Vebjørn Selbekks avis Dagen som en gang var tuftet på troskap mot Guds Ord og konservativ kristendom er ikke lenger til åkjenne igjen. I det siste året har Dagen kjørt en knallhard «krig» mot Norge i Dag og avisens ledelse. Finn Jarle Sæle var en gang i tiden redaktør for Dagen. En jobb han overtok etter høvdingen Arthur Berg som kronet avisen med velsignelse. Men etter en stund ble Finn Jarle Sæle jaget ut -og erstattet med menn som Johannes Kleppa og Odd Sverre Hove. Begge ruvende skikkelser som førte Dagens bibeltro tradisjon videre. Men, så skjedde det noe. Avisen ble overtatt av Vebjørn Selbekk. Og siden da har det bare gått en vei. Nedover.

Først ble abortsaken og abort-aktivister som Ludvig Nessa lagt døde. Deretter startet Dagen en krig mot karismatiske menigheter -som langt fra var feilfrie. Så begynte avisen å promotere Covid-vaksinen og slo fast at det å ta «giftsprøytene» var en kristenplikt. Deretter gikk Vebjørn Selbekk og hans avis til full krig mot avisen Norge i Dag som stadig utsettes for angrep i Dagens spalter. Ikke nok med, ble også Dagen en fanebærer for å hisse Vesten inn i krigen mot Russland og er dermed komplett politisk korrekt. Nå er det avisen Dagens krig mot Norge i Dag som får sjefsredaktør Finn Jarle Sæle til å ty til kraftig kritikk mot Dagens «journalistiske terror».

Gapestokken og hekseprosessen

Dette er sjefsredaktør Finn Jarle Sæles kommentar til avisen Dagens krigsprosess mot Norge i Dag.

Alt vi sa eller ikke sa, når media raser mot oss for vanlige interne saker, eller helt vanlige økonomiske disponeringer, fullt lovlige som de selv gjør, blir puttet inn i en forhåndsdømmende kontekst. Det skjer ved bruk av bilder, overskrifter, generell layout og ikke minst, det som spillet står om: Sympati og antipati. Vi må bruke et så sterkt ord som hekseprosess. Avisen Dagen har nå holdt i gang hekseprosesser mot oss lenge. Det vi har lest, har følgende effekter:

Å skape mest mulig antipati.
Å spre absurde beskyldninger som ligger som svevestøv i luften.

Faren er at disse journalisters organer og lesere langsomt forvandles i skandaliserings- og klikk -atmosfæren. Om uthenging var hensikten, så er Dagens prosjekt vellykket.

Vi har vurdert å samle i en bok den uthenging de har prestert gjennom lang tid, mot oss og andre, i avtrykk. Det vil vise en meningsløs nedrakking.

Hvis uthenging ikke var hensikten, så er deres skriverier mislykket. En bok som samler og gjengir alt, kan dokumentere det.

Blir slik journalistikk det vanlige, er det ikke noe annet å gjøre enn å slutte seg til Europas fremste filosof, Habermas, sine betraktninger i sin siste bok. Den handler om dialogens, saklighetens, argumentenes – ja, fornuftens død.

Europas største filosof, som trodde på dialog og argumenter, er blitt pessimist i denne hans siste bok, som kanskje blir hans siste ord. Klassekampen hadde en god anmeldelse.

Vi er også pessimist på den kristne dagspresses vegne, om ikke journalistikken snur. Fornuftens og den seriøse saklige journalistikkens død kan bli sluttresultatet. Dagen må ta tilbake Arthur Bergs linje og praksis, som de har forlatt.

Det må undertegnede si som har vært redaktør i Dagen, opplært av Arthur Berg, og sikret avisens økonomiske overlevelse ved flere anledninger.

Fornuftens og journalistikkens overlevelse forutsetter at en vender tilbake til det kjedelige referatet, som forteller saken fra A til Å, uten overstyring. Det sa en betydelig avismann da han ville lage en Oslo-avis. Avisen skal ikke være proppfull av innlagt antipati og sympati, men saklig opplyse hva partene mener i en konflikt, og referere deres argumenter.

Nye Dagen er den nye gapestokken

Avisen Dagen har brukt forhåndsdømming i reportasjene sine, ut fra ikke-verifiserbare anonyme kilder, «etter det Dagen kjenner til», eller «interne kilder i Norge IDAG». Ut fra slike kildehenvisninger kan en jo påstå hva som helst.

Det er ikke bare tilfeldige hendelser utenfor Vær varsom-plakaten. De ser ikke ut til å vite hva en Vær varsom-plakat betyr engang.
Vi ser det i masse oppdiktede og forvridde saker, som vi er utsatt for, med det ene formål å mistenkeliggjøre.

Dette er en gapestokk som gjør at en kan ønske seg tilbake til gamle tiders gapestokk i stedet. Den gang stod du bare på kirkebakken, bundet fast noen timer, i forbindelse med gudstjenesten, så folk kunne spytte og håne.

Etterpå var det ferdig.

Nye Dagen er den nye gapestokken på kirkebakken som ikke slipper en så lett. Den har helt løst seg fra Arthur Bergs linje og avisens gamle profil, hvor viktige prinsipper lå fast: Anklager skal ikke trykkes med navn og bilde, og ingen forhåndsdømming skje.

Vi hører fra en menighet som Dagen har forfulgt i årevis, folk si at avisen ikke vil la den starte på nytt igjen – selv etter alle dens botsøvelser i all offentlighet. Journalisten forfølger dem fortsatt. De får ikke fred til å starte på ny. Straff i et kristent samfunn må ha en avgrenset tid. Det har ikke Dagens journalist sans for – i sin jakt etter mer blod og skandale.

En predikant døde nylig – og da skulle alt skandalestoff repeteres i Dagen. Den kristne nestekjærligheten som den store redaktør Arthur Berg ville ha inn i journalistikken for å avpersonalisere og sakliggjøre den, ser ikke avisen ut til å la seg lede av.

Vi blir fortalt om pastorer på kirkekontorene, som stikker av når Dagen ringer, og lar sekretæren si at han ikke er til stede. Avisen skaper en attakk-atmosfære og angrepsvinkel på alt mulig.

Underskudd er galt.

Overskudd er galt.

Å hjelpe andre kristne å overleve er galt.

Dagens forfølgelse av noen av våre største evangelister, Jan Hanvold i Visjon Norge og Svein-Magne Pedersen i Misjonen Jesus Leger, er eksempler på nedrakkings-journalistikken. Den rammer to av dem som når flest mennesker med NTs budskap til frelse og helse. Mye tyder på at en blir påført milliontap på grunn av avisens mistenkeliggjøring.

Norge IDAG kan definitivt slå fast dette som resultat av Dagens skriverier fulle av sludder og sladder.

Hekseprosess og forhåndsdømming er blitt akutt i Dagen etter at en baserte opplag og pressestøtte på klikk på nettavisen. De ble avhengig av at blod flyter hver dag for å holde leserinteressen oppe.

De ble avhengig av at blod flyter hver dag for å holde leserinteressen oppe.

Jo mer klikk-utviklingen i sosiale media, som Habermas beskriver, slår inn i avisene, desto større er faren for at vi får en utvikling som den berømte mediekritiker, Neil Postman, beskriver i boken: «Vi underholder oss til døde».

Vi må tilbake til fakta. Vi må holde oss til kilder som er sikret og verifiserbare og si nei til gapestokk og forhåndsdømming.

Den intellektuelle kritikken av blodtørstig presse er begrunnet utførlig i Postmans bok. Som gammel Dagen-redaktør tror jeg det trengs et kurs for avisens journalister i denne bok.