Illustrasjonsfoto: Public Domain

Unge gamere strømmer vistnok til kirkelokalet i regi av ACTA for å kunne være i sammen med andre for å game. «Den største veksten vi noensinne har hatt,» heter det i oppslaget som forteller at organisasjonen fikk hele 99 nye lokallag, hvorav mange er samlet om det viktigste, nemlig videospill. I gamle dager ble unge samlet til lovsang, bønn, forkynnelse og vitnesbyrd og i de korte pausene mellom øktene med Herren, ble det solgt cola, pølser og kanhende spilt en runde Ludo. I vår tid er det tydeligvis «gaming» det går på i guds hus og kanhende en kort andakt mellom øktene av heftig gaming hvor det jages monstre, spøkelser, demoner eller fiender.

Det er kanskje bra at de unge samles i et kirkelokale til gaming og fellesskap dersom målet er å fylle opp kirkerommet? Og dette kan også gjelde andre grupper med andre interesser? Hva med bingospillere? Hvorfor ikke la disse fylle opp kirkerommet med bingobonger, konsoller for databingo og sidespill? Det vil kunne trekke spillavhengige til kirken. Og hva med folk som liker å gå på gammeldans? Omgjøre kirkerommet til et danselokale eller diskotek? Men vent, dette skjer jo allerede.

Fra USA er vi kjent med at katolikkene har bingo i kirken og selv nå arrangeres det gammeldans i kirka og fra Danmark er jeg kjent med at enkelte kirker holdt diskotek for å samle ungdommen. Slike stunt som ACTA her gjør med å fylle opp kirkelokalet med gamere og spillkonsoller og dataskjermer, er at det hele mer blir som en vanlig ungdomsklubb og et sted hvor det viktigste i livet blir nedprioritert. Klippet under er fra et ungdomsmøte i en menighet og virker mer oppbyggelig enn å sitte foran en skjerm og drive gaming eller å sitte i en kirke og spille bingo.