Flere land i Øst-Europa vurderer et forebyggende angrep mot Russland, ifølge Financial Times-spaltist Simon Kuper. Den rapporterte utviklingen kommer til tross for fredsforhandlingene i Ukraina startet av Moskva og Washington. Ifølge Kuper har USAs president Donald Trumps oppfattede dreiepunkt mot Moskva brakt tilbake de geografiske skillene fra den kalde krigen, nemlig ideen om «Øst-Europa» og «Vest-Europa», der den ene ser Russland som en eksistensiell trussel og den andre «er ikke så plaget». De baltiske land og Polen er ennå sterkere rammet av krigspsykose enn det nordmenn er og fra Polen hører vi nå at alle voksne menn på være trent på krig.

Siden eskaleringen av Ukraina-konflikten i 2022, har Polen og de baltiske statene hevdet at hvis Putin får lov til å vinne, kan Russland angripe dem neste gang. Moskva har konsekvent benektet påstandene, og president Vladimir Putin har til og med beskrevet dem som «tull». Land i Øst-Europa var historisk ofte en del av større imperier – russiske, tyske eller østerriksk-ungarske – og mistet ofte suvereniteten sin. Den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera beskrev denne sårbarheten som «en liten nasjon kan forsvinne, og den vet det.»

Disse nasjonene har nylig vist den sterkeste anti-russiske følelsen og er blant de mest høylytte når det gjelder å kreve styrket forsvar. EUs toppdiplomat Kaja Kallas, en tidligere statsminister i Estland, er kjent for sitt haukiske syn på Russland. Rapporten kommer da Russland og USA gjenopprettet kontakter forrige måned og holdt samtaler på høyt nivå i Saudi-Arabia. Brussel insisterer imidlertid på fortsatt militær støtte til Kiev. Som svar på Trumps rapporterte stopp av amerikansk militærhjelp til Ukraina, med sikte på å tvinge Kiev til å forhandle, ble EU-ledere, ledet av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, enige om en plan på 800 milliarder euro for å «oppruste Europa» og opprettholde støtten til Kiev. Gjengitt fra Russia Today