En pastor som for to år siden måtte gå av fra sin tjeneste i en baptist-menighet i en småby i delstaten Texas etter at det ble kjent at mannen hadde levd et dobbeltliv og hatt omgang både med sin egen kone og stemora. Pastorens biologiske mor døde for noen år siden av kreft og pastorens far, en tidligere misjonær ble enkemann og giftet seg på nytt med en yngre kvinne. Det var med denne kvinnen den 31 år gamle baptist-pastoren jevnlig hadde seksuell omgang med. I følge kvinnen og mannens stemor skal det ha utviklet seg et avhengighetsforhold til sin ektemanns sønn som brukte å beskrive deres forhold som «åndelig sex». Kvinnen har i ettertid beskrevet det hele som en form for seksuelle overgrep. Forholdet skal ha blitt innledet da den yngre pastorens kone var gravid og i tillegg slet med sykdom. Det hele ble avslørt da ryktene begynte å svirre i den vesle menigheten og nå bomben eksploderte ble pastoren avsatt og utestengt fra menighetens virke.
På tross av at den 31 år gamle var kastet ut av både tjenesten og forsamlingen var det noen av menighetens eldstebrødre som hadde jevnlig kontakt med ekspastoren. Disse besøkte mannen i hans hjem og hadde timelange samtaler med ham i håp om at ekspastoren vil vise anger og villighet til å gjøre endringer i livet. Disse besøkene ble kritisert av folk både i og utenfor menigheten -som mente at slike besøk innebar en
støtte og unskyldning av den tidligere pastorens handlinger. For å roe situasjonen skrev en av menighetens grunnleggere et brev til menighetsmøtet som blant lød slik: » Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste, så at dere derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg. Derfor ber jeg dere å la kjærlighet råde mot ham.» Noen i menigheten likte dette dårlig og meldte seg ut i protest. Andre derimot ville være mer nådefulle og ønsket mannen tilbake igjen som medlem av forsamlingen. Dog ikke som pastor igjen -fordi hans handlinger diskvalifiserer ham fra en ledende posisjon i menigheten. I tillegg tar det tid å gjenoppbygge tillit. Selv om ingen kan si med full sikkerhet at den tidligere pastoren har angret nok, virker det i hvert fall som om han har avsluttet alle utenomekteskaplige relasjoner og forlatt sitt dobbeltliv. Men det vil ta tid før menigheten igjen kan ha tillit til sin tidligere hyrde.
Denne type hor er beskrevet i 1. korinterbrev, kapittel 5. Paulus tar der til orde for å kaste slike syndere ut av meningheten.
Ikke-kristne som hører om dette rister på hodet, dette skjer jo SÅ ofte, noen ler og sier bare «det er godt de rette finner hverandre!»
Nå er det jo ikke slik. Det dreier seg om misbruk.
Vi lever i 2024 og dette bør virkelig ikke skje. Det er ufattelig…Men tror gjerne det finnes enda mer. De blir beruset av makt -disse som tror de er herskere.
Jeg lurte veldig på denne setningen «Selv om ingen kan si med full sikkerhet at den tidligere pastoren har angret nok,»
Spørsmålet blir da.
Hva er det å angre nok?
Og hvem skal avgjøre at nok anger er nok?