Frafallskirken, den norske kirke fortsetter å ta stadig større skritt bort i fra hva bibelen sier og lærer. Den er studentprest Hans Jørgen Wennesland, Gunnar Lindtveit, sokneprest på Flekkerøy og Liv Turid Blesvik, kapellan i Lund kirke som har brukt sine kløktige hjerner til å skape en liturgisk bønn som inneholder endel formuleringer som minner om en vanlig bønn for et bibelsk ekteskap. Disse tre kirkens menn og kvinner representerer alle det nye mørke som er i ferd med å senke seg over den norske kirke som stadig tar nye steg bort fra alt som kan kalles bibelsk kristendom. «Dere skal være ett og holde trofast sammen i gode og onde dager» og «Gode Gud, vi takker deg for … … deres kjærlighet til hverandre. Velsign deres liv som ektefolk.» er blant ingrediensene i bønnen foreslått av disse tre apostate prestene i den norske statskirke.

Domprost Bjarne Sveinall i Kristiansand sendte i høst brev til alle sokneprestene­ i byen, uten å ha informert biskop Stein Reinertsen. Der oppfordret Sveinall prestene til å «åpne kirker for forbønn av homofile og lesbiske som har inngått et såkalt likekjønnet eksteskap. Liv Turid Blesvik sier de har laget utkastet etter at prestene i Kristiansand prosti etterlyst et forslag til hvordan de kan utføre slik forbønn. – Vi har lagt teksten nærmest mulig opp til
forbønnsliturgien for de heterofile, sier Blesvik, men presiserer at de har lagt vekt på å følge biskopenes pålegg om at forbønnshandlingen ikke skal ha «vigselslignende karakter» som det heter i Vårt Lands gjengivelse av Fædrelandsvennens oppslag. De tre prestene som har tatt på seg denne edle oppgaven å produsere en bønn som vil være som en hån i  Guds ører demonstrerer for alvor at Sørlandet virkelig er i ferd med å bli det «mørke fastland» hvor Guds ord og bud forkastes i kirke etter kirke. Med dette tar presteskapet her i sør et nytt steg bort fra bibelsk kristendom og kanhende tiden nå er kommet for å bryte opp og melde seg ut av en kirke som er i ferd med å akseptere noe Guds ord og bud klart og tydelig omtaler som et brudd på Guds ord. Når kirkens menn og kvinner velger å velsigne det Guds ord tydelig fordømmer gjennom sin hellige lov «Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vederstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem! (3 Mos 20,13) -forteller det oss om en kirke som ikke lenger kan kalles en kristen kirke.

Øivind Benestad, leder i nettverket Levende Folkekirke, som arbeider for at Den norske kirke skal holde fast på ekteskapet som en ordning for mann og kvinne, mener derimot at dette nettopp er en vigselslignende forbønnshandling. – Målet er tydeligvis at seremonien skal ligne så mye på bryllup som mulig. Dette er ikke primært forbønn, men «bryllup light». Seremonien vil fungere som en brekkstang for å få innført full vigsel i kirken. Å tro noe annet, er blåøyd, sier Benestad til Fædrelandsvennen. Øivind Benestad er en av dem som dessverre forgjeves utkjemper en kamp for å bevare den norske kirke som en kristen kirke med respekt for Guds ord. Men på tross av at det ennå finnes dem i den norske kirke som kjemper for å bevare den norske kirke som en kristen kirke, tyder alt på at den tidligere «statskirka» er en tapt størrelse og kanskje vi nå befinner oss på det punktet at de lutherske organisasjonene som Norsk Luthersk Misjonssamband og Normisjon tar det nødvendige oppbruddet fra en kirke som har tapt sin identitet som en kristen kirke. Også menighetene som står bak fellesmøtene bør kjenne sin besøkelsestid og si at tiden nå er kommet for å avslutte det åndelige fellesskapet med en kirke som slett ikke lenger kan kalles en Jesu Kristi kirke. Når den norske kirkes menn og kvinner nå søker å nedbe Guds velsignelse over «ekteskap» eller relasjonsforhold Guds ord klart og tydelig fordømmer er en grense overtrådt: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, (1 Kor 6,9)  «Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.  Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,  og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vederlag for sin forvillelse som rett var. (Rom 1,24-27)

Det tragiske med den norske kirke

Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. Rom 1,28  Den norske kirkes presteskap og ledelse var tidligere både salt og lys i samfunnet. De stod opp for barna i mors liv, de stod opp for det bibelske ekteskapet og de var på mange måter en kraft som holdt igjen for utglidning og umoral. Slik er det dessverre ikke lenger. Svært mange av de kappekledde kvinner og menn som i dag gjør tjeneste i den norske kirke har slett ikke respekt for Guds ord eller hans bud og når de i tillegg også søker å ville nedbe Guds velsignelse over noe Gud klart og tydelig har sagt at han forbanner, kan vi ikke lenger snakke om den norske kirke som en sann kristen kirke. Det er frafallskreftene, lovløshet og vranglære som preger den norske kirke og selv om det ennå finnes noen få i den norske kirke som kjemper mot frafallet, tror jeg på mange måter at den norske kirke i vår tid fremstår som et moderne «Sardes» og budskapet som er relevant er dette: «Skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger. I navnet er du levende, men du er død.  Våkn opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne. Husk hvordan du tok imot og hørte! Hold derfor fast, og vend om! Men hvis du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg.  Men du har noen få i Sardes som ikke har sølt til klærne sine, og de skal følge med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Ja, den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke hans navn ut av livets bok, men kjennes ved hans navn for min Far og hans engler. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! (Åpb 3,1-6)

Meld deg ut av kirken:  http://www.gammel.kirken.no/?event=doLink&famID=3173