Søkelys mener: Den norske kirke er i ferd med å ta sine aller siste skritt bort fra sann og bibelsk kristendom og inn i frafallets mørke. Etter at årets kirkevalg er unnagjort er det nå flertall for at kirken skal begynne å vie homofile par, og selv mange forsøker å snakke seg bort fra faktum, er den norske folkekirke i realiteten en splittet størrelse hvor flertallet ønsker å forlate Bibelens ord til fordel for folkets vilje. En kirke som velger å lytte til en sekulær medlemsmasse fremfor å lytte til Guds ord kan slett ikke defineres som en kristen kirke, og de krefter i den norske kirke som har valgt å stå på Ordets grunn bør nå innse at slaget er tapt -og ta konsekvensene av dette. Den er ikke lenger korsets flagg som vaier over den norske kirke, men regnbueflagget, -symbolet på menneskets opprør mot Gud

Den norske kirke har lenge vært på gli bort fra bibelens lære og tro. I dag har vi en kirke hvor homofile med støtte fra bisper og prester og en sekulær medlemsmasse vaier med regnbueflagget i kirken. «Vi skal ha viljen vår » er budskapet som disse nå messer frem som en ny lære i kirken. Årets kirkevalg var på alle måter et skjebnevalg for kirken fordi det egentlig stod om hvorvidt den norske kirke ønsker å være et kristent kirkesamfunn, og tilhøre Jesu Kristi legeme -eller være en apostat-kirke på utsiden av det kristne fellesskapet som er samlet omkring Guds ord og i fellesskap med Guds universelle kirke av hellige. Det som nå har skjedd med den norske kirke er en stor tragedie, fordi vi her snakker om et forholdsvis stort kirkesamfunn som nå kollektivt er i ferd med å forlate bibelsk kristendom selv om man som kirke tilsynelatende vil ha et skinn av ytre gudsfrykt, religiøse ritualer, bønner og religiøse fraser. Budskapet fra Herrens trone til den norske kirke er dette: «Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død,  Dog har du nogen få navn i Sardes som ikke har smittet sine klær, og de skal gå med mig i hvite klær; for de er det verd».

Et kall til oppbrudd

Årets kirkevalg og følgende av det bekrefter den trenden vi har sett gjennom flere tiår. Allerede på 1980 tallet under Børre Knudsen saken og senere sakene mot Ludvig Nessa og Per Kørner så vi alle at kirken var en instans som valgte å lytte til folkets røst fremfor Guds ord og sannheten. Allerede da burde det ha kommet et oppbrudd fra kirken, for barna i mors livs skyld, men det skjedde aldri. I stedet valgte kristne i kirken og neglisjere kallet til kamp og oppbrudd og forble i en kirke som snart glemte abortkamp og alt engasjement for livet. Dermed ville det neste slaget komme til å stå om homofili og nå til sist ekteskapet. Selv om ledende røster i kirken prøver å fortelle at dette ikke er kirkesplittende, at dette er et adiafora spørsmål som ikke er et viktig lærespørsmål, -er det likevel et omfattende angrep på bibelens ord siden man så klart og tydelig er villig til å forkaste bibelens ord om ekteskapet til fordel for folkets røst. Det vi har sett under årets kirkevalg er at demokrati egentlig ikke er en egnet styringsform for en kristen kirke, for en sann kristen kirke er forpliktet på Bibelens ord og intet annet.

Folkets kirke kan ikke være Jesu Kristi kirke

«Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg idag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket på hin side elven, eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren.» (Jos 24,15)  «Når I forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende sig bort og la det gå eder ille og tilintetgjøre eder, etter at han før har gjort vel mot eder. (Jos 24,20) Valget den gammeltestamentlige menighet i Israel flere ganger ble konfrontert med var spørsmålet om hvem de ville tjene. Herren vår Gud eller andre guder eller folkets røst. Når Moses var på Sinai for å motta Guds lov valgte Aron å lytte til folket: » Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra Egyptens land – vi vet ikke hvor det er blitt av ham. (2 Mos 32,1) «de sa til meg: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra Egyptens land – vi vet ikke hvor det er blitt av ham. (2 Mos 32,23) -Og den samme feilen er den norske kirke nå i ferd med å begå. Guds sanne menighet er Jesu Kristi ekklesia, et hellig utvalgt og utkalt folk som lytter til Guds røst og forblir uplettet av denne verdens tenkning. -Den norske kirke slik den nå er i ferd med å bli kan ikke sies å kvalifisere til denne posisjonen, dette på tross av sine salmebøker, på tross av sine ritualer, på tross av sine krusifiks og på tross av sine titler og prestekjoler. For en sann Jesu Kristi kirke er tro mot Herrens ord og står i mot ytre press og de krav en folkeopinion måtte fremsette.

Guds folk må velge side

For en sann Jesu Kristi etterfølger er det vanskelig å føle «koinonia» eller samfunn med en kirke som opererer i strid med Guds ord og som på et så avgjørende punkt bøyer unna fra hva Guds åpenbarte og gode vilje er. Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?  spør Paulus i 2 Kor 6,15 og det er nettopp her kirken nå har et alvorlig problem. Det vi har sett under årets kirkevalg er at tusener av vantro eller kirkefremmede som ikke er interessert i Kristus og hans ord har strømmet til kirkevalget for å avgi sin stemme til kandidater Gud så avgjort ikke har kalt til tjeneste i sin kirke. De som er kalt til tjeneste i Guds rike er kalt til å forvalte Guds ord og preke Ordet sådan at Guds hellige lov blir en tuktemester som leder mennesker til tro og omvendelse. Det vi nå får er en kirke som applauderer og endog velsigner synden og sier ja og amen til å velsigne noe Guds eget ord kaller en styggedom eller vederstyggelighet.  «Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer.» ( 1 Tim 4,1) .-og det er nettopp det den norske kirke i løpet av kort tid kommer til å gjøre. I april 2016 vil kirkemøtet etter all sannsynlighet komme til å avgjøre at kirken kommer til å vie likekjønnede par og slike «vielser» kan tidligst komme i gang fra 2017. I følge avisen Vårt Land » kan en slik liturgi bli vedtatt i januar 2017″ -og vi tror med dette at kirkens skjebne når er beseglet. Tiden kommet for Guds folk til å gå ut av den norske kirke -og tiden er også kommet for frimenigheter og organisasjoner som i dag har felleskristelig arbeid med kirken -og ta konsekvensene av den norske kirkes frafall -og si stopp til fellesmøter og felles bønn med den norske kirke. Norske frimenigheter bør kjenne sin besøkelsestid. Snart kommer problematikken med homofili og likekjønnede ekteskap til å banke på Frikirken og Filadelfia og Betanias dør, -for også der vil de inn, -og prisen for å stå i mot vil bli et stempel som «fanatiker» og «hater» og etterhvert som homomakten griper tak -vil presset på kristne skoler og institusjoner øke på for å akseptere ansatte som lever i likekjønnede ekteskap. Riset bak speilet vil bli statsstøtten.. Vanskelige tider ligger foran

Ingen kristen kirke skriver Jørgen Bru

En av dem som har reagert sterk på nyheten om at det er flertall i kirkemøtet for å vie homofile er Jørgen Bru og vi kan langt på vei erklære oss enige i det han fastslår i en serie kommentarer på Dagen.no: «Dnk er ingen kristen kirke, men en grisebinge. At de tørr å ta Jesu Kristi Hellige navn i sin munn, og samtidig stå for dette griseriet, er ren gudsbespottelse, og majestets fornærmelse. Disse har antikrists ånd.  De krenker Gud. Men som skriften sier: For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over. For satan selv omskaper seg til en lysets engel. Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger.
2. korinterbrev 11, 13-15.   -Slik var det med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem. På samme måte gav de seg over til sexuell umoral og unaturlige lyster. Disse er gitt som eksempel, og lider under straffen i evig ild! Judas brev, vers 7.
Herren sa: Klageropet over sodoma og gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke vil jeg vite det. Første Mosebok 18:20.
Så lot Herren svovel og ild regne over sodoma og gomorra, fra Herren ned fra himmelen. Slik ødela Han disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken. Første Mosebok 19:24. -Og videre -Men selv om vi eller en engel fra Himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi har sagt før, sier vi nå igjen: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har tatt imot, han være forbannet!
Paulus brev til Galaterne kapittel 1 vers 8. Dnk er ikke en Kristen Kirke.
Denne kirken har ikke Jesus kristus som sin Herre.
Dette er babylon Den store skjøgen. Johannes åpenbaring kapittel 17.
Slike som elsker sin lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. slike skal du vende deg fra.  2.Tim 3,4-5