Kristne ledere står ofte svært utsatt til for hogg fra omgivelsene og samfunnet. Imidlertid er det noen som blir ofre for egne grep, og en av dem er Jean Vanier som ble omtalt som en «levende helgen» av «The Jesuit Review» i et oppslag i forbindelse med Jean Vaniers død i mai 2019. I etterkant av hans dødsfall er det blitt kjent at Vanier skal ha forgrepet seg på en rekke kvinner. Det er en sorgfull og fortvilet Bjørn Olav Hansen som skriver dette på sin egen blogg: «Det er med djup sorg og fortvilelse disse linjene skrivers. Jeg skulle så gjerne ha vært dem foruten, og jeg har kviet meg for å skrive dem. Etter at jeg fikk vite lørdag kveld at Jean Vanier (bildet), grunnleggeren av L’Arche kommuniteten, er anklaget for en hel rekke seksuelle overgrep mor seks kvinner i en årrekke, ble jeg helt satt ut. Først reagerte jeg med vantro. Dette kunne umulig være sant. Så seg det sakre inn over meg, og jeg reagerte med forferdelse,» skriver Bjørn Olav Hansen
Få har betydd så mye for meg i avgjørende år av mitt liv som Jean Vanier. Jeg har også oversatt en rekke artikler og sitater av Vanier til norsk. Nå er dette ubrukelig som åndelig veiledning. Vi kan ikke sitere Jean Vanier lenger. Overgrepene har skjedd mot kvinneligge medarbeidere og nonner. Men Jean Vanier var ikke alene om dette. Også hans åndelige far og inspirator, Thomas Philipe, er anklaget for det samme. De to skal visstnok ha kjent til hverandres overgrep. Pater Philipe skal ha utført sine overgrep etter Maria-åpenbaringer. Allerede i 1956 fordømt av Den romersk katolske kirke for sin seksuelle aktiviteter som han altså rettferdiggjorde med Maria-mystisisme. I en periode på 1950-tallet skal Vanier og Phillipe ha vært medlemmer av en gruppe som praktiserte seksuelle aktiviteter basert på denne Maria-mystisismen.
.jpg)
«I dag er jeg veldig lei meg for å ha videreformidlet tekster av Jean Vanier. Dette kom som et sjokk på meg og veldig mange andre. Midt oppe i sorgen er jeg glad for at arbeidet i L’Arche kommunitetene går videre,» skriver Bjørn Olav Hansen som ikke er den eneste som har latt seg inspirere av Jean Vaniers liv og skrifter. Den overgreps-anklagede religiøse lederen grunnla «Arken» (L’Arche), en internasjonal økumenisk organisasjon, som etablerer fellesskap der mennesker med og uten sinnlige svekkelser lever sammen på kristelig vis. Samtidig grunnla han i 1971 sammen med Marie-Hélène Mathieu grunnlagt den internasjonale forening Tro og Lys. Det er blitt til over 1.600 grupper i 81 land, der mennesker med funksjonshemmelser og deres familier og venner møtes regelmessig til samvær, bønn og fest. Jean Vanier som ble hele 90 år gammel døde i mai 2019. I etterkant av hans død publiserte «The Jesuit Review» en artikkel hvor Jean Vanier ble omtalt som en «levende helgen». Nå, 10 måneder etter hans død er glansbildet falmet og den virkelige sannhet kommet opp i lyset. Vi forstår at mange er i sorg, skuffet og fortvilte over at den avdøde Jean Vanier for alltid har fått sitt ettermæle skjendet fordi han selv tok noen valg som for alltid vil henge med hans ettermæle.
Det er derfor vi trenger å be Herren om gaven til å skille ånder. Så vi kan se hva som bor i ett menneske – se de åndene som binder det. Vi mangler rett og slett profeter og profetiske tjenester – og vi har for «mange» evangelister, hyrder og lærere. Ikke misforstå – vi trenger alle tjenestegavene vi har.
Men min erfaring er at kristne menigheter i dette landet, spesielt i de karismatiske miljøene , ikke vil ha noe med profeten å gjøre, eller de vet ikke hvordan de hjelper sånne som blir frelst inn i menigheten , til å utvikle seg til å bli modne i sin gaver.
Derfor blir det mange «skrivebordsprofeter» av ofte sårede kristne , som har det profetiske over seg – som blir ofte utstøtt, misforstått etc. av sitt sammenheng. Men selv de profetiske tjenestene trenger veiledning fra andre modne kristne, som kan være som hyrde for dem. Men det er sjelden ting fungerer på den måten – og da kan de profetiske gavene bli unøyaktig – for også de trenger helliggjørelse og veiledning, for å komme nærmere Kristus.
Nå har jeg sett så mye rart blant kristne fra jeg ble nyfrelst for over 30 år siden – til nå – at ingenting overrasker meg. Men jeg blir overrasket at menigheten ikke forstår Efeserbrevet 2:20 – at menighetens grunnvoll er bygd på profeten og apostelen (begge har det profetiske i seg), hvor hjørnesteinen er Kristus.
Vi trenger en helliggjørelse og mye dypere undervisning – og vi trenger Guds kraft – for å befri de som sliter med synd ol. Det er få kristne jeg har møtt – som er totalt fri. Det begynner nesten å bli en mangelvare. Men de ser det ikke selv – og mange ser ikke at de på ett eller annet sted på Veien – har mistet synet av Kristus, og lever som frafalne.
Vi trenger virkelig å be – og be om at Gud slipper løs sin Kraft – og mennesker som kan bære det – og som har visdom og forstand til å forstå det. Sånn at Kristi kropp kan bli fri – og mange få mulighet til å vende tilbake til sin første kjærlighet.