomme ulver også, men jeg var så heldig her på Søkelys på å treffe på en som viste seg å være ei kvinne.

      Det hele startet med at hun nevnte Ord 20:27, da måtte jeg spørre henne om hun forsto det som står der. Det gjorde hun ikke så jeg geleidet henne gjennom det. Dermed startet en årelang utveksling av gjensidig bryning på Guds Ord. Der vi ledet hverandre til bedre forståelse av de forskjellige tingene i Ordet.

      Hun er blitt for meg en kjær venninne som jeg aldri har sett, Hun har stor Bibelkunnskap og er lyn skarp.

      Når det gjelder djevelen så er han en sleip og intelligent tåpelig skapning, som er en liten dott i forhold til Jesus, men du verden så stor skade han gjør hos oss mennesker.

      For en god stund siden skrev jeg dette til min kjære venninne

      «Så skal jeg fortelle om en oppdagelse som jeg gjorde for ganske lenge siden, og som fungerer for meg.

      Det gjelder fristelser og andre prøvelser.

      Nå har jeg prøvd meg fram litt, over en oppdagelse jeg gjorde i Guds Ord. Det er veldig enkelt, men vanskelig å forklare.

      Skal forsøke å forklare.

      For noen år siden hørte/leste jeg om verdens mest effektive slanke metode: Hvis du putter noe i munnen som du synes er godt, så spytt det ut.

      Jeg leste noe om en predikant som så en vakker kvinne komme gående mot seg og ønsker tydeligvis kontakt med ham, så hørte han Jesus si «Gå, for jeg har ikke sendt henne»

      Predikanten gikk på hotellrommet sitt, la en duk over TVèn gjorde den til et alter, og begynte å be. Han opplevde at den kvinnen var sendt, for å forføre ham. Han så henne aldri igjen.

      Hvis det slippes en granat mellom to soldater, hva skjer da? Jo de flykter til hver sin kant for å unngå å bli drept.

      Som de tre eks. ovenfor handler dette om å flykte.

      Jeg har prøvd «2 kor 5:10b vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» uten å lykkes noe særlig, Det var vanskelig, tungt og slitsomt.

      Jak 4:7 Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.

      Da begynner jeg å nærme meg noe. Men hvordan står vi djevelen imot?

      Ef 2:3 Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.

      Da må vi identifisere vanene/uvanene/lystene/vanesynden/ vi gjør, med Guds Ord som rettesnor.

      2 Tim 3:1-9 Nevner noen av vanene/uvanene, V8 sier: «De har fått sin dømmekraft ødelagt»

      Spørsmålet blir da: Har vi fått vår dømmekraft ødelagt, når vi gransker vårt indre for vaner/uvaner?
      Tar vi et virkelig og ærlig oppgjør med våre vaner?

      Så til hovedpoenget.

      2 Tim 2:22 Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.

      Når vi oppdager/sliter med byrder/lyster/uvaner, og er ærlige med det så kan vi flykte fra det.

      Er ikke det å stå djevelen imot?
      Når vi flykter, så flykter også han.

      Se på soldatene og granaten, predikanten og kvinnen, spytt «den gode» synden ut.»

      Ha en fantastisk flott dag Aravana

    • RJ:
      Det er slike diskusjoner og prater man som kristne skal ha.
      Det har vært en lang dag, men skal ta en liten historie før jeg legger på røret for i dag.
      Jeg har vært i flere menigheter opp gjennom livet. Jeg har vokst opp med dette og sett en del. Jeg er ikke voldsomt gammel, men har nok erfaring til å skille klinten fra hveten.
      For mange år siden kom jeg borti en menighet som kjørte en helt annen form for «møtestil».
      Det var vel kanskje mellom 15-20 stk. og alle satt rundt et stort bord str sammen av flere små. Ikke som den tradisjonelle med stolrader foran en scene. Alle så alle og alle fikk være med. Her var det en som «ledet ordet», for å ha en form for orden. Det var det. Så var det opp til hver enkelt å dele ord, vitnesbyrd, spørsmål og hva annet som lå på hjertet og man kunne diskuterer og dele erfaringer og vers rundt de temaene som folk hadde.
      Altså et fellesskap og ikke en «konsert-variant» der alle følger med på én, uten å kunne komme med innspill eller spørre om en dypere forståelse for det som det prekes om. Har hatt noen episoder der det som forkynnes ikke stemmer med Guds ord og da skulle det vært mulighet for å rettlede eller kunne ta saken opp omgående for å få klarhet i hva Guds ord faktisk sier.
      Litt som en husgruppe. Noe jeg mener er veien å gå, og ikke nødvendigvis egne kirkebygg. Det var ikke slikt på Jesu tid. Ikke misforstå, men innholdet er viktigere enn fasaden.
      Tilbake til denne menighet/husgrupoa.
      Det var en slik flyt av ånden jeg aldri har opplevd noen gang. Tilsvarende på evangeliesenteret for mange år siden.
      Samme åndsflyten. Helt etter bibelens prinsipper der «to eller fler er samlet i mitt navn» Og det fungerer, samtidig som man bygger hverandre opp på den måten vi er ment.
      Det blir mye prat dette, men litt historikk fra meg, samtidig som jeg måtte sjekke ord.20.27. Den er til ettertanke den.
      Pr i dag så har det skjedd en delndet siste året som har gjort at man har vært en del opptatt med endringer i livet. Så forhåpentligvis så stabiliserer det seg i løpet av høsten og en menighet man kan vokse i er et faktum. Vi får be om det. I mellomtiden blir det podcaster med undervisning av pastorer som kaller en spade for en spade og man finner flere ting som man må kaste av seg av byrder som begrenser ånden.
      Nå må jeg takke pent for meg. Tar gjerne tråden opp og fortsetter om ønskelig. Det er mye på hjertet 🙂
      Med ønske om en velsignet kveld.

  2. Sangen minner meg om MGP eller Eurovision Song Contest år tilbake da verden var litt snillere.
    Fin gjeng😊

    Kommer bare ikke på hvilken melodi dette minner meg om🤔

  3. Jeg kjenner ikke til denne gruppen! Men mesteparten av amerikansk kristen musikk er tomhet og søppel! Anbefaler ikke amerikansk kristen musikk! Mange Kristne artister har levd et dobbelt liv & prater med to tunger!

    • ??
      Ingen av gruppene var fra USA.
      Linken med gruppa jeg la ut var selvfølgelig svensk.

      «Mange Kristne artister har levd et dobbelt liv & prater med to tunger!«

      Ja… omtrent som mange andre kristne som IKKE er artister tenker jeg.

      (Og du virker litt sint…)

      Du kan ikke ha hørt mye kristen musikk fra USA. …
      Hvorfor ikke høre på det som er ekte da?

      Tiden nå er akkurat slik Bibelen har fortalte deg at den kom til å være.

  4. Simone…!! Jeg viste ikke at gruppen var svensk!

    Jeg er ikke sint…!
    Du kan ikke ha hørt mye kristen musikk fra USA : jeg hørt mye kristen musikk fra USA!

    Hvorfor ikke høre på det som er ekte da? Hallo! Det er div.kristne artister som er falske! Flere videor om falsk Kristen musikk!

    Kristne kvinner som ser ut som Playboy modeller…som har sin podcast…ikke helt troverdig!

    En Del kristne snakker dobbelt! Du kjenner ikke meg, så ikke undervudere meg!

Det er stengt for kommentarer.