Angst og frykt for norsk barnevern blant mange med ikke-norsk bakgrunn: «Nordmenn frykter barnevernet. Spesielt de foreldre og vordende foreldre som praktiserer ansvarlig barneoppdragelse som er i konflikt med den norske sekulære modellen for barneoppdragelse. Dette er det bildet som tegner seg fra den omfattende elektroniske kommunikasjonen som kommer ut av Norge fra det internasjonale teamet som jobber med Bodnariu saken. Også det samme bildet får man av de utallige kommentarene som er postet på forskjellige Facebooksider verden over som refererer til denne saken og det norske barnevernet. Tilsammen utgjør dette en historie om frykt og redsel for å utfordre Barnevernet, en merkelig norsk institusjon som rett kan beskrives som et Stalinistisk uhyrlighet. Mange nordmenn har fått barnevernet opp i halsen og er pinlig flaue over den skam Barnevernet har påført deres land. Det gjør dem flaue, og som dere skal se nedenfor, det påfører mange familier frykt og angst. Familiene selv, kjenner seg hjelpeløse og deres historier gir et skremmende bilde av den norske praksisen med å «lovlig» bortføre barn, et beksvart aspekt med det norske samfunnet, som verden ellers ikke får tilgang til, og som heller ikke får spesiell oppmerksomhet i «mainstream-media» hvor saker om Barnevernet er nesten tabu, skriver den amerikanske borgerrettighets-advokaten Peter Costea i en artikkel.
Ta for eksempel denne desperate Facebook-kommentaren skrevet av en etnisk 
nordmann: «Kjære utenlandske venner. Vi er virkelig takknemlig for at dere støtter oss i denne saken. Vi er takknemlige for at dere vil hjelpe oss. Vi trenger deres hjelp for vi kjemper mot et «morderisk barnevern» her. Og det er en skam for Norge, men det er slik det er, og slik vi må møte det.» Eller ta denne: «Oh My God, Takk til verden. Det er som å leve i helvete her oppe i Norge. Våre barn tilhører ikke foreldrene eller familiene lenger, men det er til Barnevernet og Myndighetene vi gir våre liv til. I følge andre kommentarer er foreldre blitt angitt til Barnevernet av sine naboer eller av anonyme telefonoppringninger. Sistnevnte kan komme fra en fiende, en misfornøyd kollega eller en mor som er misunnelig for at naboens barn gjør det bedre på skolen eller i sport. (I en sak ble en familie angitt til barnevernet av en rektor ved en skole fordi foreldrene hadde anmeldt skolen for å ha neglisjert at deres barn ble mobbet på skolen) Den anonyme innringeren kan ha søke hevn mot foreldrene og en som kommenterte avslørte at en innringer anonymt skal ha hevdet at foreldrene drakk foran barna. Andre skriver at noen av dem som anonymt har «angitt foreldrene til Barnevernet» har vært mennesker som har mislikt utlendinger, mens andre igjen klager over «kulturell intoleranse, rasistiske fordommer og ekstrem nasjonalisme som endel av den norske institusjonen.
I følge meldinger som er kjent er det ikke unormalt at foreldre av fremmedkultur får brev fra Barnevernet hvor det forlanges at de møter opp til avhør om deres barns oppvekst og oppdragelse, (I Bodnariu saken begynte det hele med at en rektor sendte en bekymrings-melding om «streng kristen indoktrinering». En mor skal ha blitt spurt hvorfor deres barn ikke var engasjert i sport mens en annen ble avhørt fordi hun ikke hadde møtt til såkalt «foreldremøte» på skolen noen uker tidligere. Spørsmålene om hennes sønn kunne indikere at Barnevernet ikke trodde at hennes sønn utviklet seg gått nok, mens spørsmålene rettet til moren selv var hvorfor hun trakk seg tilbake, var ikke sosial nok. led av depresjon eller mental sykdom og trengte medisinsk hjelp. Denne moren trakk et lettelsens sukk, da hun etter avhøret forstod at barnevernet ikke tok hennes sønn. Men andre har ikke vært så heldige. Det har vært klager på at moren har vært på jobb i stedet for å være hjemme å se til barna.
Det er også klager på de teknikker som benyttes i avhør av barna. I Norge og andre land i Skandinavia spør ikke lenger lærere barna rett ut om de de blir dasket hjemme fordi barna angivelig skal være opplært hjemmefra til å svare NEI eller ikke svare i det hele tatt. De er smertelig klar over at dersom de svarer ja, så vil de ikke se sine foreldre eller slektninger igjen. På grunn av dette anvendes det teknikker og spesielle måter for å få frem de ønskede svar i avhørene av barna. (Søkelys legger til at slike avhørteknikker ble anvendt i den skandalebefengte Bjugn-saken som endte i full frifinnelse da metodene som ble anvendt i avhør av barn var tvilsomme) og det er lignende teknikker som enkelte hevder blir anvendt i avhør av barn i regi av barnevernet tilføyd av Red) – Av denne grunn, tyr lærere til indirekte og svært subjektive tilnærminger for å få de svarene de ønsker. For eksempel er barn blidt bedt om å tegne på papir sine,bekymringer eller ting de er urolige for , eller hva de drømmer om natten. Tegningene ender deretter opp hos «eksperter» som mener seg å kunne tolke barnas sinnstilstand utfra tegningene eller om de blir forsømt eller misbrukt hjemme. Dette gjette-arbeidet som er basert utelukkende på hva en såkalt «ekspert» tror blir ofte brukt som begrunnelse slik at barnevernet kan skille barna fra sine foreldre,» skriver advokaten videre. «Foreldre skriver også at Barnevernet jevnlig har individuelle møter med barna bak lukkede dører eller via kamera slik er tillatt i følge norsk lov. Bare representanter for myndighetene og barna deltar i disse seansene, og dermed er foreldre og eventuelle advokater avskåret fra å være til stede. Barna blir spurt om hvordan de har det hjemme, hvordan de blir behandlet hjemme av sine foreldrene. De som utfører avhøret stiller ledende spørsmål som er laget for å få barna til å lure eller presse frem det svaret de selv ønsker som «bevis». Barnevernet behøver i denne prosessen å skille barna fra sine foreldre. Andre har skrevet at det finnes uoffisielle dokumenter som Barnevernet følger for å få barna adskilt fra sine biologiske foreldre og se til at de blir adoptert bort.. Andre skriver at Barnevernet spesielt er ute etter familier med flere enn to barn, og at påstanden barnevernet fremsetter er at det er vanskelig for foreldrene å oppdra mer enn to barn samtidig. Familier med mange barn er langt mer utsatt for å bli lemlestet av barnevernet. Også familier som praktiserer hjemmeundervisning av sine barn er målgruppe for Barnevernet og noen familier har allerede rømt landet. Disse blir omtalt som «familier på rømmen fra barnevernet». Fakta er, en av dem som har lagt igjen en kommentar skrev at deres familie flyktet til USA for å få sjansen til å oppdra sine mange barn i følge sin kristne overbevisning.
Bare for noen få dager siden kom jeg over en mektig, men smertefull kommentar fra en nordmann som var i Barnevernets grep. Han og hennes kone hadde seks barn og venter det sjuende. Disser skriver at de har valgt å holde graviditeten skjult fordi de frykter for at Staten skal stjele deres barn. De lever i frykt hver eneste dag i Norge fordi de aldri helt vet når, eller om Barnevernet kommer og tar barna. Det norske barnevernet tar hver eneste dag sju barn bort fra deres foreldre, og en dag mens en av deres sønner var ute og lekte i nabolaget dukket Barnevernet opp og stjal fire barn fra naboen. Den aktuelle familien var blitt etterforsket av Barnevernet mer enn 20 ganger. Etter hver eneste av disse «etterforskningene» utviklet hans kone helseproblemer. «Barnevernet dreper oss langsomt her i Norge,» skrev han, -og det er og blitt hevdet at foreldre skal ha begått selvmord etter at Barnevernet har bortført deres barn. Andre foreldre har utviklet mentale lidelser og depresjoner og en som skrev en kommentar sammenlignet kampen mot Barnevernet som en kamp med Satan. Han takket rumenerne for å ha tatt til gatene for å protestere mot Barnevernets grusomheter, og la til at disse protestene har gitt nordmenn «håp om å vinne» deres egen «krig» mot Barnevernet. Disse, og nå verdensomspennende protestene gir ham stadig mer håp om at kampen vil bli vunnet. (saken fortsetter)
https://www.youtube.com/watch?v=u2gf8760slE
Rasjonell frykt
Er all denne frukten irrasjonell? Neppe helt. Når man vurderer bestemmelsene som står i barnevernloven som den feilaktig kalles, er standarden i forhold til rettsikkerheten for den moderne borger skremmende. Disse lovene legaliserer det marerittet Barnevernet er! Paragraf § 3-1 pålegger de norske «kommunene «å «følge nøye med på de forhold barna vokser opp i, men hvordan blir denne «tette oppfølgingen» gjort? Noen av virkemidlene er allerede nå avslørt, anonyme telefoner, lærere som klager, periodiske avhør av foreldrene ved hjelp av statlige tjenestemenn, brev i posten, naboer som klager og separate møter med barn. Etter paragraf § 3-1 er denne overvåking ment for å bringe frem i lyset omsorgssvikt, sosiale og emosjonelle problemer hos barna, og dermed unngå at «varige problemer blir påført barna. Dette gjøres under påskudd av «barnas beste» etter paragraf § 4-1 i loven. Gjennom å følge opp «bekymringmeldinger» ved undersøkelser er Barnevernet ut fra paragraf 4 pålagt å handle innen en uke, og videre kan verken foreldrene eller dem barna bor hos, motsette seg barnevernets ofte kyniske inngripen i familiens liv. -Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25.
Her kan Barnevernet etter eget skjønn og uten at foreldrene kan gjøre noe bortføre barna og plassere dem der de finner det for godt. Etter klager og undersøkelser, har barnevernet myndighet til å foreta de «tiltak» de mener er nødvendige for å rette opp de problemer de antar barna står overfor. Barnevernet kan utstede hastevedtak som inkluderer «omsorgsovertakelse» uten samtykke fra foreldrene som i realiteten da føler seg som totalt rettsløse. I dagligtale betyr «omsorgsovertakelse» et pålegg om om å ta barna bort fra sine biologiske foreldre. Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge barna da kan bli skilt fra sine biologiske foreldre. Det er viktig å merke seg at dersom denne separasjonen har vart i mer enn to år, må Barnevernet legge til grunn at det fjerne barna fra deres fosterforeldre kan skade barna. Dette betyr i realiteten at jo lenger et barn er separert fra sine biologiske foreldre, desto mindre er sjansene for at barna blir tilbakeført til sine foreldre, og ettersom tiden går er sjansene for at barna skal bli gjenforent med sine biologiske foreldre tilnærmet null og barna blir satt opp for adopsjon,» skriver advokaten. Barn-foreldre relasjonen, kan bli betraktelig skadelidende selv før to års perioden er utløpt «og dersom barnet er blitt så fastknyttet til fosterforeldrene vil man anse det slik, at å fjerne barna fra deres fosterforeldre vil føre til større problemer for barna, og derfor er risikoen for at barna helt er tapt for de biologiske foreldre svært stor. Legg merke til at loven gir «fosterforeldrene uttalelserett men ikke de biologiske foreldre (for når man ser på barnevernloven er de i nærmest rettsløse, (Det må i hvert fall være slik de føler det når de sjekker ut vårt norske lovverk som er en Sovjet-stat verdig Tilføyd av Red) – I følge advokat Peter Costea er det altså fosterforeldrene som har uttalelserett og ikke de biologiske foreldrene dersom spørsmålet om hvorvidt barna skal tilbakeføres til sine biologiske foreldre kommer opp.
De mange forskjellige historiene fra Norge styrker det bildet mange har at det nærmest er kriminelt å ha mange barn i Norge. Dersom du har mange barn, vil Barnevernet finne deg og komme til deg før eller siden. Det er bare et tidsspørsmål før Barnevernet vil banke på døra, med eller uten en offisiell innkalling. Man kan si at det er dette man kan forvente fra Norge, som er, og tradisjonelt har vært forkjempere for den globale bevegelsen for befolkningkontroll. Det sosialistiske Norge tar fra dem som har, og gir til dem som ikke har. Dette er det grunnleggende prinsipp i den sosialisme som rumenere er godt kjent, etter å ha blitt utsatt for den i nesten 50 år. For Norges del viderefører de denne sosialistiske doktrinen mot familien, demografi og formering. Familier med mange barn blir lemlestet og barna blir omfordeles til dem som ikke selv gidder bringe barn til verden, eller som har abortert vekk sine barn eller er ute av stand til å få barn på grunn av en livsstil som har gjort dem ute av stand til å få barn. Lemleste den naturlige familien og gjenoppbyggingen av den kunstige familien er barnevernets jobb. Ikke rart nordmenn frykter Barnevernet og resten av verden hater det, avslutter advokat Costea.
Peter Costea er en borgerrettighets advokat praktisere i Houston, Texas. Han har også en doktorgrad i diplomati fra Fletcher School of Law og diplomati i Boston, Massachusetts.
Dette er et stort utdrag av en artikkel som opprinnelig ble publisert på http://www.bodnariufamily.org/articles/dreading-the-dreadful-norwegians-fear-barnevernet/ Enkelte setninger i klamme er tilføyelser og videoene er både fra Bodnariu saken samt et par andre aktuelle klipp om hvordan mennesker erfarer norsk barnevern. Redaktøren
Denne Fuglesteg har tydeligvis ikke tatt seg bryet til å lese hvordan en stor mengde mennesker har uttrykt redsel for Barnevernet på mange Facebook sider. Folk frykter for sine barn og noen lever i redsel for dette sataniske systemet som ødelegger familier. Jeg takker Søkelys for å ha vært modig nok til å ta side. til å mene noe, og vi er flere som rett og slett er drittlei politisk korrekthet og massemedia som ikke forteller oss annet enn hva makten vil vi skal vite.
Gripende videoer og jeg ble spesielt rørt av denne Mirjam som på sin måte fortalte hva barnevernet har gjort henne. Det er skikkelig skremmende at dette får skje under nesa på såkalte ansvarlige myndigheter. Jeg skammer med over barnevernet! Prima artikkel..
Her må man kunne ha to tanker i hodet på en gang(noe enkelte på søkelys, inklusiv herr Abelsen tydeligvis mangler evnen til).
Det er helt åpenbart at vi har behov for et barnevern i Norge, og i det store og hele gjør de en god jobb, men samtidig en vanskelig og utfordrende jobb. Det er hevet over enhver tvil at hvert år blir tusenvis av barn hjulpet ut av rusmisbruk, vold og seksuelle overgrep, og plassert i trygge hjem. Og mange foreldre får hjelp og rettledning for hvordan de best kan ta vare på barna sine, og det er det faktisk mange som behøver!
Når det er sagt; barnevernet har vist seg å feile altfor mange ganger, og begått direkte overgrep, noe vi har sett i denne saken, men også i en lang rekke andre saker. To saker som verserer i media i mitt nabofylke, er to forferdelige historier, hvor i den ene barnevernet har sviktet fullstendig, og i den andre der barnevernet hentet barna ut av skolen til samtaler, uten at foreldrene visste det, på bakgrunn av en falsk og anonym bekymringsmelding. I etterkant er det også kommet frem at barnevernet har bevisst feilsitert lærer og rektor ved skolen, for å styrke sin egen sak. Dette er nå blitt mat for Fylkesmannen!
Jeg har forøvrig selv være vitne til barnevernets herjinger på ubehagelig nært hold, og jeg har hjulpet flere til å ta et oppgjør med barnevernet, både dirkete og gjennom klager til Fylkesmannen!
På tross av disse eksemplene, er vi altså helt nødt til å ha et barnevern. Så får vi som samfunn heller ta de nødvendige grep for å gjøre barnevernet bedre!
Ansgar. Denne artikkelen er ikke skrevet av Søkelys, men er en oversettelse av noe en borgerrettighetsadvokat har skrevet. Han siterer reaksjoner på Facebook, og selv om jeg ikke har sett disse, så har jeg sett lignende på noen av facebook gruppene jeg følger.
Det er klart at mange frykter for barnevernet, og disse som står oppe i det kan nok oppleve det hele som «å slåss med satan» i den grad at de føler seg hjelpeløse og egentlig uten juridiske rettigheter.
Når jeg leste gjennom barnevernloven i dag må jeg jo konstatere at foreldrene faktisk knapt har rettigheter så jeg forstår faktisk redselen. I slike saker hvor barna blir tatt slik det er snakk om i Bodnariu saken -burde det vært forsøkt en rekke andre ting før slike dramatiske virkemidler blir tatt i bruk.
Både foreldre og barna skulle vært tildelt advokater til å ivareta alle sider med en slik sak, norsk lovverk skulle være mer på linje med det som er vanlig i andre moderne stater.
Det trengs et barnevern, men dette bør opererer på en helt annen måte med spesielle retningslinjer hvor både barna og familien som en helhet ivaretas.
Det som skjer nå med barnevernet, eksempelvis i Naustdal virker å ha gått kjapt for seg svært kjapt og brutalt, men her nede i min nabokommune ble en gutt drapsmann og barnevernet fikk kritikk for å ha vendt det døve øret til i mer enn 11 måneder. Konsekvensen ble at en 14 år gammel jente ble funnet flytende i Søgne elva.
http://www.dagbladet.no/2015/09/10/nyheter/innenriks/politi/sogne/vest-agder/41040460/ -mens en 14 åring ble drapsmann.
Jeg er ikke i mot at vi skal ha et barnevern, men vi må ha et barnevern som ivaretar både barna og deres biologiske foreldre på en god måte hvor alle har juridiske rettigheter som er tilfredstillende for et moderne demokrati. Når jeg leste gjennom loven i dag, så er det åpenbart at det er en slagside til fordel for systemet på bekostning av familien som en helhet. Det er ikke rart enkelte rumenere nå rømmer landet i frykt for barnevernet. Det er ikke mye som skal til lenger før barnevernet er på døren, spesielt hos rumenere og andre utlendinger med tvilsomt mange barn..
Jeg kjenner også personlig til mennesker som har blitt fratatt sine barn av barnevernet, ei sjubarns mor som tilhørte en religiøs forsamling jeg vil definere som «sektlignende» opplevde det for noen år siden. jeg husker hvor grusomt det var for mora som gjorde så godt ho kunne.
En annen sak jeg bet meg merke i nokså nylig var at to foreldrepar her i Søgne gikk til det skritt å politianmelde en skole i kommunen for å ha forsømt og ikke gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre at barna deres ble mobbet på skolen. Den anmeldte rektor «svarte» med å sende barnevernet en bekymringsmelding mot den ene familien som hevn, og disse iverksatte etterforskning.
Når barnevernet setter i gang slike prosesser og kjapt fratar noen deres barn på basis av anonyme henvendelser, slik den amerikanske advokaten forteller at noen har meddelt får det mine tanker til å gå til angiversystemet som var velkjent i DDR under Sovjettiden. Husker jeg tidlig i min kristne vandring leste bøker fra forfølgelsestiden i gamle Sovjet om hvordan barna til troende ble lært opp til å angi sine foreldre og dette skapte et samfunn der frykten rådde. Den samme frykt leste jeg i dag i Vårt Land har ført mange rumenske familier til å ta sine barn rømme til Romania i frykt for barnevernet.
Hele dette systemet med anonyme bekymringsmeldinger, spesielle avhørteknikker osv fikk øyeblikkelig mine tanker til å gå til Bjugn saken -så det er åpenbart at vi må ha et barnevern som fungerer med langt større åpenhet, jeg tror dette også vil bli nødvendig, da Bodnariu saken neppe vil vokse seg mindre i tiden som går.
Foreldre som blir fratatt sine barn bør ha den samme rett til å velge seg advokat som eksempelvis JKC har hatt.
Videre bør selvfølgelig det offentlige dekke alle saksomkostninger til barnas biologiske foreldre, og dersom foreldrene er narkomane vrak bør en annen pårørende fungere som et slags familieverge med krav på juridiske rettigheter. Man bør også lage til gode oppfølgingsprosedyrer for veiledning og rådgivning.
Vi lever jo nå i en tid hvor homofile ekteskap er akseptert i Norge og selv i vår frafallskirke er det åpenhet for å akseptere dette.
Samfunnet er stadig i utvikling den negative veien, og tenk hva som skjer den dagen man begynner å bortsette kidnappede kristne barn til likekjønnede ektepar. hele dette systemet med å skille barna fra sine foreldre virker for meg totalt umoralskt, i strid med Bibelens familie ordning, for tross alt er det Gud som har satt familien, den biologiske far og mor som ramme for barneoppdragelsen, og slik oppfatter også de aller fleste kristne verden over dette.
Jeg ser for et barnevern som i stedet for rå makt og «kidnapping» hadde tatt i bruk andre virkemidler for å hjelpe barna.
Familie veiledning, støttekontakter, og dersom mor eksempelvis sliter, tre støttende til med avlasting osv osv.
En bekjent av meg som er lærer i en ungdomsskole fortalte om en ung mor i hans nabolag som slet litt med ymse, og som ved ett tilfelle hadde falt og tatt noe rusende medisin, vips -så ble sønnen tatt og mor får ikke se sitt barn.
Jeg kjenner selv jeg blir fysisk dårlig av å tenke på barnevernet og de mange historier jeg har hørt, at vi egentlig burde legge ned hele barnevernet i sin nåværende form og bygge opp et nytt som ikke opererer som Gestapo eller Stasi.
Feil. Søkelys fremstiller intet i denne saken, men gjengir er artikkel skrevet av en amerikansk advokat.
At en amerikansk advokat oppfatter Norge som et sosialistisk system og barnevernloven ser ut til å være en sosialistisk skapning blitt til under Brundtlandregjeringen. Denne advokaten mener og tror at Norge er bygd på sosialistiske prinsipper i forhold til barnevernloven og praksisen som følges, og det han er i sin fulle rett til. Det å være legalt å ha en annen mening enn Fuglesteg uten at det blir brudd på det 8.bud.
La meg legge til at jeg deler Hildi’s betraktninger om hvordan nordmenn møter kritikk av deres elskede sovjetisk-aktige barnevern.
«Nordisk kulde» er et treffende uttrykk. Et folk som uten videre omtanke og varme i hjertet har hengitt seg til sine lyster og materialismen.
Ja, det er riktig. Jeg opplever arroganse og kulde fra barnevernet. Senest idag kan vi lese om en ny sak der barnevernet igjen har handlet som besserwissere som på en tragisk måte fikk fatale følger.
http://www.nrk.no/sognogfjordane/melder-barnevernet-etter-dodsfall-1.12807738
Ironisk nok var det de biologiske foreldrene, som barnevernet hadde tatt barnet vekk ifra, som tryglet og ba barnevernet om å få jenta si til lege. Hun hadde hatt epilepsi siden hun var to år gammel. Men barnevernet hørte ikke på foreldrene og mente de visste bedre enn dem…..
Barnevernet og de som sympatiserer med dem, prøver å dekke til alt igjen ved å fortelle at «vi i Norge ikke er Sovjet» eller de prøver å få fram alt det gode barnevernet gjør og at det noen ganger skjer små feil. Men sannheten er at det skjer altfor mange «feil» og at mange av disse er grove feil! Det er noe alvorlig feil med hvordan barnevernssystemet fungerer i Norge. De har altfor mye makt og for lite transparent.Og siden det er mye penger man kan tjene i barnevernssaker, hvis man befinner seg på den riktige siden (de biologiske foreldrene er taperne), er det stor fare for at systemet kan bli utnyttet og misbrukt til egen fordel. Barnevernet kan alltid skjule seg bak taushetsplikten slik at ingen andre får vite hva som egentlig foregår.
Som kristen, ser jeg også en åndelig dimensjon bak dette. Tyven, altså djevelen, er kommet for å stjele og ødelegge. Når tankebygninger, som ikke kommer fra Gud, får fritt løp i et samfunn, vender det seg mer og mer bort fra Guds gode tanker og planer for våre liv. Gud stiftet ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Barn er en gave fra Gud og ethvert menneske er uendelig mye verdt. Men det vi ser nå er mer og mer er at mennesker vender seg bort ifra disse ordningene og verdiene.
Enkelte kristne aviser og ledere har vært veldig opptatt av å formidle og gjøre det klart at vi ikke er Sovjet og at vi ikke har kristenforfølgelse i Norge. Men hvorfor var det da reaksjoner og bekymringer i barnevernet om at familien Bodnariu og ja, hele slekten deres var «veldig kristne»? Hvorfor fikk ikke Marius Bodnariu lov til å lære bort barna i skolekoret til barna en kristen sang? Hvorfor fikk ikke en av jentene lov til å synge en kristen sang for sine venner på skolen? Og hvorfor kunne den ene gutten fortelle foreldrene, da de nylig fikk se begge foreldrene sine for første gang etter at de ble bortført, at damen som passet på han hadde ledd av en kristen sang han sang og sa at den var tåpelig? Kan det være at barnevernet har med hensikt valgt fosterforeldre som har kristenfiendtlige og helt andre holdninger og verdier for å doktrinere dem vekk ifra det de har lært i hjemmet?
Det jeg vet er at kampen ikke går uten bønn. Og jeg vet og tror at Gud vil gjøre under!! Jeg setter av tid hver kveld og ber for alle sju i familien Bodnariu ved navn. Jeg ber også for alle de jeg ikke kjenner navnene til som har blitt sviktet av barnevernet. Kanskje det trengtes dette «jordskjelvet» nå for å få forandring og orden på det som har gått galt innenfor barnevernet.
Jeg håper kristenledere i Norge nå våkner opp og går ned på sine knær og ber for Norge, familien Bodnariu og familier i lignende situasjon.Evangeliet om Jesus er det beste og viktigste vi kan gi barna. Når vi nå ser at alle krefter prøver å hindre barna i å komme til Frelseren, ja da må vi be!!!
Hei Hildegunn. Dypt tragisk denne historien. Viser at barnevernet er i akutt behov av full gjennomgang av alle rutiner, jeg kjenner min ånd sanksjonerer det du skriver. Jeg ber sammen med deg jeg. Jeg er veldig redd mange norske kristne tror at Barnevernet er perfekt. Nordmenn skal jo aller helst være best av alle. Det er smertelig kulde her i Norge når man snakker kritisk om barnevernet. Man skulle nesten tro at selv kristne ledere og kristne mener at barnevernet er ei hellig ku eller en guddommelig instans. Jeg ser en bevist strategi bak barnevernet, en antikristelig filosofi og strategi som vil ta Jesus i fra barna og jeg tror dette er noe Guds menighet må be i mot. Vi er langt inne i frafallet og kristenfolket er dypt splittet over dette. Etter at jeg tok opp denne saken er jeg blitt spottet, hånet og latterliggjort av noen, men mange har også uttrykt takknemlighet i mailer til meg personlig. Jeg kjenner min ånd sanksjonerer det du skriver, og mens store deler av den norske kristenhet sover -ser vi at Guds menighet internasjonalt er i ferd med å reise seg i protest mot dette uvesenet barnevernet er blitt. Det som trengs er en internasjonal granskning av barnevernet, en gjennomgang av lovverket, rutiner, praksis, metoder osv som anvendes. Vi trenger et reformert barnevern som tar hensyn til både barna og familien som en helhet og som også gir foreldre et sterkere juridisk rettsvern. Når jeg leste gjennom barnevernloven, slo det meg hvor lite rettigheter mor og far har…og mens mørke og frafallet senker seg over Norge, et land hvor lys er mørke, hvor mørket blir kalt lys, hvor rettferd er urett og hvor frafallet rår, vil tiden snart komme da kristne foreldre vil se sine barn, bli tatt fra dem og plassert i fosterhjem hos likekjønnede «ektepar». Det vil komme, det bare et spørsmål om tid.
Hvorfor rystes ikke folk i Norge?
«Barnevernsaken som ryster verden»
«Verden er i ferd med å oppdage at vi har et system som på en brutal måte ødelegger familier og mennesker, skaper tragedier, og øker selvmordsfrekvensen både blant barn og foreldre. Det er ikke et pent syn som åpenbarer seg for verden. Og de barnevernansatte i Naustdal er ikke alene ansvarlig for det.
Norske politikere bør rydde opp. Holdningene internt i Barnevernet må endres. Undervisningssystemet må innprente fremtidens barnevernere andre holdninger. Verden er i ferd med å våkne opp. Når skal også Norge våkne?»
http://www.frie-ytringer.com/2016/02/17/barnevernsaken-som-ryster-verden/
I denne saken har jeg tatt side Oddbjørn, sammen med familien og de titusener på titusener av Guds barn som verden over nå reiser seg i protest mot det de opplever som en levning fra Sovjet. Min tillit til familien har bare økt og økt de siste månedene mens min tillit til barnevernet har blitt redusert for hver eneste dag som går. Den historien Hildi refererer til i sin kommentar reduserte min tillit til barnevernet med nye 50 prosent.
«En advokats erfaringer med barnevernet»
«Min mening er at inngrep fra barnevernet er så alvorlig og med så stort skadepotensial at det burde vært forbundet med strenge straffer for såvel saksbehandlere som meldere å avgi falske forklaringer eller usanne rapporter. Det er videre et absolutt minstekrav at det etableres betryggende kontroller som gjør det mulig for den enkelte å imøtegå og bevisføre slike usannheter.»
«Hovedproblemet er imidlertid barnevernlovens ideologiske utgangspunkt. Det er min klare mening at før man tar foreldrene fra barna, så må det være påvist at det ikke er noen rimelig tvil om at barna faktisk får det bedre etter inngrepet enn før. Det er det ikke i dag.»
«Jeg mener å ha lest at det, i forbindelse med den siste runden med oppreisningskrav for barnevernsbarn er gjort gjeldende ikke mindre enn 300 krav bare i Vestfold. Hvor mange barn var det egentlig barnevernet tok i Vestfold i den aktuelle periode?»
http://www.barnevern.org/en-advokats-erfaringer-med-barnevernet/?fb_action_ids=948880785133278&fb_action_types=og.comments
Barnevernet er helt ut av kontroll, hele systemet er avslørt som ondskapsfullt og grusomt OBS. Dette er en kamp vi ikke må gi oss i, og det overrasker meg at mange kristne i dette landet faktisk forsvarer barnevernet. For meg er det helt uforståelig.
16. februar fikk hele familien, Marius og Ruth med de fem barna møte hverandre å være sammen i tre timer for første gang på tre måneder.
«MARIUS, RUTH AND THE FIVE CHILDREN, TOGETHER AGAIN, FOR ONLY THREE HOURS»
https://popaspentrusuflet.wordpress.com/2016/02/18/atentie-comunicat-oficial-official-statement-bilingual-cazul-bodnariu-marius-ruth-si-cei-cinci-copii-din-nou-impreuna-doar-timp-de-trei-ore-marius-ruth-and-the-five-children-together-ag/