Jerusalem langfredag år 33. Det har vært noen dramatiske timer i Jerusalem. Hele byen har stått på hodet i forbindelse med feiringen av Pesach og den velkjente men forhatte religiøse læreren Jesus Kristus ble natt til i dag pågrepet av byens religiøse elite. I løpet av noen få timer skjedde mye. En disiplel forrådte sin Mester med et kyss. En tempeltjener fikk sitt ene øre kuttet av og deretter helbredet. Kretsen rundt Jesus rømte i panikk. Jesus ble arrestert av det religiøse råd, han ble ført frem for Pontius Pilatus som var romersk stattholder i Israel. Han ble deretter pisket, slått med stokker, spyttet på og hånet av massene som var oppildnet av det religiøse lederskapet. Han ble gitt en dom til døden mens en kjent morder kunne gå fri.

Markus som rapporterte fra hendelsen gjengir hendelsesforløpet videre slik: «Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».

Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. *Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset!» På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»  Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

Det var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld. Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge. Da han hadde fått det bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

Jesus var nå død og det siste kapittel i Jesu liv er kommet til sin bitre slutt. Håpløshet og sorg grep nå hjertene til de mange som hadde satt sitt håp til Mesteren som nå er død, og det religiøse lederskap, eliten, fariseerne og de korrekte kunne nå puste lettet ut. Eventyret om Jesus var slutt. Ryktene og spekulasjonene ville nå opphøre og en religiøs forførelse var nå slått ut.

Men stoppet historien her?