Mens Nato er fullt involvert med fly og bakkestyrker i de harde kampene i Tripoli er NATO ledelsen i full gang med å finpusse planene for sitt neste militære eventyr, som er å fjerne Syrias brutale diktator. Selv om Natoledelsen selvfølgelig holder kortene tett inntil brystet er det likevel en kjensgjerning at forsvarsalliansen helt åpenbart forbereder opinionen i USA og Europa for det som kommer. Etter at USAs Hussein Obama åpent gikk ut å «anmodet» Syrias leder om å gå av, har den vestlige retorikken gått på at regimets brutalitet mot sitt eget folk viser at Bashar Assad ikke lenger har legitimitet blant det store flertall i Syria. I de siste ukene har NATO kraftig trappet opp sine bombetokter i Libya og målet har åpenbart vært å få en hurtig avslutning på borgerkrigen i Libya. Etter at Nato intens har bombet Tripoli fra luften kunne flere kilder tirsdag avdekke at både britiske og franske spesialstyrker aktivt tok del i stormløpet mot Gaddafi.

De siste dagers intense kamper i Libya skal ha krevd hundrevis av sivile liv og man har ikke lykkes med å pågripe Libyas leder. Natos nye og aggressive policy overfor uønskede muslimske regimer tegner et nytt bilde av forsvarsalliansen og Russland er uttalt bekymret over Natos nye policy. «Det faktumet at Nato gikk langt utover det mandatet som ble gitt ved FN resolusjonen er et sterkt signal på hva Bashar Assads regime har i vente. Russland som lenge har vært kritisk til Natos nye og aggressive politikk har tidligere advart om at Nato vil angripe Syria for «å skape et brohode» før den endelige konfrontasjonen med Teheran starter. Iran selv har sett hva som er under oppseiling og har jobbet under høytrykk med å fornye og utvikle våpensystemer som skal forsvare landet mot et Nato angrep. Nylig lanserte Iran en ny type langdistanse rakett som er i stand til å senke marinefartøy som er 200 km borte.

Israels tilbakeholdenhet

 Enkelte militære kilder forklarer Israels tilbakeholdenhet overfor rakettangrepene fra Gaza er gjort for å forhindre en større eskalering i Midt-Østen i forkant av et amerikansk ledet Nato angrep på Syria og deretter Iran. I følge flere militære kilder begynner det nå å haste med Iran og den syriske leders brutalitet mot sitt eget folk vil gi en viss legitimitet til et angrep mot landet. Den vestlige opinionen lot seg «kjøpe» til å godta et nytt Nato eventyr etter å ha sett bilder fra Gaddafis brutalitet som på ingen måte kan sammenlignes med det vi har sett fra Syria. Blodbadet i Syria har formelt krevd mer enn 2000 menneskeliv, mens det reelle tallet er langt høyere. Det som nå skjer er at våre ledere er i ferd med å «selge» oss en ny krig mot et muslimsk land i «demokratiets og frihetens navn men denne gangen bør Nato forberede seg på tøffere militær motstand. Som kjent har Iran signalisert at de ikke vil forholde seg passive dersom Syria blir angrepet og den libanesiske Hizbollah militsen med sine 40 000 raketter vil sannsynligvis bli anvendt for å blande Israel inn i konflikten.

Atomvåpen

Det er først og fremst Irans streben etter å utvikle atomvåpen som bekymrer vesten og Israel. Et Iran rustet med kjernefysiske våpen vil endre hele maktbalansen i Midt-Østen og utgjøre en formidabel trussel både mot Israel og leveransene av olje til USA og Europa. Derfor er det av vital betydning for USA og Europa at Iran blir stanset før det er for sent. Dypest sett er det en kamp mot klokka og skal Iran stanses vil det bli USA og Nato som må gjøre det. Enkelte hadde trodd at Israel ville måtte gjøre «drittarbeidet»  ved å bombe Irans kjernefysiske fasiliteter, men etter nærmere tre år med Netanyahu har man forstått at Israels statsminister ikke har det som skal til for å gjennomføre noe slikt. Både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk har Netanyahu vært en katastrofe og sannsynligheten for at Netanyahu får en ny periode er minimal.

Spennende tider

Spennende tider ligger foran oss i Midt-Østen og det store spørsmålet en neppe om det skjer men heller når det skjer. Jeg tror nedtellingen er begynt i Midt-Østen og bare Gud Den Allmektige ved helt utfallet av det som vil kunne skje. Kritiske tider ligger foran oss og vi må lære oss å ta de stille dagene som en pustepause og forberedelse på det som kommer. Alt som skjer er i Guds hånd og bare Han kjenner tiden og utfallet av det som står for døren.