Sinne og skuffelse i sør Israel og mange av de som rømte sine hjem sier de ikke våger flytte tilbake. Vi vil ikke la Hamas garantere vår sikkerhet, sier en lokal Likud-politiker som uttrykker stor frustrasjon med sin statsministers håndtering av krigen

Den israelske statsministerens patetiske håndtering av krigen mot Hamas vil komme til å koste både Netanyahu og Likud svært dyrt og allerede nå har enkelte Likud politikere begynt å distansere seg fra Netanyahu som nå er blitt en belastning for Likud. Mandag offentliggjorde Kanal 2 en meningsmåling som fortalte at støtten til Netanyahu er i fritt fall, og tallenes tale viser helt klart at israelske velgere rett og slett ikke har tillit til sin statsminister. Faktum er at Benyamin Netanyahu og hans sverddrager, forsvarsminister Moshe Ya’alon har gjennomført krigen på en lite tilfredsstillende måte, og for velgerne fremstår Netanyahu som en vinglete løgner som høytidelig lovet israelerne dette: «Ingen våpenhvile så lenge Israel er under angrep!»  -Faktum er at han på tross av dette aksepterte en våpenhvile midt i et rakett og granatregn som drepte to israelere i Eshkol og skadde sju.

Det er duket for nye katastrofe-meningsmålinger for en dyster og gråsprengt israelsk statsminister som har ledet sin nasjon til nederlag i nok en konflikt med Iran-støttede terrormilitser enten i Libanon eller på Gazastripen. I 2006 iverksatte tidligere statsminister Ehud Olmert en juli-krig mot Hizbollah i Libanon som best kan sies å ha endt i uavgjort. Begge parter påropte seg seier, men for Israel må det ha vært en seier med bismak siden Hizbollah nå utgjør en maktfaktor både i Libanon og Syria hvor de har stilt seg på Bashar Assads side. To og et halvt år senere, ved juletider i 2008 iverksatte Olmert nok et militært eventyr som endte i fiasko og en prematur våpenhvile som gjorde at Hamas kunne pårope seg seier. Etter tre uker med intense kamper måtte Olmert beordre retrett og etterlot et noe såret, men ikke utslått Hamas. Den 31 mars 2009 gikk Olmert av og overlot roret til den Netanyahu som hadde gått til valg på løfter om sikkerhet, -og å stanse Iran fra å utvikle atomvåpen.

Historien gjentar seg

Etter omfattende palestinske rakettangrep fant statsminister Netanyahu i november 2012 at det var nødvendig å gjøre noe  med de stadige rakettangrepene fra Gaza og iverksatte en liten krig som ble gitt navnet «Operasjon Pillar of Defence». Denne krigen varte i 22 dager og etter omfattende bombing endte krigen «uavgjort» i den grad at begge parter utropte seg til seiersherrer. Hamas beholdt makten over Gaza og Netanyahu som blåste retrett med uforrettet sak kunne delvis si at «IDF hadde gjenopprettet sin avskrekkelse». Hamas på sin side feiret «seieren» med å slikke sår samt å bygge opp våpenlagre og militær kapasitet til neste runde. Deretter fulgte en 17 måneder lang periode med «lull» som for Hamas betyr en lavterskel-konflikt med sporadiske rakettangrep og begrensede israelske gjengjeldelser. I likhet med statsminister Olmerts eventyr i 2008/2009 hadde ikke Netanyahu oppnådd noe varig med sin «minikrig» og Hamas fortsatte å ruste opp til neste runde som ble utløst av kidnappingen og drapene på tre jødiske tenåringer. Tidlig i juli iverksatte den israelske statsministeren sin «Operasjon Protective Edge» og var tydelig på at målet var å bringe fred til det sørlige Israel, demilitarisere Gaza og senest søndag var statsministeren klar på at «Israel ville ikke inngå noen våpenhvile så lenge landet var under angrep.» 36 timer senere, tirsdag kveld, -fikk israelske velgere se at statsministeren hadde bløffet dem nok en gang.

Hamas har kontrollert krigens gang

Mandag kunne media fortelle at en meningsmåling utført nylig viste et massivt fall i statsminister Netanyahu’s personlige popularitet og oppslutning. Flere meningsmålinger som ble offentliggjort mandag viser et klart fall i støtten til den israelske statsministeren. Meningsmålingene som ble gjennomført av Shiluv Millward Brown som er et meningsmåling og markedsføringsselskap ble offentliggjort på kanal 2 viser at oppslutningen om statsminister Netanyahu har falt fra 82 prosent til 38% i løpet av den siste måneden og med 17% de siste fire dager. Omfanget av dennne siste meningsmålingen er ennå ikke kjent og nettsiden til Shiluv Millward Brown har ennå ikke publisert detaljer om målingen. 63 prosent av de spurte i meningsmålingen sier de er uenig i beslutningen om å gjenåpne skolene i sør på grunn av rakettangrepene og 68 prosent sier også at de mener regjeringen har håndtert situasjonen i sør på en lite tilfredsstillende måte.» For Netanyahu som under hele den 50 dager lange krigen har vinglet frem og tilbake og latt Hamas ha den styrende hånd på rattet er de sterke interne reaksjonene på våpenhvilen dårlig nytt. Befolkningen i sør føler seg sviktet, IDF har på tross av sin massive slagkraft ikke lykkes med å gjenopprette det nødvendige «avskrekkelses-momentet» og Hamas har ennå militær kapasitet til å skyte et stort antall granater og raketter inn i Israel.

Våpenhvilen ser ut til å holde

Selv om mange i Israel håper at også denne våpenhvilen vil bli brutt er det mest sannsynlige denne gangen at våpenhvilen holder en periode. Hamas og de andre gruppene som opererer på Gazastripen har blitt påført betydelig tap og en stor andel av deres rakettarsenal er blitt avfyrt mot Israel. Det mest logiske er at Hamas vil bruke tiden fremover på å gjenoppbygge sine våpenlagre, få inn nye og mer avanserte raketter og bygge opp igjen de forsvarsverk som er blitt ødelagt. Selv om Hamas har fått betydelig juling vil gruppen komme sterkere tilbake igjen og det store spørsmålet vil være om Israel da vil ha en leder som har mot nok til å fullføre oppgaven der Netanyahu feilet.

Splittet israelsk regjering og svekket statsminister

Den israelske regjeringen er dypt splittet over denne våpenhvilen og usikkerheten hvorvidt Netanyahu ville få gjennomslag for deg gjorde at statsministeren ikke en gang våget å be sikkerhetskabinettet stemme over den. De andre ministerne i sikkerhetskabinettet ble kun telefonisk informert om at Netanyahu hadde sagt ja til våpenhvilen og Naftali Bennett krevde tirsdag at kabinettet måtte få stemme over forslaget. Kabinettet er delt på midten og høyresiden er uttalt i mot avtalen. Allerede før krigen viste koalisjonen tegn på slitasje og partnerskapet mellom Netanyahu’s Likud og Liebermans Yisrael Beitenu ble oppløst tidligere i vår og det interne samarbeidsklimaet blir neppe bedre etter at Netanyahu i realiteten skjøv koalisjonspartnerne ut på sidelinjen. Og selv om ingen formelt sier for mye ennå, er det åpenbart at flere innenfor Netanyahu’s koalisjon ser for seg at et nyvalg er betraktelig nærmere nå enn før årets sommerkrig. I befolkningen er det stor misnøye med Netanyahu’s håndtering av krigen og det finnes vel knapt en eneste sjel i Israel som tror at Netanyahu vil være i stand til å møte et atombombeutrustet Iran.(Bildet er fra Netanyahu’s tale i FN hvor han advarte mot den iranske trussel, -en trussel Netanyahu ikke er i stand til å gjøre noe med)  Også i folket er det nå et økende krav om nyvalg og selv mange innenfor Likud mener at Netanyahu snart bør steppe til side.

Spår dårligere meningsmålinger etter våpenhvilen

Ut i fra den generelle misnøyen mange israelske velgere har uttrykt etter tirsdagens krigsnederlag er det grunn til å tro at oppslutningen om Netanyahu kommer til å fortsette å dale i ukene og månedene som ligger fremfor. Krigen har kostet 75 israelere livet, store summer er brukt på en krig Israel ikke vant  og attpåtil har israelerne i dag fått servert bilder og nyhetsoppslag fra Gaza hvor Hamas hylles som vinnere av krigen. Virkeligheten er den at Netanyahu med å kaste inn håndkleet har demonstrert for hele den israelske befolkningen at han egentlig ikke er noe annet enn en kopi av sin forgjenger Ehud Olmert. Faktisk er Netanyahu’s resultat i denne runden langt dårligere enn det Olmert fikk til, fordi det ser ut som Hamas har oppnådd noe denne gang. Etter Olmerts krig ble resultatet status-quo mens denne gangen ser det ut til Hamas kan fortelle befolkningen i Gaza at de har oppnådd reelle lettelser i blokaden, grenseoverganger blir åpnet og man skal på et senere tidspunkt skal forhandle om ytterligere lettelser og opphevelse av blokaden. Hvem har sagt at ikke terrorisme lønner seg? Et annet moment å merke seg er at Hamas med dette har fått en slags legitimitet og anerkjennelse i det videre spillet om Palestina og Jerusalem.

Bør føre til endringer og nyvalg

Det politiske landskapet i Israel er brokete og preget av for mange motstridende interesser. Også innenfor koalisjonen er det store motsetninger siden den favner alt fra ytterste høyre Bennett og Liberman til Tzipi Livni og Yair Lapid som regnes som sentrumspartier. Likud som opprinnelig var et høyreparti er delt mellom en typisk høyreside og en moderat fløy som minner mest om Kadima. Selv om det er umulig å si noe sikkert tror jeg at mange israelere har rett når de sier: «It’s hard for me not to see the collapse of Bibi’s coalition.» Netanyahu’s mange og stupide uttalelser under denne krigen kommer helt åpenbart til å hjemsøke den gråhårede og dystre fremtoningen Netanyahu etterhvert har blitt. Vanlige israelere er lite blide på utviklingens gang, eller som Maxime Lépante med rette spør:  «Netanyahu has said many times in the last days that «Hamas is ISIS, ISIS is Hamas»… and now he accepts a truce with Hamas-ISIS ???»  » Did Bibi commit political suicide?  It’s easy to see the collapse of the coalition,» skriver Michael Redbourn. En annen følger opp og spør om ikke tiden er inne for et mistillitsforslag mot Netanyahu. «TWO dead now… The answer by this government? Ceasefire with, and caving in to, terrorists. I will probably never trust Netanyahu again after this outrageous handling of the war.» skriver גרשם מאַלוּין og får følge av en annen israeler «WOW….BIBI……..I WOULD HAVE NEVER THOUGHT YOU WOULD BE THIS WEAK…i was a fool again{end}  «Bibi, you have just shown us in retsuat aza that you don’t actually care about us. U lost my vote.,» skriver Nick Phillips som setter ord på det mange mener i Israel.

Time for a change
«It is time to offer a vote of no-confidence in the Kennest and then have the other parties re-align under a new leader (Lapid or Bennett) and have Shas and possibly Labor join in for a new government. It is time for a PM who can make difficult decisions. During the last two wars in Gaza, Bibi showed that he does nor play to win,» skriver en frustrert israelsk innbygger fra Ashdod som må belage seg på å leve videre med trusselen om stadige rakettangrep fra Gazastripen.

Blir hånet av motstanderne 

Den feilslåtte israelske militæroperasjonen og ydmykelsen denne har medført for det engang så fryktede IDF har fått Israels fiender til spottende og triumfere: «Congratulations for the success of iron dome since only two Israelis died today from HAMAS barrage. Congratulations for disarming Hamas like bibi promised during the war, congratulations for killing 2000 palestinian +80% are civilians. Congratulations for killing 300-400 militant out of 40000 (less than 1%) Congratulations you can now leave the shelters and the residents of the south can return home since Muhammad Deif agreed for that. Conflagrations for killing the wife and child of Hamas chief Muhammad Deif who is still alive by the way…HaHaHa Congratulations for stopping the missiles since only 186 missile fell today . Congratulations for destroying the tunnels that you dont even now were they are .HaHaHaHa Congratiolations for negotiating with terrorists under the fire. HaHaHaHa  And now the favorite quote of the war: «disarming the Gaza Strip is a goal of the government»