«Etter nærkontakt med barnevernet i min kommune, er jeg sjokkert og rystet inn til sjelen. Maktmisbruk, arroganse og nedlatenhet og ikke minst total mangel på psykologisk kunnskap og medmenneskelighet, preger denne statlige organisasjonen. Mye og mangt kunne sies om dette, men det skal jeg la være i denne omgang. At kritikken mot barnevernet er et nasjonalt fenomen, har vekket min nysgjerrighet. For kritikken og hendelsene er det samme over hele landet. Hva er fellesnevneren,» skriver  Psykiatrisk sykepleier Berit Hogganvik i et innlegg

Felles for alle barnevernspedagoger er utdannelsen. Her fant jeg svaret. En og samme person har skrevet faglitteratur de siste 40 årene, som har fått lov å dominere utdannelsen. Jeg har bare lest en av bøkene og der fant jeg svar på alle holdningene jeg har møtt i barnevernet; Kort fortalt: Mor er barnets potensielt værste fiende. Fyller hun disse kriteriene er det grunnlag for å ta barna: Dårlig økonomi, vanskelig oppvekst, psykiske plager, religiøs. Det spiller ingen rolle hvordan hun samhandler med barna i dag, for barnevernet tror ikke at «det du ikke selv har fått av dine foreldre, det kan du ikke gi til dine barn». Kunnskap om tilknytning til biologiske foreldre og da spesielt mor er helt fraværende. Det er en forestilling om at fostermor (hvem hun nå enn er) har mindre skadelige følelsesmessig påvirkning enn biologisk mor.

Det har vært store demonstrasjoner i en rekke land mot norsk barnevern

Barnevernet eier ikke kunnskap eller medmenneskelighet i forhold til hva det gjør med et barn og bli revet ut av foreldrenes hender og satt på et vilt fremmed sted uten forvarsel. De tror de gjør barnet en tjeneste og at det er foreldrene som ikke vet sitt eget beste; som er å innse at de er til skade for sine barn. Dette handler ikke om rus, vold eller overgrep, men om følelsesmessige svigninger, slik de fleste mødre har ganske mye av!! I møte med barnevernet ses det på som sykt!! Videre står det i denne «faglitteraturen» at barnevernet klarer å ordne opp i alle saker selv, for samarbeid med BUP og andre psykologer eller psykiatere, skaper bare konflikter. Det er et paranoid menneskesyn som dominerer denne litteraturen; det er en grunnleggende mistillit til alt og alle og til mor som omsorgsperson som preger barnevernet i dag. Dette er blitt innprentet gjennom årtier. Ikke rart vi er der vi er i dag.

Barnevernet har så stor makt i samfunnet at både fylkesmenn, domstoler, barnehager, skoler og helsestasjon legger seg flate for deres avgjørelser. Verre skal det bli; nå skal barnevernspedagoger inn i skolene og barnehagene for å overvåke og angi mistenkelig oppførsel på et tidligere stadium, slik at barna kan tas fra foreldrene i tide. Mange flykter fra Norge i dag, fordi de er redd for barnevernet!!! Norge har et dårlig rykte og det er det god grunn til!! Det har med et menneskesyn å gjøre som ikke er et demokrati verdig! Hvor er kvalitetssikringen på faglitteratur ved våre høyskoler i dag?????? Kan hvem som helst komme inn på arenaen uten noen som helst krav?

Hvorfor er ingen interessert i dette temaet??? Nå må Norge våkne!!!

Psykiatrisk sykepleier Berit Hogganvik