Vekkelsen ved Asbury-universitetet ser ut til å fortsette men de kritiske røstene blir nå fler og flere. Vi brakte i går en historie om de to kristne gatepredikantene, Aaron Neal og John Mcglone ble kastet ut av møtet pga en t-trøye som advarte mot homoseksualitet. Men det er også andre som er kritiske etter at det ble klart at vekkelsen også inneholdt demonutdrivelser ala det vi så under Lakelandvekkelsen og som for mange er forbundet med ekstrem karismatikk.
En av dem som er skeptisk til hendelsene ved Asbury universitetet er misjonær Spencer Smith som reagerer på eksorsismen i regi av vekkelsen. Spencer Smith karakeriserer denne vekkelsen litt til venstre for «New Age» og «NAR» bevegelsen (Ny Apostolisk Reformasjon) og definerer det hele som en del av den karismatiske bevegelsen med skrikende demoner som kastes ut av jenter.
Andrew Sluder som selv er baptist-pastor sier rett ut at han er i mot Asbury-vekkelsen og begrunner det med at vekkelsen er ubibelsk fordi de slipper kvinner til på talerstolen. Han begrunner dette i Paulus undervisning som sier at kvinner ikke er tillatt å tale.
Andre igjen har stilt spørsmålet om LGBT miljøet har innfiltrert Asbury-vekkelsen?
Not A Good Sign At Asbury: When Todd Bentley And Queer Students Like Your Revival er tittelen Right Respons Minestries har satt på sin vurdering av vekkelsen
Da får vi se om den besatte Todd Bentley blir fri.
Jeg deltok på de pågående møtene ved Lee University Chapel i kanskje en time midt på ettermiddagen. Jeg sto, og senere satt jeg, nær/på bakerste rad. Det var første gang jeg var inne i kapellet, som har sitteplasser til det jeg anslår til kanskje 600 mennesker.
Da jeg kom, var det ingen spesiell indikasjon fra utsiden at en stor gruppe var tilstede, selv om en relativt stor parkeringsplass bak og på sørsiden av bygningen stort sett var full. Det var ingen linjer utenfor bygningen – eller til og med inne i lobbyen. Men da jeg åpnet en dør til helligdommen, så det ut til at nesten alle sitteplasser var fulle, og det var kanskje 15 personer som sto foran meg i midtgangen. Jeg valgte å stå like bak den siste kirkebenken, rett innenfor døren.
Et medlem av Lee Music Fakultet snakket og ledet noen salmer fra sin posisjon foran (som vist på det første bildet). Han ba også om alle som ønsket å lese et skriftsted høyt til fordel for alle; noen få svarte deretter.
Litt senere inviterte han alle som ønsket å motta bønn til å komme til fronten. Et ukjent antall personer (kanskje ti eller flere) gjorde det. Salmer fortsatte.
Etter noen minutter gikk en ung mann (muligens en Lee-student – jeg er ikke sikker) som hadde vært foran og bedt for, litt nærmere kirkebenkene og ga et rørende vitnesbyrd: Han hadde ofte lurt på hvor kirken var etter at foreldrene hans ble skilt. Han forklarte (en trist, ganske typisk historie) om livet hans i synde og følelsen av å være uønsket og uverdig til noe godt i løpet av de påfølgende årene av livet hans. Nå gledet han seg over det som nettopp hadde skjedd mens han ble bedt om – og han nevnte spesifikt ikke bare at han følte ny frihet for tilgivelse for sine synder, men han var også blitt helbredet og befridd fra demon(er). Vi gledet oss alle og priste Gud sammen med ham.
En tid senere (i en stille stund som vi hadde blitt bedt om å være i meditasjon for) hørtes høye, skrikende skrik komme fra noen nær fronten. De elendige lydene fortsatte. I det minste noen fremmøtte anerkjente at en demon var ansvarlig. Noen få begynte å ta seg av den rammede personen – ettersom mange andre reagerte med en forventet blanding av å lure på hva som skjedde og hva det hele kunne bety. Sakte (så det for seg) gikk de få involverte i saken til et rom bak eller til siden. Fakultetets sangleder begynte å synge igjen, og snart runget lovsanger igjen.
(Personlig merknad: Siden jeg nylig hadde deltatt på en konferanse om befrielse, ble jeg ikke lenge overrasket over de demoniske utbruddene. Men jeg ble overrasket over å tenke på at jeg ikke hadde vurdert at slikt kunne skje i et vekkelsesmøte som dette – og det så ut til at det jeg hadde blitt lært var sant: At de fleste i Kirken ikke tror på, eller har noen opplæring i, hvordan for å håndtere behovet for befrielse. – Er det noen måte å hjelpe med å forberede vekkelsesdeltakere/-ledere på slike? –I hvert fall etter de første dagene med møter?)
Litt senere gikk Dr. Mark Walker (som har vært president for Lee University i ca. to år nå, men var styremedlem i mange år) til fronten og ble introdusert for oss. Han ga litt bakgrunn for denne vekkelsen, blant annet sa han at Den Hellige Ånd tidlig hadde fortalt ham at den skulle veiledes av elevene.
Dr. Walker ba noen av studentene som først hadde vært involvert om å forklare fra deres perspektiv hva som hadde skjedd.
To forskjellige elever snakket. En sa at en elev fra Asbury hadde vært i klassen hans mandag morgen [13. februar]. Noen få elever i den klassen her på Lee nevnte for professoren at de ønsket å ha en nærmere eller mer ekte opplevelse med Jesus. De spurte om de kunne gå til kapellet og be. Professoren sa at de kunne. Så det gjorde de – bare noen få studenter. Men snart (og de hadde ikke kommunisert med andre på noen måte) kom det noen flere studenter inn i kapellet. Så mer. Og så mye mer.
(Personlig merknad: Hvis jeg husker riktig, er dette NØYAKTIG hvordan Asbury-studentene forklarte begynnelsen av vekkelsen der.)
Dr. Walker ba da også om at alle Lee-studentene for øyeblikket i kapellet skulle komme til fronten … og deretter om at alle personer i alderen 18 til 25 år kom til fronten. Møtet fortsatte, men jeg forlot bygningen.
Inne i Lee University Chapel, kort tid etter at jeg ankom den 18. februar. Et medlem av musikkfakultetet som leder salmer foran.
Dr. Walker henvender seg til de fremmøtte.
Dr. Walker fikk selskap av Lee-studenter til stede for øyeblikket.
https://444prophecynews.com/report-on-lee-university-revival-meeting-attendance-on-saturday-february-18-2023-anonymous/
Det er så mye forvirring rundt forbi nå, noe som kan være at man ikke skal støte noen med bibelske sannheter som vekker anstøt hos mange. Det er tross alt det radikale i evangeliet som holder de troende våken. Når man ikke tør å kalle en spade for en spade lengre for å unngå ubehageligheter, hvilke følger får det for de troende som går på møter? Det er tøft å stå opp for noe, og verre vil det bli etter hvert som det blir forbudt å uttale seg om bibelske sannheter.