En ny studie viser at heller ikke ibuprofen har noen særlig virkning på ryggsmerter. Det er et skrikende behov for nye medisiner, mener forskere. Ryggsmerter er utrolig vanlige. Rundt 80 prosent av oss får ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet. Halvparten av befolkningen har hatt vondt i ryggen i det siste året, og 15 prosent har det nå. Ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter, står det i Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Det henger kanskje sammen med at vi ikke har noen særlig effektive medisiner for å behandle plagene,» heter det i en artikkel publisert av forskning.no
For et par år siden ble det klart at smertestillende midler med paracetamol ikke har noen virkning mot ryggsmerter – her oppsummert i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Og i fjor konkluderte en forskningsoppsummering med at medisiner basert på opioider heller ikke kan tilby særlig stor effekt. Imidlertid har høye doser av enkelte smertedempende opioider som fentanyl og buprenorfin forholdsvis god effekt på pasienter som har nerverotsmerter knyttet til prolapser i ryggen. Et annet medikament som nå blir markedsført i Norge er det svake opioidet Palexia eller Palexia depot som i USA markedsføres under navnet Nucynta. Dette «medikamentet» er i Norge definert som et «A-medikament» siden det inneholder Tapentadol. Medikamentet har mange likhetstrekk med det smertestillende medikamentet Tramadol.
Og nå kommer neste dårlige nyhet: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), for eksempel ibuprofen, har knapt noen virkning det heller.
Det er Gustavo C. Machado fra University of Sydney og kollegaene hans som har undersøkt saken. De har nå oppsummert resultatene fra 35 randomiserte placebokontrollerte studier. Dette er undersøkelser hvor forskerne har gitt forsøkspersoner enten medisinen eller en narrepille, og så sammenlignet effektene.
Konklusjonen var altså ikke særlig oppløftende.
Resultatene viste at legemidlene har en effekt, men den er helt marginal. Så liten at effekten knapt har noen betydning i behandling av ryggsmerter, skriver forskerne. For hver sjette person man behandler med NSAIDs, vil kun én oppleve mindre smerter, og da bare en liten reduksjon. Disse legemidlene er dessuten knyttet til en del alvorlige bivirkninger. De vanligste er mageplager som blødninger fra slimhinnene eller magesår. Machados undersøkelse konkluderer med at bruk av NSAIDs øker risikoen for magetrøbbel 2,5 gang.
Dårlige resultater for kiropraktikk også
For øyeblikket finnes det ingen enkle smertestillende midler som har brukbar effekt mot ryggsmerter, konkluderer forskerne. Men hva med behandling som ikke involverer medikamenter?
Mange går for eksempel til kiropraktor med ryggsmertene sine. Men ser man på oppsummeringer av forskningen rundt denne typen behandling, er ikke resultatene så veldig oppløftende der heller. Grundige Cochrane Library har publisert flere vurderinger, for eksempel en om ryggknekking mot kroniske ryggsmerter og en om mer generell kiropraktisk behandlling mot ryggsmerter. Ingen av delene ser ut til å være særlig effektive. Det er knyttet usikkerhet til mange av studiene av kiropraktikk mot smerter, blant annet fordi det har vært vanskelig å finne en god placebobehandling. Likevel lover det ikke godt når oppsummeringene finner så liten effekt.
Stort behov for forskning
– Det er et presserende behov for å utvikle nye legemidler for disse lidelsene, skriver Machado og kollegaene hans. Spørsmålet er om noen gidder å satse på slik forskning. I 2011 skrev forskning.no om at interessen for forskning på ryggplager var temmelig laber, i hvert fall i Norge. Og det altså til tross for at ryggplager er den lidelsen som koster samfunnet vårt mest,» heter det i studien.
Politisk og etisk unnfallenhet overfor syke
Norsk helsepolitikk har lenge vært preget av økende unnfallenhet, lange ventelister og en myndighetenes økende ønsker om å bruke mindre penger på helsevesenet. Gjennom de siste 30 årene har mange sykehus blitt lagt ned, noe som igjen har ført til økte ventetider og lange køer i de «sentraliserte helseforetak». I påvente av effektiv behandling blir titusener av mennesker gående å lide unødvendig og mange opplever også svekket helse og en betydelig forringet livskvalitet. I møte med sterke smerter i ryggen er det egentlig bare to ting som hjelper dersom vi snakker om ryggsmerter med affeksjon på nerver og nerverøtter. Det er enten et ortopedisk inngrep i narkose eller og sterke medikamenter som fentanyl, buprenorfin, oxycontin, morfin og tilsvarende medikamenter. Disse gir effektiv smertelindring men har en rekke ubehagelige bivirkninger som forstoppelse, fordøyelses og mageplager. Et annet opioid som nå er blitt introdusert er det smertestillende medikamentet Palexia som kommer både som hurtigvirkende og langtidsvirkende. Dette medikamentet som er plassert i reseptklasse A inneholder virkestoffet «Tapentadol» og blir av mange sammenlignet med B-medikamentet Tramadol. En undersøkelse basert på 358 brukere forteller at et flertall av dem som har prøvd medikamentet opplever lite eller ingen smertelindring med bruk av Palexia. «
Det verste medikamentet noensinne
«This is the worst drug ever. I was prescribed it for my chronic lower back pain. The first 2 rounds were great for pain relief. The 3rd round was the worst. My back pain was so bad I could hardly move after getting out of bed, until I took my next dose, then the pain went. The next morning it was back pain, wrist, knee, ankle and finger pain. It was awful. I can see how people can get hooked on this poison, if they aren’t aware of what is going on. I have never experienced pain like it, even before my first back surgery. Stay off this stuff !! Google before you use it if you absolutely have to take it,» skriver en tidligere bruker av medikamentet. En annen bruker som har delt sine erfaringer på nettstedet Drugs.com sier dette: «This is the most dangerous drug on the market I was on it for ten years ninety pills a month and still needed more. I was told by doctor it was non addictive. I have written letters to the FDA and I am going to my congress man to try and get this drug pulled from the shelf. I nearly died when I came off with all the withdrawal effects. Stay well away and please write to FDA so that the drug companies stop making profit from this drug.»
Hjelper men gjør folk avhengige
Mange av de sterke medikamentene som er omtalt kan gi god hjelp til dem som sliter med smerte, men den store haken med å bruke disse er de hardnakkede bivirkningene. Samtidig som de påfører folk store lidelser i form av bivirkninger er disse medikamentene svært avhengighetsskapende og gjør at pasienter (dersom de blir friske etter operasjon) vil trenge nedtrapping på samme måte som rusavhengige. I løpet av bare få ukers bruk vil pasientene utvikle både fysisk og psykisk avhengighet, og for å seponere vil man trenge både legehjelp, avrusnings-ekspertise og medikamenter for å lindre abstinenser. Det er derfor mange gode grunner til at pasienter med sterke ryggsmerter, raskt får tilbud om CT eller MR scan og dersom plagene og tilstanden ikke bedrer seg på 6 til 8 uker, bør tilbud om innleggelse og operasjon gis raskt. Det faktum at mange pasienter med sterke ryggsmerter blir gående med sterke smerter i årevis uten tilbud om ortopedisk fjerning av prolaps med nerverot affeksjon, vitner om et helsevesen som ikke lenger har pasientens beste i sikte. Vi vil derfor oppfordre leger og ortopeder til snarest å få slutt på den uverdige praksisen at nærmest ingen med sterke ryggsmerter skal opereres. Det samme gjelder også folk med smerter i nakke, skulder og beina. Det er langt mer økonomisk og samfunnsnyttig å tilby mennesker med store smerter operasjon fremfor å skrive ut resepter på sterke smertestillende medikamenter man blir avhengig av,» skriver en norsk smertepasient som er svært kritisk til føringene som kommer fra helsedepartementet om hva slags lidelser som man ikke lenger skal tilbys operasjon for.
Hvis noe skulle indikere at «enden er nær» så tror jeg det må være kristenhetens forfall. Personlig har jeg ikke funnet noe som gir inntrykk av å representere orginal Bibelsk kristendom i dag. Bare forvalting av noe som gir inntrykk av å være «kristelige tradisjoner». Tradisjoner er menneskeskapte men kan likevel tillegges like stor, eller kanskje større vekt enn det som står i Bibelen. De kan også eksistere helt uavhengig av den. Opp gjennom hele kristendommens historie finner man eksempler på begge deler. Siden disse «tradisjonene» mange ganger var helt andeledes enn de vi har i dag er det ikke vanskelig å se det ubibelske ved dem. Men hva med dagens tradisjoner? Ser vi det ubibelske ved disse???
For å ta et eksempel på en ganske liten og sikkert ganske ny «tradisjon». Sokelys skal være en nettside som avslører sekter og vranglære. Det kan i noen tilfeller være nyttig. Men det som er ti tusen ganger viktigere er det å fokusere på sin egen rolle og troskap mot Bibelen. Man kan avsløre absolutt all vranglære som finnes, men hvis man ikke kan vise til et Bibelsk alternativ så vil det være helt bortkastet.
Paulus skriver følgende til Timoteus:
«For Guds ansikt skal du pålegge dem at de ikke skal holde på med krangel og diskusjon. Det tjener ikke til noe, men virker ødeleggende på dem som hører på. Anstreng deg for å stå din prøve fremfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av. Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket. For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann.»
Har dette noe relevans i dag? Hvis man har lest Bibelen så vet man det. Men det er vel med dette som med det meste annet, det er ganske lett «problematisere det bort» med diverse forklaringer.
Når noen ut fra sine egne teologiske spekulasjoner f.eks sier at Bibelen mener noe helt annet enn det som sies, så skal faktisk de troende kristne, hvis det finnes noen, ikke ha noe med dem å gjøre. Man skal ikke hate, angripe eller late som om de er «brødre i troen». Man skal bare la dem leve sine egne liv som alle andre. Hvis man krangler med dem kan det bare gi dem muligheten til å promotere sin vranglære. Det virker bare nedbrytende eller medvirker til at den kan spre seg.
Den mest «legitimerte vranglæren» i dag er antagelig implementeringen av den sosoialistiske likestillingsideologien og praksisen med å erklære nesten hvem som helst som «kristne». Men også gjenngifte, som det har blitt skrevet mye om på denne bloggen. Denne læren er antagelig en av hovedårsakene til den totale oppløsningen av familien som en samfunnsinstitusjon som vi har sett de siste tiårene.
All denne vranglæren kan enten sammefattes med «har Gud virkelig sagt» eller «Bibelen er en bok skrevet av vanlige mennesker i en tid hvor kunnskapsnivået var veldig lavt» eller «teksten mener noe helt annet enn det den sier».
Det vi kan velge mellom er den Gud vi leser om i Bibelen og «gud» som et begrep som politikere eller hvem som helst andre kan fylle med hva de vil. Fortidens guder var antagelig av sistnevnte kategori. Sikkert ikke tilfeldig at avgudsdyrkelse til alle tider har vært sterkt preget av det Bibelen deffinerer som synd. Det er dette som helst kommer fra det syndige menneskets hjerte. Og når det syndige mennesket lager seg en gud som skal representere det de ønsker, så blir det som når djevelen gudommeliggjorde seg selv.
For meg ser det ut som om veldig få ser hvor lett avgudsdyrkelse kan blande seg inn i de kristne tradisjonene. Det skjer vel akkurat slik som GT beskriver forfallet i det gamle Israel. Hver gang de falt i synd lot Gud det fremstå fiender som tuktet dem. Og når det ble ille nok ropte jødene til Gud igjen. Men det måtte bli ganske ille før dette skjedde. Folk var like harde den gang som i dag.
«Avguder» kan sikkert være alt fra «lidenskaper» som fotballgalskap og «TVslaveri», alle former for vanlig synd og mange typer vranglære.
Den makten slike guder har over folk er stor. Noen «guder» kan bokstavelig talt utkonkurrere den kristne troen gjennom at de legger beslag på både interesse, energi og tid. Andre guder kan undergrave hele kulturer.
Jeg tror «jødehat» kan sies å være den «avguden» vi kan lære mest om. Både katolikkene og Lutheranere har tradisjonelt dyrket denne «guden». «Jødeparagrafen» er illustrerende. Antisemitisme har vært en del av deres teologiske tradisjon. Spesiellt frem til 1945. Men da ble konsekvensene av denne «avgudsdyrkelsen» virkelig åpenbart for alle. At en eneste mann kunne få total makt over ett helt folk er utenkelig. Hitler var bare gnisten som tente noe som lå latent i store deler av befolkningen.
Finnes det noe lignende som kan tenkes å kunne «anntennes» idag? Jeg tror det. Og hvis jeg har rett så tror jeg dette er nøklen til å forstå hvor nær endetiden vi er.
Er det noe håp? Det eneste jeg synes å ha sett er at det skal uhyggelig mye til før folk omvender seg. De kan være både snille og fromme, men når det gjelder akkurat slike «guder» jeg har nevnt her, så ser det ut til at de holder folk i et jerngrep.
Og det er en av de viktigste årsakene til kristendommens tilbakegang. Og det er årsaken til at antikrist vil komme til makten. Men få ser det. Nesten alle leser Bibelen gjennom et slags filter om konverterer klar tale til «tradisjonell teologi».