Netanyahu sliter med å få Jødiske hjem ombord i koalisjonen og forhandlingene beskrives som fastlåste

Avigdor Liberman og hans Yisrael Beitenu parti gjorde det mandag klart at verken han eller hans 6 seter store gruppe i Knesset ville komme til å bli en del av Benjamin Netanyahu’s nye regjeringskoalisjon. Dermed må Israels statsminister bygge sin eventuelle koalisjon på et svakere parlamentarisk grunnlag enn man først antok, og dersom resten går i boks for Netanyahu vil han kunne presentere en koalisjon som har 61 av 120 seter i Knesset bak seg. Ennå er ikke alle detaljer på plass for en ny koalisjon og hittil er det bare Kulano samt de ultrareligiøse partiene Shas og United Torah Judaism som har undertegnet koalisjonsavtalen. Jødiske hjem og Naftali Bennett har ennå ikke signert en avtale, og Netanyahu har frist til onsdag midnatt med å kunne presentere en styringsdyktig flertallskoalisjon for presidenten.

Libermans overraskende melding om at ikke ville være en del av den kommende koalisjonen utløste i går et mindre politisk jordskjelv i Jerusalem. Libermans avgang som utenriksminister og utgang fra koalisjonen har helt klart gitt Netanyahu mindre handlingsrom og et svakere parlamentarisk grunnlag. «I løpet av noen få korte minutter mandag gikk Netanyahu’s koalisjon fra et solid 67 mandat flertall til et skjelvende 61-59 flertall som enkelte spår en relativt kort framtid. Også innenfor «jødiske hjem» som gikk solid tilbake under valget i mars har det vært betydelig murring mot Netanyahu som man mener har ignorert Naftali Bennetts høyreparti. Tirsdag kveld pågår det harde forhandlinger mellom Naftali Bennett og statsministeren om hva slags ministerposter det 8 seter store partiet vil få i en ny koalisjon. Bennett har tydelig uttrykt at han ønsker jobben som justisminister istedet for posten som kultur og idrettsminister. I det siste tilbudet fra Netanyahu ble «Jødiske hjem» tilbudt utdanningsdepartementet, landbruk og stilling som viseforsvarsminister. Alt sammen mindreverdige poster i en ny koalisjon selv om Bennett er lokket med et tilbud om å være medlem av det indre sikkerhetskabinettet. Hvorvidt de to klarer å bli enige, gjenstår å se,  men onsdag før midnatt må Netanyahu gi sitt endelige svar til president Reuven Rivlin om han lyktes i å danne en koalisjon, eller om det har forlist. Avgdor Liberman’s utgang fra koalisjonen kom svært ubeleilig for Netanyahu som nå er helt avhengig av Naftali Bennett for å få på plass en noe svekket koalisjon innen tidsfristen som er onsdag midnatt.. I følge de siste meldinger fra Israel er forhandlingene mellom Bennett og Netanyahu «fastlåste» og Libermans avgang var ikke akkurat godt nytt for Benjamin Netanyahu. Avigdor Liberman som på mange måter har fremstått som ei slegge i israelsk politikk med klare og tydelige løsninger og svar rett fra levra gikk på en kjempesmell under valget i mars. At han nå står foran år i opposisjon som et lite parti med få seter, gjør at han risikerer å bli irrelevant i israelsk politikk som et lite fløyparti ute av maktens sentrum.

……………………………………………………………………………………………………………………………..
Ny regjering i Israel, nasjonal samlingsregjering eller omvalg?

Tiden løper ut for statsminister Benjamin Netanyahu til å forme en ny koalisjonsregjeringen innen fristens utløp, 6.mai 2015.

Naftali Bennetts parti «Det jødiske hjem» er den siste brikken i puslespillet som i dag kanskje/kanskje ikke har funnet sin løsning. Bennett har lenge gitt uttrykk for et ønske om å bekle utenriksministerstillingen. Den er blitt ledig etter Liebermanns resignasjon i går. Enten Bennett får ønsket sitt oppfylt eller ikke, må regjeringsforhandlingene være i havn i morgen. Da kan den politiske hverdagen begynne å fungere igjen. Netanyahu er lite lysten på å gi Bennett muligheten til å skore politiske poeng ved å la ham sette ut i livet sin plan om å inkludere «Vestbredden» i staten Israel. Det kan bli et for populært nasjonalt prosjekt om han lykkes, og gi ham og hans parti en uønsket politisk gevinst. USAs reaksjon frykter han også.

Det er Caroline Glicks ideer i boken «The Israeli Solution: A One State Plan for Peace in The Middle East», som Naftali Bennett i stor grad har lagt til grunn for sin innen-og utenrikspolitikk. Den eneste måten å holde palestinerne i Judea og Samaria atskilt fra kaos og jihad i nabostatene Syria, Libanon og Irak er, i følge Bennett, å gjøre disse bibelske landområdene til integrerte deler av Israel. Som et forberedende steg i den retning må den neste regjering fullstendig integrere arabiske israelere i det israelske samfunn, hevder han. Glick går så langt som til å foreslå for Netanyahu å utpeke en muslimsk araber til minister i den nye regjeringen, som kan få i oppdrag å gjennomføre denne politikken.

Naftali Bennett og hans politiske premissleverandør, Caroline Glick, har innsett at verden har forandret seg de siste årene, USA har forandret seg, Midtøsten har forandret seg, og Israel står overfor utfordringer og trusler som landet aldri før har gjort. Regjeringen i Israel, som skal være på plass i morgen, ser i skrivende stund ikke ut til å gå Bennets vei. Han har blitt tildelt et mindre ansvarsområde i regjeringen enn det han ble forespeilet av Netanyahu før valgdagen 17.mars. Misnøyen i partiet hans er stor. Hans ris bak speilet er muligheten til å tre ut av regjeringen ved en gyllen anledning. Det kan fremkalle nyvalg eller dannelse av en nasjonal samlingsregjering, som må inkluderer venstrepartiet, The Zionist Union. Begge scenariene kan gi partiet hans, Bayit Yehudi, et kraftig løft på meningsmålingene og et mulig comback i Knesset, etter nyvalg, som landets største parti. Dette fremtidsscenariet er like skremmende for de på venstresiden i det politiske landskapet som oppløftende for de på høyresiden. Dagens avsluttende regjeringsforhandlinger er derfor imøtesett med stor spenning. Hvem vil få ansvar for hva?

Av Roald Øye. Verdidebatt.no