Det er uhyggelige tider i Den norske kirke. To vedtak er fattet i den siste tiden: Og Frikirken og Normisjon ser ut til å bevege seg i samme retning  

1. Ja til vigsel av likekjønnede. 2. Godkjenning av abort som et lovlig tilbud i det norske samfunn. Min gode venn fra ungdommen av, Per Lønning, gikk av som biskop i Borg da abortloven ble vedtatt i 1978. Han ville nedlegge embetet, for å markere hvor kirken stod i abortsaken. (Kanskje han burde latt de andre biskopene fulgt ham?). Jeg tror kirkeministeren, Bjartmar Gjerde, mislikte det. Men kirkens biskoper var dengang enig i en ting: Abort er å drepe et levende menneske,»skriver Jan Pedersen i et innlegg

For et par uker siden var et bispemøte enstemmig i det motsatte syn: Abort er riktig i et samfunn. Altså et kraftig brudd på 1978-vedtaket. Det er uhyggelig at kirkens nåværende biskoper sier ja, der Den norske kirke har sagt nei til abort. Dette går på tvers av Guds Ords lære – og kristendommens kamp for det ufødte barn i 2000 år, fra begynnelsen av. Undertegnede meldte meg ut av Dnk pga vedtaket om vigsel mellom likekjønnede. Nå kom også en ny grunn til at jeg ikke kan være i Dnk: Godkjenning av abort. Det er godt at Per Lønning slapp å oppleve abortvedtaket i bispemøtet nå i 2019. Vi som har samme syn på abort som biskop Lønning, har nå en bekjennelsesplikt i Norge: Protester mot Den norske kirkes vedtak.

Innlegget er skrevet av Jan Pedersen