17 år gammel pro-life student fikk ublidt møte med forkjemper for fosterdrap
En 17 år gammel pro-life aktivist som har forsøkt å starte opp en lokal pro-life gruppe ved skolen der han studerte måtte sendes til sykehus med brukket nese og andre skader etter at en aborttilhenger gikk til fysisk angrep på ham i det han delte ut noe pro-life materiell sendt til ham av «Students for Life of America». Students for Life of America er en pro-life organisasjon som jobber for barnet i mors liv blant studenter og unge mennesker. Den 17 år gamle aktivister fra Alabama fikk på kroppen kjenne hva det betyr å være forkjemper for det ufødte liv i et samfunn som har gjort det legalt å ta livet av unger før de er født. «Den 17 år gamle Ke’Ontai fra Alabama fortalte over en telefon fra akuttmottaket at han på tross av det hele var ved godt mot og ikke ville la dette stanse han fra å kjempe for barnet i mors liv,» sier Kristan Hawkins som er president for «Students for Life of America» i en epost til Søkelys.
En brukket nese og andre skader skremmer ikke den 17 år gamle Ke’Ontai fra å fortsette å kjempe for det ufødte livs rettigheter. Opptrinnet som sendte 17 åringen til akuttmottaket utspilte seg i nabolaget hvor gutten bor. Han var i ferd med å dele ut noen postkort med teksten «Abort er ikke sosial rettferdighet» da en mann begynte å rope til han. Mannen som skrek skal ha sagt at hans kone nettopp hadde tatt abort fordi «de bare måtte gjøre det» og når Ke’Ontai prøvde å gi ham noe etter-abort-rådgivnings-materiell skrek fyren opp og dyttet han i bakken for deretter å slå han i ansiktet flere ganger. «Etter at jeg over telefonen ba han politianmelde volden spurte jeg Ke’Ontai om han trengte noen fra vårt team,» skriver Kristan Hawkins som forteller at 17 åringens svar overrasket henne. «Jeg har tilgitt han som angrep meg og ønsker at alle abort-motstandere over hele landet ber for denne mannen og hans kone som har det vondt etter aborten de fikk utført,» sa 17 den forslåtte 17 åringen. (saken fortsetter under videoen)
https://www.youtube.com/watch?v=bjq2LK7Wqzw&list=WL
I etterkant har Kristan Hawkins og en annen kordinator gitt 17 åringen råd om å ha med seg en venn eller venninne ved andre anledninger hvor det skal deles ut pro-life materiale. Imidlertid har hendelsen i parken ikke skremt Ke’Ontai fra å fortsette, «Ke’Ontai er en modig, ung mann …som jeg er stolt over å ha trent opp og utstyrt,» sier Hawkins og forteller at tenåringen er mer motivert enn noen gang,» sier Hawkins som en av dagene vil reise ned til Alabama for å støtte og oppmuntre den unge pro-life aktivisten. Med seg har presidenten for pro-life student gruppen mange hilsener som er samlet inn fra andre abortaktivister som ønsker å uttrykke varme og støtte til 17 åringen som ble fysisk angrepet på grunn av sin kamp for det ufødte liv. En kamp den norske kirke og kristenheten bør gjenoppta.
For en tid tilbake ble en som underviste konfirmanter dømt for å ha hatt sex med konfirmantene. Han syntes dette var urettferdig, for det var veldig vanlig at konfirmanter hadde sex med hverandre i løpet av «undervisningstiden». Veldig mye av det jeg har hørt tyder på at slikt er vanlig. Den ekstreme horekulturen som preger det norske sammfunnet har blitt like vanlig blandt mange av de som kaller seg kristne. Det samme sies å gjelde rusbruk i økende grad. Og antagelig kan man legge til den ekstreme egoismen, verdsligheten og overfladiskheten som preger folk flest i stadig økende grad. Det har oppstått et vanntett skott mellom det virkelige livet og det «kristelige snakket». Og de fleste synes dette er veldig greit.
Jeg tror at kampen mot abort er håpeløs så lenge man ser gjennom fingrene med dette. Realiteten er sannsynligvis at mange kvinner som tar abort gjør dette fordi de ikke ønsker seg noe barn. Og dette vil barnet tidlig forstå. I mange tilfeller vil alternativet til abort bli et liv med skadet psyke eller med en konstant følelse av å være uønsket. Man kan fortrenge slike følelser, men det skaper andre symptomer.
For en stund siden så jeg et foredrag på nettet av Dereck Prince hvor han snakket om psykiske problemer. Som sjelesørger oppdaget han en helt spesiell type problemer hos mennesker i en viss alder sa han. Da han sjekket viste det seg at de alle var foster under det økonomiske krakket i 1929. Svært mange som var gravide da angret veldig på grunn av den svært vanskelige situasjonen som oppstod.
Mye nyere forskning tyder på at det kan ha vært noe i dette.
I prinsippet er jeg på linje med alt det abortmotstanderne mener. Men i praksis mener jeg det er veldig mye som er langt viktigere. Nemlig å tydeliggjøre hva kristen tro egentlig er. Og kanskje også være seg bevisst at «syndens makt» ikke er noe man kan bekjempe med antiabortpropaga.
Situasjonen virker håpeløs. Barn av kristne foreldre domineres fullstendig av det verdslige samfunnet. De blir som oftest en del av dette fremfor å risikere å «brekke nesebeinet».
Mange står på sine talerstoler og snakker og snakker, men finnes det egentlig noen åpne kristne sosiale miljøer i ordets egentlige betydning, som kan være alternativer for de som blir kristne og kanskje mister alle sine tidligere verdslige «venner»?
Personlig vet jeg ikke så mye om dette. Men hvis det finnes burde det kanskje gjøres bedre kjent. Det første man burde fokusere på er slike ting. Det har dypest sett å gjøre med den viktige rollen den bibelske menighetsmodeller tillegges i Bibelen for kristendommens eksistens, både globalt og lokalt.